Nordnet Skolen

20 Tradingtips

20 tips om trading

I dette innlegget presenterer jeg en skikkelig godbit. Jeg skal fortelle om resultatet av forskningssamarbeidet mellom det svenske Universitetet i Lund, Nordnet Sverige og bedriften Assessio. Studentene Linnea Collin og Josefine Merlo har forsket på sammenhengen mellom personlighet og spa- ring. Avhandlingen er nettopp ferdigstilt, og det vi nå skal få ta del i er data som ikke engang har kjølnet etter å ha blitt kastet rundt i statistiske modeller. Du var kanskje selv med og tok undersøkelsen som ble publisert online i våres, der du måtte svare på 240 spørsmål om adferden din. Kanskje du ikke deltok. Uansett. La oss gå videre til resultatene! Personlighetstypen som lykkes best på aksjemarkedet Nordnet Nordnetbloggen.no

Personlighetstypen som lykkes best på aksjemarkedet Studiet undersøkte om ulike personlighetstrekk spiller en rolle i hvor stor avkastning du får på aksjeinvesteringene dine. Det ble forsket på, ved hjelp av Assessio, personlighetstrekk som for eksem- pel hvor utadvendt eller ensporet du er. Hvor mye tro har du på egen evne. Eller om du har en tendens til å lytte til råd fra andre, eller gå din egen vei. De koblet i etterkant alt dette opp mot deltagernes Shareville -porteføljer. Og! Undersøkelsen fant ett personlighetstrekk som er ekstra bra å ha for å få god avkastning på aksjene dine. Deltagerne som tror på egen evne til å klare ting, er generelt mer positivt innstilte og selvsikre i anstrengte situasjoner (personlighetstrekket kalles for «Balanse» i studiet) og hadde høyere avkastning på aksjene sine enn andre deltagere. Såpass mye høyere at det var statistisk signifikant, altså en forskjell så markant at det ikke helt tilfeldig har oppstått. Nå tenker kanskje noen av dere at de bare hadde tatt mer risiko i porteføl- jen sin? Derfor undersøkte de også risikojustert avkastning, en verdi de kalte Sharpe-kvoten (etter nobelprisvinner William F. Sharpe). Der fant de også sammenhengen mellom personlighetstrekket Balanse og bedre avkast- ning. De som har en høyere tiltro til seg selv og er flinke til å holde på god selv- tillit selv i stressende situasjoner er mer vellykket i aksjemarkedet. Er de kanskje mer intelligente? Undersøkelsen testet også deltagernes ferdigheter rundt problemløsning, for å få en oversikt over deres generelle intelligens. Er det kanskje sånn at de som er mer intelligente også har mer av personlighetstrekket Balanse og at det er derfor de lykkes bedre? Nja. Studien viser at dette personlighetstrekket har en betydelse på avkast- ningen uavhengig av intelligens. Du trenger derfor ikke være et geni for å Nemlig det å tro på deg selv. Tro på deg selv for å lykkes

lykkes med aksjer (gla’-nyhet for alle oss middelmådige). En studie med et tverrvitenskapelig perspektiv som dette (at den kombine- rer flere vitenskaper med hverandre) er kun mulig gjennom godt samar- beid. I dette tilfellet mellom Universitetet i Lund, Assessio og Nordnet med deres plattform Shareville. Og ikke minst takket være alle som deltok i undersøkelsen. Takket være dere kan alle lære seg mer om hva som kreves for å lykkes med aksjespa- ringen. Jeg håper vi får se mer av slike arbeid fremover. Neste uke skal jeg dele noen boktips i forkant av julegavesesongen. Balanserte hilsener Elin Helander Følg mer på Twitter @elinhelander for flere oppdateringer innenfor områ- der som adferdsøkonomi, kognisjonsvitenskap og oppdateringer om nye blogginnlegg.

Nordnet

Et grunnleggende spørsmål før vi starter Først av alt vil jeg stille deg spørsmålet: er du sikker på at du ønsker å lære om trading? Trading kan gjøre deg rik , og en tilværelse som trader sees på av mange som det ultimate eksemplet på rendyrket personlig frihet. Dette er sant, men det er også sant at det er et ytterst fåtall av de som prøver seg som tradere som faktisk ender opp med å kunne leve av det. Dette fordi trading rett og slett er et fag. Du må regne med at det tar like lang tid å lære seg som om du skulle blitt lege eller advokat. Du blir heller aldri ferdig utlært, da markeder og teknologi hele tiden endrer seg og en trader må endre seg med de. Trading kan du velge å se på som en aktivitet som gir spenning og underholdning, men må i så fall være klar over at underholdning og spenning normalt er noe du betaler for og ikke noe du får betalt for. Slik er det også med de fleste som prøver seg på trading. De taper penger, eller tjener mindre enn det de ville gjort ved å sette pengene i et indeksfond. Statistikken sier så. Men slik er det ikke for alle. Det finnes mange som tjener gode penger på å ta noen godt utvalgte spekulative veddemål som «krydder» i en ellers langsiktig portefølje. Det finnes også de som trader på fulltid og rett og slett har det som jobb. Dette kan virke attraktivt for mange, men du bør vite at du i så fall må ha samme mentale fokus og legge like stor innsats i det som du må om du skal lykkes på andre svært konkurranseutsatte arenaer, som eksempelvis toppidrett. Følger du denne e-post-serien vil det ikke gjøre deg til en trader, men gi en kort innføring i hvilke temaer du må jobbe med, og hvordan du må tenke. De korte tipsene i denne serien kan forhåpentligvis bidra til at flere av de som ønsker å prøve seg på dette får mer realistiske forutsetninger, og dermed raskere kan velge å hoppe av, eller gi tradingen den innsatsen som er nødvendig for å skape suksess.

