Utdanning nr. 15 - 2016

Mitt tips | 20 Regnværstips fra Bergen Aktuelt | 22 Millionhonorar i barnehage Portrettet | 28 Utdanning er nøkkelen Gylne øyeblikk | 33 Knekket koden med knekkebrød

utdanningsnytt.no 16. SEPTEMBER 2016 15

Start vansker

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 16. SEPTEMBER 2016 15

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: BARNEHAGESTART

PaalSvendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

– Du kan ikke forberede en ettåring med prat. Ettåringene kan bare lære ved å erfare, sier Marie Skinstad- Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager. Hun er sterkt kritisk til at ettåringer bare får tre tilvenningsdager i barnehagen.

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

10

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk 33 Pedagogisk leder Hege Andersen forteller om hvordan en urokråke fant roen.

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

Innhold

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Aktuelle bøker 34 Innspill 36 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling/kurs 52 Minneord 54 Lov og rett 55 Fra forbundet 56

Aktuelt

4 8

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden

20

AnitaRuud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no

10 18 19 20 22 24 26 28 32 33

Mitt tips Aktuelt

HenrietteMyklebustØye Markedskonsulent hmo@utdanningsnytt.no

Glimt

Reportasje Portrettet Friminutt Frisonen

Mitt tips Oppvasksåpe i Bergens-regn skaper glade stunder i Søre Skogvei barnehage.

LindaSjødal Markedskonsulent ls@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Flukten fra læreryrket

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Både i Norge og i våre nærmeste naboland er det mange som ikke lenger ønsker å være lærere, og noen som ikke får lov til å bli lærere. Det sistnevnte har vært et hett tema i Norge de siste ukene og kommer sikkert til å bli det i tiden framover også. Rekruttering til læreryrket er et viktig politisk spørsmål, og skiftende regjeringer har hatt ulike måter å takle utfordringen på. Den sittende regjeringen her i landet har hittil hatt større oppmerksomhet om å styrke kompetansen til de som allerede er lærere enn å utdanne nye, men nå blir det mer snakk om begge deler. Omleggin- gen av lærerutdanningen til en masterutdanning fra neste år av, skal både styrke interessen for utdanningen og heve statusen til den. La oss håpe det. I Danmark ble det nylig presentert en rapport som viste at det bare i løpet av ett år forsvant over 300 nyutdannete lærere ut av dansk skole (av et kull på 2115 nyutdannete høsten 2014). Totalt er det nå 17.000 grunnskolelærere som har fått seg andre jobber, blant annet i helsesektoren eller innenfor offentlig administrasjon. Andre populære sektorer er kultur, fritid, serviceyrker og handel og transport. Minis- ter for barn, undervisning og likestilling, Ellen Trane Nørby, er bekymret over utviklingen. Til fagbladet Folkeskolen sier hun at det trengs en større anerkjennelse av lærerprofesjo- nen. - Vi har bruk for enda flere lærere som kan utgjøre en forskjell for våre barn, påpeker statsråden. I Sverige er rekrutteringskrisen blitt mer og mer tydelig de siste årene. Noen få uker før årets skolestart var det over 5000 ubesatte lærerstillinger rundt om i landet – det mer- kes. Kampen blant kommunene om å sikre seg nye lærere har hardnet til. Isolert sett er det gunstig for lærerne som kan sikre seg en bedre lønn hvis de er villige til å flytte på seg. Men i lengden er det uholdbart for både lærere, elever og foresatte. De har behov for en større grad av forutsigbar- het og trygghet. Her i landet er det tusenvis av lærere som ikke lenger arbeider i skolen, rundt det dobbelte av det vi ser i Dan- mark. Mange har tatt opp denne problemstillingen de siste årene, og både arbeidssituasjonen, lærernes lønnsnivå og statusen til læreryrket må det gjøres noe med. Lærerstrei- ken for to år siden viste med all ønskelig tydelighet at det hersker stor frustrasjon i lærernes rekker. Det er ikke nok å snakke pent om dem og understreke deres store betydning i samfunnet. Her må det konkret handling til. I statsbudsjet- tet som legges fram om kort tid, må det komme noe som virkelig monner.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2015:177.878 issn:1502-9778

Design IteraGazette

28

xx

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkrav.Detersvanemerket og100%resirkulerbart. Trykk:

SörmlandsPrintingSolution www.sormlandsprinting.se

Portrett I 2006 kåret Time Magazine Jan Egeland til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. – Heder og verdighet er en tilfeldighet, sier generalsekretæren i Flyktninghjelpen.

Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no

Medlemav Fagpressen

Utdanningredigeresetter RedaktørplakatenogVærVarsom- plakatensreglerforgodpresseskikk. Densom likevelfølersegurettmessig rammet,oppfordrestilåtakontakt med redaksjonen. PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040.

Forsidebildet De siste åra har sytti prosent av årskulla begynt i barnehage

22

som ettåringer, ifølge Utdanningspeilet 2014. Illustrasjon: Egil Nyhus

Tre millioner kroner

i styrehonorar

Siden 2008 har styret i Krikane barnehage AS i Sykkylven kommune tatt ut mer enn tre millio- ner kroner i styrehonorarer. – Skammelig høyt, sier foreldrerepresentant Kristin Straumsheim Grønli til Utdanning.

Leder SteffenHandal 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder HegeValås Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Aktuelt

Private barnehager

Eierne av Ålesund-barnehage tok ut 1,9millioner i honorarer

Ekteparet som eier Jugendby barnehage i Ålesund har tatt ut 1,9 millioner kroner i styre- honorarer i løpet av sju år. Barnehagen går med under- skudd. Servet og Denise Degirmenci eier barnehagen og er også sittende styre for den. Begge er dessuten medeiere i en privat barnehage i Sykkylven, som Utdanning omtaler på side 22. Der har de to og to andre personer tatt ut over tre millioner kroner i styrehonorarer. Totalt har ekteparet Degirmenci og Semir og Kristina Dik tatt ut nær femmillioner kroner i honorarer fra to barnehager i Møre og Romsdal siden 2008. Jugendby barnehage i Ålesund har 34 barneha- geplasser og ni ansatte. – «Styrehonorar» er arbeidsvederlag Ifølge proff.no er Servet Degirmenci daglig leder i barnehagen. På barnehagens nettsted står Aina Gjerde Grande oppført som daglig leder. – Servet er daglig leder i 20 prosent stilling. Jeg er styrer, sier Grande til Utdanning. – Siden mange barn og foreldre har fremmed- språklig bakgrunn, er det lettere at jeg i hverdagen heter daglig leder, sier hun. For øvrig vil hun ikke kommentere saken. TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

På vegne av barnehagene Krikane og Jugendby sendte Servet Degirmenci ut en pressemelding 7. september. Ifølge ham har styremedlemmene gjort arbeid knyttet til barnehagedrifta: – «Styrehonorarene» relaterer seg således dels til styrehonorar og dels som vederlag for almin- nelig operativt arbeid. Dette kommer imidlertid ikke til uttrykk i regnskapstallene, da honora- rene er ført under ett som styrehonorar, hevder Degirmenci. Revisor og eierne har godkjent honorarene. Utbetalingene er rapportert til offentlige myn- digheter. Resultatet for Jugendby barnehage er negativt i 2011–15, unntatt 2012.

Kommunen varsler tilsyn Foreldrerepresentant i barnehagens samarbeids- utvalg er Martin Hovden. – Vi er generelt fornøyd med barnehagen. Etter at vi fikk vite av Utdanning at det tas ut betydelige styrehonorarer, har vi bedt daglig leder forklare seg om økonomien til oss, sier han til Utdanning. Kommunalsjef for oppvekst i Ålesund kommune, Bjørn Ivar Rødal, varsler nå tilsyn med barnehagen: – Offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode. Vi vil gjennomføre et mer helhetlig tilsyn med barnehagens regnskaper, sier han til Utdanning. Styret ved Jugendby barnehage i Ålesund har tatt ut 1,9 millioner kroner i honorarer de siste sju årene. FOTO GOOGLE

Undervisning

Vest-Agder fylkeskommune ønskjer ikkje nikab i klasserommet

Hovudutvalet for kultur og utdanning i Vest- Agder fylkeskommune har vedtatt at elevar i vida- regåande skole ikkje bør ha lov til å dekkje ansiktet. Bakgrunnen er at ein elev i vidaregåande skole i fylket informerte om at ho ønskte å dekkje

til ansiktet i skoletida, melder NRK. Avgjerda i hovudutvalet kom i samband med revidering av ordensreglement for elevar i vidaregåande skole i Vest-Agder fylkeskommune. Fylkestinget skal i oktober ta endeleg stilling til endringa.

Argumentet for å ikkje la elevar dekkje ansiktet er at skal undervisninga bli god, må lærar og elev kunne sjå ansiktet til kvarandre. Dessutan må læraren kunne identifisere kvar einskild elev for å kunne vurdere eleven.

