Yrke nr. 2-2014

52 • YRKE JUNI 2014

Pølser og politikk

I denne spalten vil 4 håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til utdannings- politikk. Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted. Debattantene står fritt i valg av tema, men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg med å fremme sine egne tanker.

OMÅ BRUKE KASSA PÅ RIMI SOMTRUSSELBILDE

Det skorter verken på opplæringskultur eller -struktur i varehandelen. Virke fikk FAFO til å utarbeide rapport om de kjedeskolene. Den viser at internopplæring står svært sterkt, den er tilpasset et mangfold av medarbeidere med ulike forutsetninger, den knytter seg tett til funksjoner og konkrete arbeidsoppgaver og den bygger opp under den enkelte bedrifts verdier og merkevare. Med dette som utgangspunkt inviterte Virke opplæringsansvarlige i de store kjedene for å drøfte hvordan bransjer og skoleverk sam- men skal få unge til å ønske seg en karriere i varehandel. Det ble en energifylt dag der bedriftene beskrev hvordan de rekrutterer og driver opplæring for å møte stadig nye behov. Nå skal vi jobbe videre for sammen å lage forslag til ulike opplæringsmodeller som Røe Isaksen kan bruke når han nå skal “røske opp” i yrkesfagene. Følg med videre! I dag snakker vi om fagfolk og status i samme setning. Vi må «heve statusen» til de mest nyttige menneskene vi har i samfunnet, som sykepleiere, lærere, og fagarbeidere. Hva er det egentlig vi mener? Jeg tror at hver gang man snakker om å heve statusen på noe eller noen, så synker den litt. Jeg tror ikke det er sta- tusen som skal økes, men derimot forståelsen for verdien av godt utført arbeid. Ordet respekt betyr egentlig å se noen en gang til, eller se noen på nytt (re-spectare). Jeg tror vi da vil se at det er ikke statusen til yrkesfagene det er noe galt med. Vi er på ville veier, status er også i dag noe meningsløst og i seg selv unyttig. Yrkesfagene og lærerne som underviser i disse behøver derimot respekt, for sin yrkeskom- petanse og for sin egenart. Respekt!

Hvor mange av oss har falt for fristelsen til å uttrykke noe sånt? Det er en seiglivet myte at “hvem som helst kan få jobb i butikk”. Ja, det er riktig at varehandelen tilbyr deltidsarbeid for mange unge under utdanning. Ja, det er riktig at varehandelen har en åpen rekrutter- ingspolitikk som handler om å gi mulighet for dem som “vil” butikk uavhengig av formelle kvalifikasjoner. Ja, det er riktig at varehande- len er en inkluderende arbeidsplass som tilbyr jobbtrening og praksis for dem som sliter med å få en plass i arbeidslivet. Skulle jo trodd at de fleste sto i giv akt for en sånn næring. Varehandelen er god på veldig mye, men det denne næringen med nesten 400 000 ansatte ikke er så god på, er å overbevise Joakim (15 år) og hans mamma om at varehandelen tilbyr mange utdannings- og karrieremuligheter. Det er kanskje en av grunnene til at salgsfaget ikke regnes som hovedvei inn i handel, verken av ungdommer, foreldre, lærere, rådgivere eller bransjene selv. Underlig, når jeg vokste opp var ”Status” et ord som oftest var negativt ladet. Ordet ble be- nyttet i sammenhenger som ”statusjag”, ”sta- tussymbol”, eller vi snakket om han eller hun som var ”mest opptatt av status”. Jakten på sta- tus ble vel egentlig sett på som noe av det mer meningsløse et menneske kunne bruke livet på, og de som jaget etter status ble sett på med mild overbærenhet, de hadde liksom ikke helt skjønt poenget. På samme tid var det å kunne et yrke, å være faglært, noe solid og godt. Man kunne stole på slike, de var ”Årntli´ folk». Ikke at det var noe galt med akademikerne heller, den gangen. De hadde studert lenge, og visste mye. De var åndsmennesker. Jeg minnes ennå de stramme lærerne på 17. mai, med sine sorte universitetsluer, med dusken støtt festet med sikkerhetsnål på skulderen. RESPEKT FOR YRKESFAGENE

Inger Lise Blyverket Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE

Espen Lynghaug Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse NHO Mat og landbruk