Om jeg skremmer bort 90 % fra å prøve, men at de 10 % siste får en raskere utvikling på veien til å bli profitable tradere så vil jeg anse det som positivt. I en tilværelse som trader vil du til å begynne med lære mye om teknikk og om hvordan markedet fungerer. Etter hvert vil du lære mer om deg selv og din egen psyke. Er du klar? Les mer om hvilke personlighetstyper som gjør det best i aksjemarkedet.

Lenge før du gjennomfører den første handelen bør du sette deg nøye inn i hva alle begrepene innenfor verdipapir og trading betyr. Eksempelvis, vær helt sikker på at du vet:• Hva er en aksje?•...

Lær deg mer om trading Part 3 out of 20

Første punkt i trading: lær å kjenne instrumentene og begrepene Lenge før du gjennomfører den første handelen bør du sette deg nøye inn i hva alle begrepene innenfor verdipapir og trading betyr. Eksempelvis, vær helt sikker på at du vet: • Hva er en aksje? • Hvor og når handles den? • Hvordan handles aksjen? • Hva må på plass for å handle den? • (Eksempelvis type konto, belåningsavtaler, short-handelsavtaler, derivatavtaler etc.) • Hvordan ser et ordrebilde ut? (Hva er spread?) Denne listen er ikke uttømmende. Du må være sikker på at du har alt du trenger på plass før du begynner å se etter trading-muligheter. Se videoer for å komme i gang med dette hos Nordnet . Next lesson will be about "Lær å kjenne relevante markeder og verdipapirer - Fundamentalt

Hvis du skal handle en aksje er det en stor fordel å i det minste ha en viss innsikt i de fundamentale faktorene som påvirker aksjeprisingen. Dette er spesielt viktig for å kunne tolke nyhetsstrømm... Lær deg mer om trading Part 4 out of 20 Lær å kjenne relevante markeder og verdipapirer - Fundamentalt Hvis du skal handle en aksje er det en stor fordel å i det minste ha en viss innsikt i de fundamentale faktorene som påvirker aksjeprisingen. Dette er spesielt viktig for å kunne tolke nyhetsstrømmen i markedet og vite hva de «store pengene» (ofte Fondsforvalterne) ser etter. Eksempelvis: • Er aksjen avhengig av utviklingen i en råvare? (Olje/Aluminium etc.) • Er selskapet tungt belånt? Hvordan slår endring i rentenivået ut? • Hvem er de store eierne av selskapet? • Hvilke selskap er sammenlignbare («peers») eller konkurrenter i samme marked? • Hva er det generelle «temaet» i denne sektoren akkurat nå? • Hva er prisingen på selskapet i forhold til prisingen i sektoren? • Er utbyttepolitikken viktig for selskapets investorer? Dersom du ikke har noen oversikt over noen av disse faktorene må du i det minste være klar over at du stiller med mye svakere kort enn de fleste andre som handler aksjen. Er det noen fordel? Ville du spilt poker med sparepengene dine om du visste at alle de andre spillerne rundt bordet hadde bedre kort enn deg? Lekse: Sett deg inn i fundamental analyse, og sørg for at du kan si noe om hvert enkelt av de punktene som er på listen over for de aksjene du har tenkt å handle. Se Markedspuls der jeg ser på sammenhengen mellom teknisk og fundamental analyse .