4 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

7

MESTLEST:

Skolearbeid

USA Amerikansk universitet vil gjøre bot for slavetiden Nærmere 200 år etter at Georgetown Univer- sity i Washinton D.C. i 1838 tjente en sum tilsva- rende nesten 27 millioner kroner på salget av 272 slaver, lover det amerikanske universitetet å gi slavenes etterkommere en formell beklagelse. Dessuten skal etterkommerne blant annet få samme opptaksvilkår som barna av fakultetsmed- lemmene, ansatte og tidligere studenter, melder blant andre The Guardian. John DeGioia, universi- tets leder, sa i en tale torsdag imidlertid ingenting om etterkommere skal få stipend til universitetet, noe flere har bedt om. Flere skolebygninger skal også få nye navn for å hedre dem som ble tatt som slaver, mens et nytt institutt skal opprettes til studier om slaveri og slavehandel. Universitetet er USAs eldste katolske universitet. ©NTB Styret i privat barnehage tok ut tre millioner kroner i honorarer Eierne av Ålesund-barnehage tok ut 1,9 millioner i honorarer Regjeringen gir 50 millioner kroner til barnehagene Barnehagelærere skal lære å avdekke vold og overgrep Friluftslivsorganisasjoner vil ha motorikk som grunnleggende ferdighet i skolen Seks tips til å avdekke språkvansker hos adoptivbarn

Elever som bruker inter- nett som verktøy i skole- arbeidet, lar seg lett distrahere av ikke-faglige nettsteder. Derfor bør skoler arbeide bevisst med regler for bruk av digitale verktøy, mener forsker Eyvind Elstad. Norske elever har store utfordringer med selvdisiplin i læringssituasjoner med bruk av data, viser ny forskning. Når de bruker internett som verktøy, dukker de sosiale mediene stadig opp. Resultatet er stress og forstyr- relser i klasserommet for både elev og lærer. Forskerne kaller dette en motivasjonell konflikt: Elevene rives mellom ambisjoner om å gjøre skole- arbeid og lysten til å besøke ikke- faglige nettsteder. Blinkende skjerm Løsningen kan ligge i å lære elevene å sette egne grenser, mener forsker Eyvind Elstad ved Institutt for lærer- utdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har sammen med andre utdan- ningsforskere sett nærmere på hvordan digitale verktøy går utover norske elevers konsentrasjon. Elstad mener lærere og ledelse bør vurdere nærmere når det har en hensikt å bruke digitale verktøy på skolen. Men først og fremst er det nødvendig med verktøy som Forsker: Skoler bør arbeidemed nettregler TEKST KjerstiMosbakk | km@utdanningsnytt.no

kan bidra til elevers selvdisiplin. En løsning kan være å sette inn meka- nismer som varsler elevene når de er inne på ikke-faglig bruk. For eksem- pel kan skjermen begynne å blinke etter ett minutt på Facebook. 3400 elever er spurt Funnene er omtalt i forskningspro- sjektet «Learning in the 21st Cen- tury: Capitalizing on Students’ Digital Strengths; Compensating for Desi- red Capabilities». Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolen Stord/ Haugesund og Universitetet i Oslo. Målet med prosjektet er å studere hvilke muligheter og begrensinger anvendelse av informasjons- og kom- munikasjonsteknologi i skolen gir. I prosjektet er det gjennomført spørreskjemaundersøkelser blant 3400 elever i alderen 15–17 år i Norge, Sverige og Finland og blant lærere i videregående skole i Norge, observasjonstilnærminger på skoler og intervjuer med lærere, skole- ledere og elever, samt analyse av skoledokumenter.

Eyvind Elstad foreslår å sette inn varslingsmeka- nismer til elevene når de driver med annet enn fag på nettet i timene. ILL.FOTO OLEMARTINWOLD

GeorgetownUniversity tjente på salget av 272 slaver i 1838. FOTO JOSHUAROBERTS/REUTERS/NTBSCANPIX

5 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Aktuelt

Forskning

Regjeringen gir 50millioner kroner til b

Pengene skal brukes til å etablere et forskningsmiljø for barnehageforskning i Norge.

