54 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Kronikk
etniske ulikhetene ugjenkjennelige og uforståelige,
noe som igjen skaper skeptisisme. Slik forklares
det på NorskDigital læringsarenas side i samfunn.
Innvandrergrupper i Norge
har i stor grad
beholdt sine kulturelle kjennetegn. De fleste har
sine spesielle ritualer, feiring av merkedager og
religion. Samtidig har mange blitt en del av det
norske samfunnet, med deltakelse i kulturelle
feiringer som eksempel 17. mai. Møter mellom
ulike kulturer er likevel ikke konfliktfrie, gjerne
når kulturelle uttrykksformer blir brukt i en
kontekst hvor noen ikke føler seg hjemme. Et
eksempel på det er når den pakistansk-norske
kvinnen går i bunad og hijab. Muslimske kvinner
ønsket hijab til politiuniformen, noe som vakte
stor motstand.
Etnosentrisme og kulturrelativisme
er begreper
som brukes. Etnosentrisme betyr at man vurderer
fremmede skikker og verdier ut fra egen kultur
og verdier. Egne verdier plasseres i sentrum, og
andres vurderes ut fra hvor mye som ligner på
ens egne verdier. Det motsatte er kulturrelati-
visme hvor oppfatningen er at kulturer er relative
og kun kan forstås ut fra seg selv. Ingen av disse
er ønskelige eller mulige. Her blir det viktig med
krysskulturell kommunikasjon, som stiller krav til
innsikt, kunnskaper og empati. Når en har forstått
det som er fremmed og annerledes, kan en mene
noe og eventuelt ta avstand. Også etnosentrikerne
har et poeng, samtidig som den kulturrelativis-
tiske holdningen også er viktig (Eriksen og Sajjad
2006, s. 47).
Vår moderne tid
preges av internasjonalisering.
En tilhører et lokalsamfunn, en nasjonalstat og
et internasjonalt samfunn. Tanken om at majo-
ritetsgrupper og minoritetsgrupper kan leve side
om side og opprettholde sine kulturelle mønstre og
særtrekk, kalles multikulturalisme (Engen og Kul-
brandstad s. 249). Selv ommange land har fine ord
i sine offentlige målsettinger, er tospråklighet og
tokulturell kompetanse bare unntaksvis en kom-
petanse som er uttalt. Assimilering, pluralisme
og integrering er også begreper som blir brukt.
Store norske leksikon definerer pluralisme som:
«mangfold, et samfunn med flere ulike kulturer,
livssyn og levesett». Og den pluralistiske ideolo-
gien fra 1970-tallet var modellen om å innlemme
minoriteter i samfunnet gjennom pluralistisk inte-
grering.
Selv om skolen i Norge
har vært preget av tradi-
sjon for en enhetsskole og nasjonsbygging, har
pluralistisk ideologi hatt betydning. Samene har
etter hvert fått språklige og kulturelle rettigheter,
og overfor minoriteter har man til en viss grad
valgt en pluralistisk integrering. Dette gjenspei-
les i morsmålsundervisningen, som baseres på
å styrke identitetsutvikling og kognitiv vekst.
Likevel legges det i skolen stor vekt på morsmål
som redskap for å lære norsk som fag. Til en viss
grad skinner assimileringstanken igjennom. Ofte
forbindes assimilering innenfor samfunnsviten-
skap som det en minoritet må gi avkall på av sin
etniske identitet, og kulturelt og språklig bli lik
storsamfunnet eller majoritetsbefolkningen.
Integreringstanken vant fram
på 1970-tallet,
og sosial integrering var det overordnede. I dag
forbindes ofte integrering med å innlemme inn-
vandrere i storsamfunnet eller majoritetssamfun-
net. Og det igjen knyttes til økt innvandring på
1970-tallet. Integrering av nye minoriteter har blitt
et politisk mål, hvor den stadig tilbakevendende
debatten dreier seg om hva integrering innebærer
og hvordan det skal foregå.
Dersom en kan si
at kultur er kunnskaper og
ferdigheter som er viktige for å kunne fungere i
et samfunn, er barnehagen og skolen institusjo-
ner som klart driver formidling og overføring av
kultur. Barnehagen og skolen er viktige arenaer
for kulturmøter. Kanskje viktigst i en nasjon. Og
verden over er barnehage og skole ett av statens
viktigste virkemidler for å bidra til fellesskap og
utvikle kulturell samhørighet i en nasjon. Her vil
det være av betydning hva slags skolesystem og
styresett et land har. I norsk skole lærer elevene
norsk rettskrivning, norsk litteraturhistorie, nor-
geshistorien, for å nevne noe. Det er på skolen at
det norske er i fokus; en lærer å bli norsk, ikke
svensk eller tysk (Eriksen og Sajjad 2006, s. 135).
Tidligere
utdannings- og forskningsminister
Kristin Clemet (2001–2005) sa: «Norge er blitt et
flerkulturelt samfunn, og vi har fått en flerkultu-
rell skole». Og på bakgrunn av dette har skolen
fått et mangfold som klart byr på nye muligheter
og utfordringer.
Hva vil det si
at skolen er blitt en flerkulturell
skole? Begrepet flerkulturell skole brukes ofte om
«Integrering av nye
minoriteter har blitt et
politisk mål, hvor den
stadig tilbakevendende
debatten dreier seg om hva
integrering innebærer og
hvordan det skal foregå.»