Første punkt her er hvilken børs/marked handles aksjen på. Enkelte aksjer handles bare på Oslo Børs, men noen handles på flere markedsplasser. For aksjer som f.eks. også handles i New York er det v... Lær deg mer om trading Part 5 out of 20 Lær å kjenne selve aksjen du skal handle Første punkt her er hvilken børs/marked handles aksjen på. Enkelte aksjer handles bare på Oslo Børs, men noen handles på flere markedsplasser. For aksjer som f.eks. også handles i New York er det viktig å ha et øye på om det har skjedd noe spesielt i handelssesjonen der i forkant av åpning i Oslo (f.eks. stort volum, innsidekjøp etc.) Det er også viktig å ha en formening om hvem som typisk eier og handler aksjen. Har aksjen et stort innslag av utlendinger, og er den på radaren til forvalterne i London og New York? Eller er aksjen dominert av en stor norsk eller mange små norske småinvestorer? Dette fører ofte til veldig forskjellig oppførsel, og har betydning for din risiko og hva du bør følge med på av øvrige faktorer. Eksempelvis vil aksjer som RCL ofte endre oppførsel i 14-tiden på dagen da amerikanerne kommer på jobb. Handelen i aksjen domineres av US- investorer, og aksjen er snart på vei til å bli avnotert på Oslo Børs. Lekse: Se over alle aksjeposisjonene dine. Har du en grovoversikt over hvem som eier og handler i aksjen. Hvem er «markedet» for dette verdipapiret?

Hvordan ta posisjoner i aksjen Om du har sett et attraktivt oppsett i en aksje* er neste skritt å finne ut hvordan du best skal ta en posisjon. Starten for de fleste er å være i aksjen direkte ved å kjøpe den (gå long) eller ved å låne og selge den (gå short)**. I særlig de mest omsatte aksjene, samt i indekser og råvarer er det imidlertid ofte mulig å ta posisjoner på en rekke andre måter. I hovedsak kan dette deles inn i: 1) Bull- og bear-produkter. Dette er gearede ETPer)***. 2) Standardiserte derivater – Kjøps- og salgsopsjoner, samt indeksfutures. Slike handles på hovedindeksene i ulike markeder, samt aksjene som inngår i disse. Proffer i markedet er blant de som handler mest i slike. 3) Tradingprodukter, f.eks. warranter og minifutures. Dette er produkter som ofte er satt sammen av standard derivater på en måte som gjør de mer tilgjengelig for mindre tradere. Utvalget her er bredt og mulighetene store, men det oppfordres sterkt til å skaffe deg god kunnskap om disse instrumentene før du handler de. Det er altså slett ikke sikkert at det er best eller billigst å ta posisjoner i selve aksjen. Ofte kan produkter som de nevnt over gi deg samme eksponering til lavere pris, lavere risk eller ved å kunne binde mye mindre kapital. Eksempel: La oss si du er negativ til Statoil på 140 kroner og ønsker å shorte den med 5-6 % stop-loss. Et valg er da å låne 1000 aksjer, shorte den og sette stopp. Du har da en posisjon på -140.000, betaler kurtasje på en handel på 140.000, og i tillegg 400 i etableringsgebyr samt pådrar deg negativ lånerente. Risiko gjennom stop-loss er 7000 (5 %) og en inndekking vil gi ny kurtasje på kjøpet. Oppsiden din er lineær med fallet i aksjen. Faller STL 10 % tjener du 10 %. Alternativt kunne du i denne handlet en minifuture kalt «Unlimited Turbo Short» med bortfallsnivå likt det du ville hatt som stopp på short- posisjonen. Det finnes en kontrakt som heter B SHRTSTL U CZK som har bortfallsnivå 146,46 (ved dette nivået går altså denne minifuturen i null). Denne koster nå ca. 7 kroner. Ved å kjøpe 1000 sånne har du faktisk samme posisjon som over, men du «kjøper» på en måte bare stop-loss’en. Du betaler kurtasjen av selve handelen på 7000 kroner, og slipper gebyr for lån av aksjen. Stiger STL 5 % går posisjonen din i null. Faller Statoil vil du grovt sett tjene 1 krone for hver krone den faller. Det vil si samme oppside i

kroner som på en short-posisjon, men ved å bruke kun 7/140 = 5 % av kapitalen. Dette er styrken i gearing og kan muliggjøre at du kan ta langt flere posisjoner. Lekse: Har du sjekket om det handles derivat eller tradingprodukter på aksjer du er interessert i? Du finner oversikt over dette under kursoppslaget inne på Nordnet, eller på en liste inne på web under området Aksjer . PS: Husk å sjekke også andre valutaer enn NOK. Det finnes et mye større utvalg tradingprodukter i spesielt SEK og EUR. –– *Hva som er et attraktivt oppsett kommer vi tilbake til senere. ** Mer om shorting i morgendagens e-post. *** ETP = Exchange Traded Product. Omfatter både Fond (ETF) og Notes (ETN).