Regjeringen gir 50 millioner kroner til å etablere et forskningsmiljø for barnehageforskning i Norge. Pengene fordeles med 10 millioner kroner i året over fem år. Målet er, ifølge kunnskapsmi- nister Torbjørn Røe Isaksen, å få mer forskning på barnehageområdet, samt å skape ett eller to kraftfulle miljø som kan være en drivkraft for å utvikle tverrfaglig barnehageforskning. – Vi varslet penger til barnehageforskningen i barnehagemeldingen. Målet er å styrke forsk- ningsmiljøene til å opprette forskningsenheter, som selv kan ta initiativ til å drive forskning – i stedet for å gi penger til konkrete prosjekter. Vi vil heve barnehageforskningen på samme måte som annen forskning, sier kunnskapsministeren. Han lanserte nyheten om forskningspengene under Barnehagekonferansen «Kvalitet for alle», i regi av KS på Gardermoen 5. september. Kunn- skapsministeren mener 50 millioner kroner er en god start. – Målet med å gi 50 millioner til barnehageforskning er å styrke forskningsmiljøene til å opprette forsknings- enheter, som selv kan ta initiativ til å drive forskning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. ARKIVFOTO LINEFREDHEIMSTORVIK

TEKST LineFredheimStorvik,redaktørforFørstesteg

7

PBL-oppgjøret

Barnehagelærere fornøydemed avtalen

De tillitsvalgte i Utdannings- forbundet Bergen er glade for at den ytelsesbaserte pen- sjonsordningen skal beholdes.

Den nye avtalen innebærer at alle barneha- ger som blir medlem av Private Barnehagers Landsforbund (PBL) fra 20. september 2016, blir omfattet av en ytelsesbasert pensjonsordning. – Dette var et veldig viktig krav for oss. Vi ser at også unge medlemmer har forstått hvor avgjø- rende det er å ha en god ytelsesbasert pensjons- ordning, sier Gravdal og legger til: – Fra vår side var det også et viktig krav at det legges tilstrekkelig med penger i potten til at pen- sjonsrettighetene sikres. Slik vi har forstått avta- len, er vi nå godt innenfor. Jeg er spent på å få lese igjennom alle detaljer i avtalen. Og så skal den selvsagt ut på uravstemning før vi kan gi en ende- lig tilslutning til innholdet, understreker Gravdal.

Den nye avtalen har en lønnsramme på om lag 2,4 prosent. Det utgjør tillegg på 7800 kro- ner til 14.000 kroner, avhengig av stilling og lønnsplassering. – Er dere fornøyde med lønnsrammen? – Årets oppgjør er moderat, men på linje med det som ble framforhandlet i KS. Det må vi si oss fornøyde med, sier Gravdal. – Vi gikk til årets forhandlinger med et mål om å få på plass en helt ny pensjonsordning. Det lot seg dessverre ikke gjøre. Nå håper vi det blir god fremdrift i det viktige arbeidet med å etablere fremtidig pensjonsløsning i offentlig sektor, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL om tariffavtalen, som PBL og arbeidstakerorgani-

TEKST MarianneRuud

– Vi er lettet over at det ikke ble konflikt og dessuten fornøyde med at pensjonsrettighetene våre så langt ser ut til å være sikret. Så skal det selvsagt forhandles videre om pensjon i 2018, sier Elin Haugsvær Gravdal til Utdanning. Hun er nestleder i Utdanningsforbundet Bergen.

6 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Gikk du glipp av denne?

rnehagene

– Hadde vi hatt problemstillinger klare, ville vi gitt penger til konkrete prosjekter for å få svar. Hensikten er nå å opprette ett til to forsknings- miljøer som kan være med på drive frem barne- hageforskningen. Erfaring fra andre områder viser at når du får sterke og kraftige fagmiljøer, vil de på egenhånd se problemstillinger og bygge opp kunnskap, slik at vi får kunnskap som både kan brukes i barnehagen og som bakgrunn for politiske beslutninger, sier han. Ønsker større miljø Norges forskningsråd har fått oppdraget med å lyse ut midlene til én eller to grupper som skal styrke forskningen på barnehager i Norge. Den nye forskningen skal ha fokus på barns læring og utvikling i alderen null til seks år, både individuelt og i grupper. Et annet kjernepunkt skal være kva- litetsutvikling, organisering og ledelse i barneha- gen. Pengene fordeles ut fra kvalitetskriterier. Bakgrunnen for at regjeringen nå gir mer penger til barnehageforskning er blant annet OECD- rapporten fra 2015 som påpekte at forskning og praksis ikke henger nok sammen i Norge. I den nye stortingsmeldingen om barnehager påpekes det

