Utdanning nr. 15 - 2016

Innspill

De sårbare tenårene og den smarte tenåringen

Den aldersgruppen jeg synes er mest fascinerende i dag, er tenåringene. Dette er en altfor forsømt gruppe somsjelden får en adekvat og tilpasset opplæring. Tenåringene fortjener all omsorg og oppmerk- somhet som de trenger. Ikke er de helt voksne, og de er på god vei ut av barndommens rede. For mange er dette en tid med frustrasjoner og ensomhet. Flotte, sterke og nysgjerrige unge mennesker! De er i en sårbar alder, og mange opplever store omveltninger og prosesser i sin utvikling på vei til å bli voksne personer. De trenger allikevel i stor grad å bli sett og vei- ledet på veien videre. Tenk på de mulighetene de har. De kan velge fra øverste hylle. Vårt sam- funn har siden 1950-årene hatt en utvikling fra krig og fattigdom til velstand. Takket være den store satsingen på kunnskap og læring har landet klart å snu elendigheten som de siste krigsårene påførte oss til å bli enere når det gjelder nyvin- ninger, industri og teknologi. Det er fantastisk, og jeg vil understreke igjen; takket være sats- ingen på kunnskap og forskning. Vi er eksempler på hvor viktig det er med kunnskap i et sam- funn. I dag ser vi fruktene av det våre forfedre sådde den gang etter krigen. Vi lever i et overflodssamfunn, og med det mener jeg at det vi i dag har av muligheter for jobber og utvikling, for mange andre land er en uoppnåelig drøm. Vi kan i stor grad velge hvilken utdannelse vi ønsker og hva vi ønsker å jobbe med videre i livet. De unge i dag kommer derfor til et dekket bord og slipper bekymringene som vår foreldregene- rasjon hadde. Utfordringen deres blir å forvalte alt det de har fått tilrettelagt i dagens samfunn og som de skal bringe videre, til generasjoner etter dem, deres barn. Hvordan har så tenåringene det i dag, i sko- lehverdagen, med seg selv og sine omgivelser? Hvorfor avbryter så mange tenåringer den vide- regående opplæringen? Mye tyder på at de har utfordringer og proble- mer som ikke er så synlige for de voksne rundt dem, for foreldre og lærerne. De skjuler det eller vil ikke snakke om det, fordi de tenker tanker som kan være vonde å bære på, eller de skam- mer seg og opplever at det stilles så mange krav de ikke klarer å leve opp til. Mange har det vondt

mentalt sett. Selvfølelsen svikter, og mange gir opp. Hvordan møter skolen denne lidelsen? Har skolen et ansvar? Og foreldrene, hvilken betyd- ning har de? Tenåringer er smarte, de har masse ressurser og kunnskap om seg selv og sin aldersgruppe. Hvordan kan vi møte tenåringene i deres sko- lehverdag? Hvordan kan vi voksne, foreldre og lærerne rundt dem legge til rette for at de skal bli bedre ivaretatt, åpne seg om sine lidelser og få bedre balanse i sin skolehverdag? Det er ikke gjort over natten, men ett sted må vi begynne. Derfor begynner jeg med de unges mentale helse og hvordan vi voksne kan være gode vei- ledere i deres skolehverdag, med noen forslag til hvordan vi kan møte tenåringen med større åpenhet i det daglige. Tips til dem som jobber med tenåringer eller har tenåringer i huset: 1) Hvordan møter skolen elevens mentale helse i dag? Forebyggende tiltak i skolen – om elevenes psykiske helse. Er det nok bare å lære om fag i skolen? Hva med kreativiteten, leken og elevenes psykiske utvikling, Har den en plass i opplæringen, hvil- ken plass? Elevene trenger all mulig veiledning, omsorg og støtte i sin utvikling. De er selv i en fase hvor de ennå ikke er så godt utviklet til å tenke langsiktig og se konsekvenser. Hva med meg? Og de andre, hvem er de? Hvem ser meg når jeg er deprimert? Hvorfor er jeg deprimert? Hva er mitt mål for den videregå- ende skolen? Har jeg et mål? Lag overkommelige delmål undervegs. Hvordan oppnår jeg dette? 2) Kroppen er i ekspressutvikling i denne fasen, mens hjernen henger etter. Hormonene bobler til alle kanter og derfor all frustrasjon! Husk at uansett hvem som utsettes for tenårin- gens frustrasjoner i denne tiden, så lider de aller selv mest. Prøv å bare være til stede uten for mye innblandinger. 3) Snakk om det i klassen! Om kjærlighet, vennskap, depresjon, ensomhet og sex og sånn. Om egne holdninger, verdier og egenskaper. Om tillit; omsorg og ansvar. 4) Familien hjemme: om å være foreldre med en kjærlig autoritet. Er grenser viktige? Tør jeg å si nei? Hva med røyking, alkohol og innetider? Sist og ikke minst: Vær positive i møte med ten- åringen. La dem få oppleve å ha rett iblant og gi demmasse ros.

Marianne J. Fredheim ekslærer og coach

FOTO PRIVAT

«Snakk om det i klassen!»

36 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016