Litt spesifikt om shorting av aksjer Shorting av aksjer gjøres for å spekulere i kursfall. For å i det hele tatt kunne shorte kreves at du har shortavtale og belåningsavtale (frempantsettelsesavtale) på plass, samt sikret seg innlån av aksjen. Det koster ikke mer enn vanlig kurtasje å shorte intradag. Hvis du sitter med slike posisjoner over natten må du imidlertid betale et gebyr for etablering av aksjelån (for tiden 400), og du må betale en rente til den som låner ut aksjen. Hvor høy denne renten er kommer som oftest an på hvor store svingninger det er i verdipapiret, og hvor lett det er å få lånt. Ofte kan du oppleve svært høye rentekostnader ved å låne papirer som svinger ekstremt mye, og det kan også være vanskelig (av og til umulig) å få lånt slike aksjer. Husk at renten som løper er en årlig rente på f.eks. 6 %. Sitter du short kun noen få dager blir denne kostnaden neglisjerbar. Husk at shorting av aksjer krever ekstra aktsomhet med hensyn til risikokontroll. En aksje kan bare falle 100 %, men den kan stige flere 100 %. En aksje får du betalt for å eie (utbytte), mens en short-posisjon må du betale for å ha. Pass derfor på å ha passende posisjonsstørrelse, vær relativt kortsiktig og ha god risikokontroll. Vær også forsiktig med (dvs. unngå) shorting av aksjer som kan være oppkjøpskandidater, eller der det kan være økt risiko for ekstreme positive hendelser. For mer informasjon om shorthandel kan du se Markedspuls om shorting og valuta .

Når skal du kjøpe og selge? Generelt Dette er det evige spørsmål, og mange tror at nøkkelen til suksess ligger i å finne svaret, og noen tror at f.eks. aksjemeglerne, forvaltere eller økonomer sitter på en fasit. Dette er feil. Faktum er at kun deler av nøkkelen til suksess for en trader ligger her. Viktigst for en trader er det som kalles god risikokontroll og «money management», samt det å generelt ha disiplin, fokus på prosessen og stayer-evne. Mer om dette siden. Men selvsagt er det viktig å ha et meget bevisst forhold til både hva du skal ta posisjon i, hvordan du best tar en posisjon*, samt når du skal ta posisjonen. Timing er viktig, og mange er opptatt av å ha en høy treffprosent. Noen tror allikevel de skal ha 100 % treffprosent, og at det bare er å «vente lenge nok» så går posisjonen i pluss. Slike blir ikke gamle eller rike i trading. Markedet skylder deg ingenting. Det husker ikke (og bryr seg ikke om) hvor du har tatt posisjoner, og om du ikke har respekt for markedet kommer du til å måtte betale for det. Et kjent sitat fra trader-legenden Ed Seykota er: There are old traders and bold traders, but very few old, bold traders. Her er flere sitater fra Seykota . ––– *ref pkt 6, tidligere nevnt

Når skal du kjøpe og selge? Et svært sentralt spørsmål. Jeg vil si at det er markedets oppførsel som må avgjøre dette. Du må se etter signaler som passer til den tidshorisonten du trader i*, og handle konsistent i tråd med disse signalene. Vit at indekser og aksjer enten går i trend eller i range (svinger frem og tilbake mellom nivåer). Innenfor dette kan du igjen se en masse forskjellige tekniske formasjoner** som kan si noe om balansen i tilbud og etterspørsel etter aksjen. Mange deler også markedets oppførsel inn i fasene akkumulering , opptrend , distribusjon og nedtrend . Hvilken fase befinner markedet seg i? Hvor befinner aksjen seg? Dette må du ha et forhold til som trader. Typiske oppsett en trader kan se etter for å gå inn i posisjoner er foruten nyheter som bringer ny fundamental informasjon (er kursdrivende), en rekke tekniske oppsett som trading range, break-outs, falske break-outs, reverseringer, nyhetsstories, teknisk støtte eller motstand, korreksjon til trendlinje, trendbrudd, tekniske topp- eller bunnformasjoner etc. Du kan også handle på kvantitative/statistiske utslag på kursen eller på indikatorer (f.eks. glidende gjennomsnitt), eller kombinasjoner av disse. I tillegg fins det av og til statistiske arbitrasjemuligheter eksempelvis ved at aksjer handles i flere markeder, men i dag har computerhandel stort sett fjernet alle disse. Hovedpoenget i denne lille oppramsingen er at du må være bevisst hva du handler , og hvorfor du går inn i en posisjon akkurat der. Du må ha en bevisst prosess for å velge ut hvilke situasjoner du går inn i. Lekse: Tenk deg at du på fornuftig vis skulle kunnet forklart noen andre hvorfor du går inn akkurat der og da i den posisjonen du velger. Forklar hva du ser av sannsynlig potensial, og hva din stop-loss/risikotoleranse er. Tenk gjerne også gjennom hvordan du skulle formulert en slik strategi dersom du skulle programmert en computer til å utføre den for deg. --- *Mer om dette snart ** Å gå i dybden på dette blir utenfor formålet til denne serien. Å lese bøker om teknisk analyse anbefales. Om du ikke vet hva støtte- og motstandsnivåer er, eller kjenner til en del av de vanligste tekniske formasjonene, kommer du til å ha en stor ulempe i forhold til andre aktører i markedet.