at det finnes mer relevant barnehageforskning enn noen gang i Norge, men at barnehagefors- kningen har et potensial for en bedre samlet forskningsinnsats. – Må kjenne sektoren innenfra Utdanningsforbundet ønsker pengene til barne- hageforskningen velkommen, men forventer at forskningen legges til institusjoner som har barne- hagelærerutdanning og sterke fagmiljøer allerede. – Vi trenger forskning og miljø som kjenner sektoren innenfra og har kjennskap og kunn- skap til profesjonen, sier nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet. Forsker Lars Gulbrandsen synes det er bra at barnehagesektoren får mer penger til forskning. – En sektor somman bruker så mye penger på, bør også bruke penger på å finne ut hva som fungerer, hva som er bra og hva som ikke er bra. Det bør være forskning av høy kvalitet, og den bør være praksisnær, mener Gulbrandsen. Han er prosjektleder for Gode barnehager for Norge (GoBaN), som er det største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne i Norge.

Norskfaget i spenn mellom dannelse og redskap Bør norsk være et nasjonsbyggende fag? Er lese- og skriveferdigheter viktigere enn å utvikle felles litterære referanser og dannelse? Norskfaget er i endring, og debatten går om kursen framover. utdanningsnytt.no/norsk0902

Fravær

Betydelig nedgang i fravær med ny grense

Skolefraværet har falt kraftig i Trondheim etter innføringen av den nye fraværsregelen i videre- gående skole, skriver Klassekampen. Sju av åtte rektorer ved de videregående skolene i Trondheim sier den nye grensen har ført til at elevene er mer til stede. I tillegg er elevene flinkere til å planlegge fraværet sitt. – Helt supert. Vi får virkelig håpe det fortsetter, sier rektor Nina Hoseth ved Char- lottenlund videregående skole til avisen. (NTB)

Psykologi Lærere vil vite mer om psykisk helse

Lærere ønsker seg mer kunnskap og kompetanse for å kunne håndtere elevers psykiske helsepro- blemer, viser en fersk doktorgradsavhandling av Stine Margrethe Ekornes ved Universitetet i Oslo, skriver Bergens Tidende. Hun forteller at lærere føler seg «hjelpeløse, stresset og bekymret». – Det kan være vanskelig for dem å se at elever har psykiske problemer, spesielt hvis eleven skju- ler problemene. De er usikre på hva de skal gjøre og hvordan de skal gå fram, forklarer hun. Hun sier lærerne opplever tidspress som et pro- blem og sier de også etterlyser skolering i psykisk helse som en del av utdannelsen og når de er ute i læreryrket. (NTB)

– Vi er glade for at pensjonsrettighetene våre så langt ser ut til å være sikret, sier barne- hagelærer og nestleder i Utdanningsforbundet Bergen, Elin Haugsvær Gravdal. ARKIVFOTO PRIVAT

sasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta kom til enighet om 29. august etter mekling.

PBL fikk ikke gjennom- slag for en ny pensjonsord- ning for ansatte i private barnehager. ILL.FOTO JOHNROALDPETTERSEN

7 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Aktuelt navn

Skøytet seg til topps

Han har selv deltatt i OL femganger tidligere, med damed skøyter på beina. Neste OL skal han også delta i, da somstolt trener for moderlandet.

TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no FOTO OlavOlsen/NTBScanpix

Du har vunnet mye både som spiller og trener. I sommer tok du over landslaget. Hvordan var det å hanke inn seieren mot Frankrike og sikre OL- billetten på en gang? En lettelse og glede på samme tid. Jeg ga guttene et ord for dagen før kampen: «Nyt livet, du får det ikke i reprise!» De innfridde. Dette var siste kamp i Jordal Amfi. Tenkte du på det? Ja, det var også med på å gjøre kampen spesiell. Jeg har vokst opp med den hallen og spilt mye der selv. Vi satte et verdig punktum. Du har sønnen din på laget. Hvordan takler du det? Mange spør om det. Han er i dag en av de etablerte spillerne som jeg kan hente råd hos, og jeg behand- ler ham på lik linje med de andre. Når han var yngre, passet jeg på å være litt strengere mot ham enn de andre spillere, sånn at ingen skulle tro at han hadde noen fordeler ved å ha meg som trener. Hvordan likte du deg på skolen? Så där. Lærerne merket det godt hvis jeg hadde fått løpt fra meg og spilt litt fotball i friminuttet, for å si det sånn. Er utdanning viktig? Ja, jeg er glad for at jeg fikk meg et yrke ved siden av idretten. Etter idrettsgym gikk jeg ut i lære og ble murer. Jeg skulle ønske at statusen til yrkesfagene var høyere. Det er en yrkestittel jeg er stolt av. Det er ikke så mange år siden jeg bare jobbet som murer, men jeg savnet det sosiale med hockeyen.

Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler den om? Da ville jeg ha snakket om å stole på seg selv. Ikke vær så opptatt av sånne ting som titler og klær. Det som er viktig, er at man legger ned en innsats i det en gjør. Alle blir ikke best, men har du jobbet hardt, er det bra nok, og du kan være stolt av det. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Per Fugelli, fordi han virker reflektert og har sunne holdninger. Jeg er ikke alltid enig med ham, men en forelesning eller to med ham tror jeg hadde vært interessant.

Petter Thoresen (55) Hvem Landslagstrener for det norske ishockeylandslaget Aktuell Har ledet det norske ishockeylandslaget til vinter-OL i Pyeong- chang i Sør-Korea etter 2–1-seier over Frankrike. Det ble den aller siste landskam- pen i Jordal Amfi i Oslo, som nå skal rives og erstattes med en ny hall.

Hva liker du best med deg selv? På kroppen min?

Nei, det var ikke helt det jeg tenkte på. Da er det det at jeg ikke tar meg selv så høytidelig.

Er det noen du ville ha gitt straffelekse til? De som ikke legger ned en innsats. De som kommer fra ferie og ikke har gjennomført egentreningene sine, gir jeg strafferunder.

Hva er ditt bidrag til å redde verden? At jeg har et smil på lur.

Hvilke tvangshandlinger har du? Da jeg var trener for Stavanger Oilers, hadde jeg all- tid på meg Oilers-bokser når vi spilte kamp. Kona og datteren min syntes det var moro. Da jeg var spil- ler, måtte jeg alltid ta på venstre skøyte først. Nå tror jeg ikke at jeg har noen ritualer, men kanskje jeg har uten at jeg tenker over det.

«Jeg skulle ønske at statusen til yrkes- fagene var høyere.»

8 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

THE WORLD IN YOUR CLASSROOM

Walkabout Voices er et helt nytt ĀĬĵƱŸåųƋ Ĭ¸ųåĵĜÚÚåĬ Ĝ åĹčåĬŸĩ üŅų ƚĹčÚŅĵŸŸĩŅĬåĹ Ņč ƴĜÚåųåč¿åĹÚå skole. F ĩŅųƋåØ ±ƚƋåĹƋĜŸĩå ĀĬĵåų ĩŅĵĵåų åĬåƴåĹå ƋåƋƋ Ş¿ ĵåĹĹåŸĩåų Ĝ ŸƋŅųå ÚåĬåų ±ƴ ÚåĹ åĹčåĬŸĩƋ±ĬåĹÚå ƴåųÚåĹţ ‰åĵ±åĹå åų ±ĩƋƚåĬĬå Ņč ųåĬåƴ±ĹƋå üŅų ƚĹčå ĵåĹĹåŸĩåųØ Ņč ĀĬĵåĹå ƴĜĬ Ÿĩ±Şå ųåāåĩŸģŅĹØ čģåĹĩģåĹĹåĬŸåØ ĹƼŸčģåųųĜčĘåƋ Ņč ƚƋƋųƼĩĩŸÆåĘŅƴţ

‰ĜĬ Ęƴåų ĀĬĵ åų ÚåƋ ŸŅĬĜÚå ŞåÚ±čŅčĜŸĩå ŅŞŞĬåččţ %åƋ åų Ĭ±čƋ ŸƋŅų ƴåĩƋ Ş¿ ±Ƌ ±ųÆåĜÚåƋ ĵåÚ ĀĬĵåĹå Ÿĩ±Ĭ üśųå ƋĜĬ śĩƋ ŅųÚüŅųų¿Úţ %å āåŸƋå ĀĬĵåĹå ʱų åĹ ĬåĹčÚå Ş¿ ŎLjěŎĂ ĵĜĹƚƋƋåųØ ĹŅå ŸŅĵ čģśų ÚåƋ åĹĩåĬƋ ¿ ĜĹƋåčųåųå œ±Ĭĩ±ÆŅƚƋ šŅĜÏåŸ Ĝ åĹčåĬŸĩŅŞŞĬ¸ųĜĹčåĹţ %åƋ ƴĜĬ ƋĜĬ åĹĘƴåų ƋĜÚ ƴ¸ųå Ņƴåų ŎLjLj ĀĬĵåų ¿ ƴåĬčå ĜØ Ņč ĹƼå ĀĬĵåų ĩŅĵĵåų āåųå č±Ĺčåų ¿ųĬĜčţ œ±Ĭĩ±ÆŅƚƋ šŅĜÏåŸ ±ƴŸŞåĜĬåų ÚåĹ ƋĜÚåĹ ƴĜ Ĭåƴåų Ĝ čģåĹĹŅĵ ƴ±ųĜåųƋå Ņč ŸŞåĹĹåĹÚå Ƌåĵ±åų ŸŅĵ ƴĜĬ åĹč±Ÿģåųå Ņč ĵŅƋĜƴåųåú