Tidshorisont for trading Med tidshorisont menes her hvor lenge du vanligvis holder (eller planlegger å holde) posisjonene. I den ene enden av skalaen ligger her de såkalte Marketmakerne (som stiller både kjøps- og salgskurser hele tiden og tjener på spreaden), mens det i den andre enden av skalaen kalles «swing- trading» eller posisjons-trading. Med dette menes posisjoner som holdes gjennom et helt «drag» av gangen i en aksje (en swing). Dette varer fra noen dager til noen uker. Men det kan også være posisjoner som holdes mye lenger, f.eks. gjennom flere små korreksjoner i en opptrend inntil trenden en dag er definitivt slutt, eller aksjen/råvaren/futuren gir andre salgssignaler. Mellom disse befinner de klassiske day-traderne seg. I sin reneste form starter disse dagen med kun kontanter og avslutter dagen med det samme, men handler med store volumer gjennom dagen. Noen velger også å holde enkelte (som regel mindre) posisjoner i flere dager i tillegg. Over en trading-karriere kan du erfare at du bytter tidshorisont, eller endrer seg etter hvert som markedsforholdene endrer seg. Det går også an å ha en portefølje for mer langsiktige poster, som du f.eks. også handler derivater på, samtidig som du driver med day-trading. Poenget er at du må være bevisst hvilken tidshorisont du jobber innenfor. Dette har betydning for hvilke signaler du ser etter, hvordan du fordeler kapitalen sin, hvordan du finansierer deg etc. Lekse: Hvor lenge pleier du vanligvis å sitte i posisjonene du tar? Sett gjerne opp andre statistiske mål for dette også, slik som median og minste/lengste. Dette er viktige parametere, som vil gi deg økt innsikt.

Nøkkelen til suksess Mens det å finne hvilke posisjoner du skal gå inn i er det folk flest tror er nøkkelen til suksess (det er derfor det er god etterspørsel etter å få råd/aksjetips), så er det faktisk risiko- og kapitalstyring som er nøkkelen til å lykkes som trader. Jeg skriver det en gang til: Det er risiko- og kapitalstyring som er nøkkelen til å lykkes som trader. Grunnen til dette er at du uten god styring på dette området før eller senere (som oftest før) kommer til å blåse alle pengene dine, og uten penger kan du ikke trade. Kapitalstyringen går på hvor mye kapital du tilordner/investerer i hver enkel posisjon du tar. Risikostyring omhandler hvordan du følger opp de aktive posisjonene du har. Jeg går gjennom dette i de følgende punktene, men først litt om en uvanlig type stop-loss: Totalt dagstap stopp. Lekse: Har du en god plan for risiko og kapitalstyring?

Totalt dagstap stop-loss Dette er et interessant konsept som benyttes i enkelte firmaer som har day- trading som virksomhet, såkalte prop-shops. Dette er faktisk så vanlig der at det i mange tilfeller er innbakt i programvaren de benytter. I og med at dette er firmaer som har dette som forretningsmodell kan du åpenbart lære noe av det. Totalt dagstap stopp er: En grense for hvor mye du kan tape av totalkapitalen din på en dag før du blir sperret, og ikke får handle mer den dagen. Denne stoppen behøver ikke være veldig høy for profesjonelle tradere, da meningen er å luke ut de dagene der du har en dårlig dag, eller der du leser markedet helt feil. Jeg har hørt eksempler der dagsstoppen er definert som 50 % av din gjennomsnittlige dagsprofitt. Dette betyr at dersom du over en periode hadde en gjennomsnittlig dagsprofitt på 5000 ville du gått i dagsstopp dersom du tapte 2500. Når du når dagsstoppen må du slutte å handle den dagen, eller du må fatte tiltak for aktivt å åpne tilgangen til handel igjen. I prop-shoppene er det en overordnet som i tilfelle gir slik tilgang til traderne. Dette kan virke som en fremmed tanke på mange aspirerende tradere, men den er ikke så dum. De største tapene kommer gjerne dager der du kommer skjevt ut og begynner å gjøre feil. Desperat handel for å rette opp tap, handle for stort, sitte for lenge feil vei, doble i tapere, etc. En dagsstopp tvinger deg til å slutte, og du kan komme tilbake neste dag med et friskt hode OG mesteparten av kapitalen din i behold. Lekse: Tenk gjennom dette. Hvor mye av din kapital er du villig til å risikere på en dårlig dag?

Kapitalstyring: Fordeling av din trading- kapital På dette området er det ikke noen fasit, men det finnes tommelfingerregler som kan være greit å forholde seg til. Det første er å reflektere over antall poster du har i markedet. Da jeg for lenge siden jobbet i et firma som tilbød Aktiv Forvaltning i enkeltaksjer var standardporteføljen der på 10 aksjer med 10 % av kapitalen i hver aksje. For en som driver med posisjons-trading (dvs. har mange posisjoner i markedet og sitter i dagevis, ukevis) kan dette være en fornuftig tilnærming. Ha 10-20 ulike og ukorrelerte (dvs. som ikke svinger i takt/er avhengig av samme faktorer) poster, og du har grundig begrenset risikoen i porteføljen din. Dette er den klassiske fremgangsmåten for stockpickers, og kanskje hva de fleste forbinder med porteføljestyring. Legger du til muligheten for å gå short, handle derivater, råvarer og valuta og du har en grei beskrivelse av hvordan de klassiske hedgefondene opererer. En ren day-trader kan ha langt færre poster i markedet enn dette, i enkelte tilfeller bare 1. En slik trader må være mer selektiv med hvilke poster han eller hun sitter i, og de må følges tett opp. Mange day-tradere går i praksis ikke bort fra skjermen dersom de har aktive poster i markedet, i alle fall ikke uten å legge inn en stop-loss på den aktive posisjonen. Mer om dette i neste punkt. Lekse: Tenk igjennom hvordan du best kan fordele trading-kapitalen din på en måte som passer handelsmønsteret ditt, og som samtidig ivaretar en god risikokontroll. Har du laget en modell? Det bør du gjøre.

Risikostyringsparameter nummer 1: Stop-loss En kilde til forvirring for noen er at stop-loss både er en handelsstrategi, og et ordreparameter. I noen markeder og handelssystemer kan du altså legge inn en ordretype som heter «stop-loss». Det er imidlertid stop-loss som strategi det er relevant å snakke om. Ordretypen er kun en måte å automatisere dette på. Mange ganger har jeg opplevd at kunder ikke vil ta stop-loss fordi de syns det er ubehagelig å realisere et tap, og det er enda mer ubehagelig dersom du ser aksjen svinge rett opp igjen etterpå. Vær klar over at dette er en type psykologi du må bekjempe om du skal bli en god trader. Faktisk om du skal bli trader i det hele tatt. Tvert om bør du tenke at en av de svært store fordelene ved likvide og velfungerende markeder for handel i verdipapirer er at kostnaden ved å ombestemme seg er liten . Om du ikke har uhåndterlig store poster er det raskt og enkelt å både kjøpe og selge aksjer. Benytt deg av denne muligheten. Skulle bildet endre seg slik at oppsettet igjen ser riktig ut for å være i aksjen så gå på igjen. I mellomtiden har du redusert risikoen din og eliminert muligheten for akselererende tap. De mest profesjonelle trading-miljøene som finnes er såkalte prop-shops (propietary trading = handel på selskapets bok), som ansetter og trener dyktige tradere. Traderne får tilgang til utstyr og handler sin allokerte del av selskapets kapital. Lønnen er en bit av fortjenesten. De av disse som ikke bruker stop-loss slik de er trent opp til får sparken . Selskapene er rett og slett ikke villige til å ta denne risikoen, og ønsker å ha statistikken og sannsynlighetene på sin side. De som ikke kan og vil styre risiko knyttet til sin kapital må ut. Som aspirerende trader må du lære av dette. Å lære trading uten å ha aktiv bruk av stop-loss er som å lære boksing der du bare lærer å slå og ikke å blokkere. Det blir korte kamper. PS: Mange tradere bruker også konseptet «tidsstopp». Det vil si at dersom en posisjon ikke utvikler seg som antatt innen en viss tid så går du bare ut av den. Intet poeng i å binde kapital i noe som ikke blir som antatt, selv om stop-loss heller ikke har gått. Lekse: Har du satt stop-loss på alle posisjonene dine, eller overvåker du de på annen måte og har et aktivt forhold til hva som skal skje for at du tar de ut? Øv deg på å sette stopper på forhånd ved nivåer du ser allerede før du går inn i posisjonen.