XåŸ ĵåų Ş¿ walkaboutvoices.no

9 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Hovedsaken TILVENNING I BARNEHAGEN

10 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Den vanskelige starten

11 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken TILVENNING I BARNEHAGEN

«Du kan ikke forberede en ettåring med prat. Ettåringene kan bare lære ved å erfare.»

Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldreutvalget for barnehager

TEKST OG FOTO KirstenRopeid |kr@utdanningsnytt.no ILLUSTRASJON EgilNyhus

Klokka er halv to, ogmamma er endelig kommet til barnehagen. Magnus ogmamma har den vesle stunda bare de to kan ha. Stunda har vært god for dem begge, bekrefter Tina Høiberget Ingerøyen når hun har sluppet Magnus Kaasen-Ingerøyen ned på gulvet og knep- pet blusen. Hun har hasta fra kanonball med klassen sin og opp til barnehagen så fort remmer og tøy kunne holde. Magnus, 15 måneder, begynte i barnehagen for tre dager siden. I dag har han vært her noen timer uten foreldra for første gang. – Syntes du det var tidlig å la ham være aleine? – Vi har allerede leikt mye her og er godt kjent, begge. Gjennom våren og sommeren har vi svært ofte benytta oss av tilbudet om å komme på besøk. Nå profitterer vi på det, sier Tina Høiberget Inger- øyen. For i Skytterhusfjellet barnehage i Kirkenes i Sør-Varanger åpnes portene for nye barn og foreldre så snart de har fått melding om at de kommer til å få plass. De er velkomne til å leike i barnehagen, både ute og inne. Gjestene klarer seg sjøl, barnehagepersonalet holder på med sitt. Men barna får mulighet til å forstå at barnehagen er et sted for leik og moro. Styrer Bodil Labahå fikk ideen under et seminar i vår og satte den sporen- streks ut i livet.

70 prosent begynner som ettåringer Det er behov for nye grep når barn skal tilvennes, ifølge Foreldreutvalget for barnehager: – Det må bli slutt på alle disse gråtende barna og foreldra i barnehagene hver høst! Det sier Marie Skinstad-Jansen, leder i Foreldre- utvalget for barnehager. I Foreldreutvalget er de bekymra for ettåringene som nå har hatt sine første uker i barnehagen. Sta- tistisk sentralbyrå registrerte 41.800 ettåringer i barnehagene i 2015. Foreldreutvalget er redde for at barna ikke har fått god nok tid til tilvenning, slik at de blir trygge i barnehagen. Og de er redde for at foreldre må forlate barna uten å være trygge for at de har det bra. Ikke minst henvendelser fra bekymra foreldre vekker uro. De siste åra har sytti prosent av årskulla begynt i barnehage som ettåringer, ifølge Utdanningsspei- let 2014. For ikke lenge sida debuterte de fleste i barnehagen som treåringer. – Å snakke med treåringen om barnehagen kan være en viktig del av forberedelsene til barneha- gestart. Men du kan ikke forberede en ettåring med prat. Ettåringene kan bare lære ved å erfare. Å erfare at barnehagen er et trygt og morsomt sted, kan ta tid, både for foreldre og barn, sier Marie Skinstad-Jansen. Faste rutiner, men ingen fast tid Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at tett opp mot hundre prosent av barnehagene har faste ruti- ner for tilvenning av nye barn. Men direktoratet har ingen oversikt over hva slags praksis barne-

Tine Høiberget Ingerøyen er glad

Skytterhusfjellet barne- hage i Kirkenes har mange grep for en god tilvenning.

12 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Det er godt å ha en primærkontakt å holde tak i !