Risk/reward – ditt avgjørende parameter for hver enkelt posisjon Jeg har i e-post nummer 8, 9 og 10 omtalt hvordan du gjennom ulike metoder finner interessante situasjoner der du ønsker å ta en posisjon. Ser du etter en slik situasjon må du også ha et realistisk forhold til hva som er potensialet i den bevegelsen du ser som sannsynlig. Er du f.eks. day-trader og ser på Statoil må du vite at den har en ATR (average true range) på ca. 4 kroner. Om det har kommet dårlige nyheter og aksjen allerede har falt 3 kroner kan man si at mye av fallpotensialet den dagen allerede er tatt ut. Potensiell/sannsynlig bevegelse delt på avstand til nivået hvor det er naturlig å sette stop-loss (se e-post 14) gir den såkalte risk/reward ratioen. Om denne er god eller ikke bør være avgjørende for hver enkelt posisjon du velger å ta. La oss f.eks. si at det kommer dårlig nytt i STL og det gikk mye volum rundt 142 dagen før. Aksjen åpner 141 og du vet den har en ATR på 4. Du shorter åpningen med 138 som kursmål. Stop-loss setter du til 142. Denne posisjonen har en initial risk/reward ratio på 3/1=3. Mange bøker om trading angir at risk/reward ratio bør være større enn 3 og noen trading-hus har også 5 som måltall (men dette betyr som regel at de har ekstremt tette stopper). Det fins også tradere som opererer med mer liberale risk/reward ratioer (helt ned mot 1), men det kan kun gjøres dersom du har en modell med ekstremt stor treffprosent. Jeg vil si at aspirerende tradere bør rangere sine planlagte posisjoner etter risk/reward og kun ta de beste til å begynne med. Det er også viktig å vite at risk/reward er et forhold som utvikler seg over tid når du er inne i posisjonen. Har du eksempelvis shortet STL som nevnt over og den har falt til 139 vil du ha 3 kroner opp til stoppen din, og kun 1 ned til kursmålet. Det er dårlig risk/reward. Løsning : skaler ut av posisjonen slik at du realiserer litt profitt og/eller flytt stopp-loss betydelig nærmere der aksjen nå handles. F.eks. 138,50 i dette tilfellet. Som trader er du en proff gambler - tenk som en Syns du risk/reward-betraktninger høres ukjent ut bør du absolutt sette deg inn i dette. Det er ikke annet enn statistikk, og svært sammenlignbart med hvordan eksempelvis profesjonelle pokerspillere tenker. De får en hånd med kort og ser umiddelbart om det er god nok sannsynlighet for å vinne til at de skal spille hånden. Om ikke kaster de seg - De tar stop-loss. Lekse: Sett opp risk/reward ratio på alle posisjoner du har på blokka før trading- dagen starter. Ranger de og ta kun de beste. Juster stop-loss etter hvert som kursene justerer seg.

Før en trading-logg For å lære noe av tradingen din og for å kunne forbedre den må du føre en trading-logg. Før inn hvorfor du tar en posisjon (hva slags oppsett, f.eks. momentum-trade, break-out fra konsolidering, ATR intradag reversering etc). Før inn antatt potensial og stop-lossen din. Kalkuler risk/reward ratio. Før så inn hvor du kom inn, hvor du evt. økte størrelsen, hvor du reduserte og hvor du gikk ut. Før så inn kostnader (kurtasje etc.). Når du har dette i Excel vil du kunne se hva du må jobbe med. Hvilke parametere som må endres for å øke inntjeningen. Dette kan høres kjedelig ut men er faktisk ikke det. Se på det som et regnskap i en bedrift. Hvor tjener du penger? Hvor taper du penger? Hvor binder du mye kapital til liten avkastning? Hva er kostnadene dine? Å ha innsikt i dette er helt nødvendig for å kunne forbedre deg. Trading er en business. Det går an å leve av det, men da må du behandle det som en business også. En linje i en slik logg skal ikke ta mer enn noen sekunder å føre inn. Selve vurderingen av loggen er ikke noe du behøver å gjøre hver dag, men minimum månedlig. Du bør være klar over at de beste traderne hos prop- husene i USA videofilmer seg selv og ser gjennom loggen etter børsslutt hver dag. Noen sammen med en coach. Det er slike folk du konkurrer mot. Dette er toppidrett. Lekse: Sett opp en trading-logg med de parameterne som er nevnt over, og annet du mener er interessant. Du kan f.eks. gi de ulike oppsettene dine nummer eller koder slik at de er lettere å føre inn.

Bedring av treffprosent En trader bruker altså metoder for å finne interessante situasjoner, ser etter naturlige kursmål og relevante stop-loss nivåer. Summerer dette opp i risk/reward ratio og tar kun de posisjonene som har de beste oddsene. Så tar han eller hun en passende posisjon i forhold til sine regler for kapital- og risikostyring, og følger opp posten med justering av stop-loss og skalering inn og ut av posisjonen inntil den er avsluttet. Du vil finne disse betraktningene igjen i trading-loggen, og uten en logg vet du heller ikke hva du må jobbe med å forbedre. Gode tradere jobber hele tiden med å forbedre treffprosenten sin. Hvor mange av de «casene» du ser har du hatt «rett i»? Vit her at en treffprosent på f.eks. 60 eller 70 % er meget bra. Ingen treffer på 100 %. Det er som i all annen konkurranseidrett. Ingen tennisspiller vinner 100 % av survene sine. Men kun ved å vite hva du treffer bra på og hva du treffer dårlig på, kan du forbedre deg, og i trading er forbedring av treffprosent = høyere inntjening. Lekse: Hva er den totale treffprosenten din? Er det noe forskjell i de ulike oppsettene du velger? Er det noen du burde kutte ut? Treffer du bedre på long-posisjoner eller på short-posisjoner?

Bedring av profittbrøken I går snakket jeg om hvordan du kan forbedre treffprosenten din. Dette er viktig, men minst like viktig er profittbrøken din. Hvor mye vinner du i poster du realiserer med profitt og hvor mye taper du på postene som gir tap? Det er tre vanlige feil her. 1) Mange har en tendens til å ta profitt for tidlig. Ordtak som «det er aldri feil å sikre en profitt» kommer fra denne tendensen. Men for en trader er det viktig å tjene så mye du kan på posisjoner der du har truffet godt, eller med andre ord «hatt rett». Ri de så lenge du kan. Ta profitt på veien og flytt med deg stopp-loss oppover. Vurder aksjen/råvarens oppførsel for å se om du kan lese noe nytt av dette. Evaluer og tilpass. 2) En for tidlig stop-loss. Har du for tett stopp vil du bli slått ut altfor ofte. Dette vil ødelegge tap/vinn statistikken din, og du vil ofte se at du «får rett» på antatt kursutvikling rett etter at du er stoppet ut. Sett en stopp på et nivå som viser at du har tatt feil, men som beskytter kapitalen din. 3) En for vid/sen stop-loss. Om et tap må bli veldig stort før du tar stop-loss vil dette ødelegge profittbrøken din. Unngå å ta store tap. Det er lettere å tape penger enn å tjene de. Forsvar er lettere enn angrep. Beskytt kapitalen din. Husk at også kurtasje og andre kostnader spiser av trading-kapitalen din. Har du gjort alt du kan for å minimere kostnadene? Husk at dersom du handler mye vil du ha gode kort for å forhandle med megleren din om lavere kurtasje, gratis systemtilgang eller andre fordeler. For meglerhuset er dette en business. Det er det for deg også. Lekse: Hvordan ser profittbrøken din ut? Er det noe der du åpenbart ser du bør endre på? Er det enkelte store tap, og hva forårsaker i såfall de? Får du for lite ut av posisjonene du har rett på? Sitter du for lenge i posisjonene, eller kanskje for kort? Er det noen forskjell på poster du vinner eller taper på med hensyn til tidsbruk?

Hvordan håndtere perioder med tap Uansett hvor flink du er og hvor lenge du har tradet vil du komme inn i perioder der du taper. Markedet skifter rytme og karakter og det kan ta litt tid før du leser det. Alle tradere har perioder der du virkelig føler deg som Kong Midas i revers, slik at alt gull du tar i blir til gråstein. Løsningen i slike situasjoner er som regel å trade mindre både i frekvens og størrelse. Ta kun de beste oppsettene dine og handle de med mindre kapital. Back to basics Husk at trading handler om å finne svake aksjer og shorte de på nivåer som gir ypperlig risk/reward. Trading handler om å finne sterke aksjer og ta posisjoner på nivåer som gir ypperlig risk/reward. Resten er kun risikostyrings-teknikker som du lærer deg. Lekse: Er du i en periode med tap? Re-evaluer hvilke oppsett du trader. Har markedet endret karakter? Gått fra opptrend til trading-range eller nedtrend? Dette er som regel perioder som koster penger for tradere. Reduser handelsstørrelsen din og frekvens inntil du igjen er i rytme.

Avsluttende betraktninger Inspirasjon, coaching og trivsel Det er viktig å ha det gøy på jobb. Knytt deg derfor gjerne opp mot et trader- fellesskap. Enten fysisk gjennom å dele lokaler, eller ta elektronisk kontakt. I Infront er det eksempelvis en ypperlig chat-funksjon. De som benytter den har vært tradere i mange år. Det er også mange gode kilder du kan følge på Twitter, og dedikerte fora for tradere som f.eks. StockTwits . Dette er bra både for å diskutere cases, få inspirasjon til nye, og rett og slett for å ha det gøy. Chatten har reddet mang en dag, og du sitter her sammen med veldig «well connected» folk. Info spres fort. Er du en av de som har det som trengs? Jeg er lidenskapelig opptatt av trading. Det gir stor individuell frihet, du kan skape din egen hverdag og du kan bli rik. Vit allikevel at å leve av trading er omtrent som å leve av idrett. Mange kan sparke en ball. Få kan leve av det. Du må rett og slett regne med å bruke mye tid og mye innsats på å bli god i dette. Om du syns denne serien har vært omfattende, så har den slett ikke det. Jeg har kun skrapt i overflaten. Målet har vært å synliggjøre på en realistisk måte hva som må til for å lykkes slik at de som ikke gidder å gjøre denne jobben raskt tar et skritt vekk fra trading før de taper mye penger. Kjøp fond. Samtidig vil jeg kanskje vekke nysgjerrigheten til noen som har forutsetninger for å kunne bli gode tradere. Det er hardt og fokusert arbeid som er nøkkelen til suksess her, som på det meste annet. Vil du lære mer om trading er det en rekke bøker om temaet. Den foreløpig mest direkte relevante jeg har lest er « One good trade » av Mike Bellafiore. Leser du den og gjør det som står der, kommer du langt. De har også websider og kurs for interesserte. Ellers er podcasten Chat with Traders meget god og lærerik. Lykke til!

Made with