Magnus Kaasen- Ingerøyen har vært aleine i barnehagen for første gang. Gjensynet med mamma Tine Høiberget Ingerøyen blir brukt slik bare de to kan.

hagene har, heller ikke hvor lang tid det er vanlig å regne at tilvenninga tar. Samtidig viser ei undersøking fra 2010, gjengitt i Utdanningsspeilet 2014, at foreldre til ettåringer er mindre fornøyde med barnehagen enn foreldre- gruppa som helhet. Jamt over ligger de femten til tjue prosentpoeng under hele foreldregruppa. Undersøkinga sier ingenting spesielt om tilven- ningstida. – Rutinene er tilpasset treåringer I Foreldreutvalget er inntrykket at det vanlige er å gå ut fra at barnet skal ha en forelder hos seg de tre første dagene, og at tida mor eller far er til stede i disse dagene, trappes gradvis ned. Utvalget meiner disse rutinene i stor grad bygger på praksisen fra å tilvenne en treåring, som både er mye mer språksterk enn ettåringen, som kan spise sjøl og både hoppe og springe. Foreldreutvalget for barnehager meiner at van- lig praksis for tilvenning ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at barnehagestarterne er blitt yngre. – Mitt tredje barn begynte som ettåring i en barnehage der det hadde to eldre søsken. Derfor hadde det ofte vært i barnehagen i forbindelse med henting og bringing. Vi foreldre kjente hele personalet på småbarnsavdelinga der den yngste starta. Likevel tok det fem dager før vi alle var sikre på at alt var greit, sier Marie Skinstad-Jansen. Men i stedet for å vente på denne tryggheten føler foreldre at de må forlate gråtende barn. – Da kommer tårene i bilen, på vei til jobb, sier Marie Skinstad-Jansen. Dette blir fort en ond sirkel, understreker hun.

Tilvenning Drøyt 40.000 ettåringer begynner i barnehager i august. Så godt som alle barnehager har rutiner ingen oversikt over hva disse rutinene inneholder, ifølge Utdanningsdirektoratet. Foreldreutvalget for barnehagen meiner det brukes for lite tid til å venne de små til barnehagen. for tilvenning. Men det finnes

>

13 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Hovedsaken TILVENNING I BARNEHAGEN

Magnus studerte de andre barnas puteleik lenge før han kasta seg uti det sjøl.

Barnet forstår at mor eller far er utrygge og uglade når de går, og det kan øke barnets usikkerhet. – Arbeidsgivere er viktige medspillere Foreldreutvalget ønsker seg lengre tilvenningstid i barnehagene. I tillegg ønsker de at tilvennings- tida kan forberedes bedre. I et nyskrevet prinsipp- notat viser de til barnehager der ansatte er på hjemmebesøk før barnet begynner, barnehager der barn og foreldre kommer på besøk én gang i uka i god før barnehagestart, og barnehager som holder informasjonsmøter for nye foreldre våren før barnehagestart. – Men når foreldre opplever at de forlater barna for tidlig, er det framfor alt av hensyn til jobben. Derfor ønsker vi med prinsippnotatet å synliggjøre for arbeidsgivere at de ved å vise forståelse og smi- dighet er viktige medspillere for en god tilvenning, sier Marie Skinstad-Jansen. Sitte tett sammen I Skytterhusfjellet barnehage holdt Magnus seg nær sin primærkontakt Vegar Abrahamsen da han våkna etter formiddagsluren. Abrahamsen konstaterer at Magnus ikke har sovet særlig lenge og ikke virker videre opplagt.

Lenge gjør de to ikke anna enn å sitte tett sammen. Etter hvert kan Magnus gi seg ut på gulvet, så sant Vegar holder ham i hånda. Til slutt kan Magnus gjøre som et par andre ettåringer han har sittet og studert. Han baser i puter helt på egen hånd, mens han hele tida konstaterer at Vegar følger nøye med. Det aller morsomste denne tredje dagen er like- vel å ha tilgang til alle barnehagens herligheter, med tilrettelagte leikerom og masse leiker, samti- dig som begge foreldra etter hvert kommer og kan leike sammen med ham. Det beste fra to verdener! Gjett om Magnus leiker! Bruker ett år på forberedelse til skole I Skytterhusfjellet barnehage venter de seg ikke at tilvenning skal ta tre dager. – Det tar den tida det tar, konkluderer de peda- gogiske lederne Marit Karlsen, Elisabeth Sveistrup, Cecilie Tønnesen og Elisabeth Larsen, som er samla til en liten introduksjon for Utdanning. Full dag uten foreldre, det skjer når barnet er klart for det. – Vi starter alt nå i høst med å forberede femå- ringene til å begynne på skolen. Men den virkelig store overgangen, fra hjemmet til barnehagen, den skal liksom gå på ei uke, sier Cecilie Tønnessen.

Pedagogene understreker at det er viktig at hver nykommer får en primærkontakt som er tett på nykommeren. – Har dere nok tid til å binde opp én ansatt på ett barn på tilvenning? De ser litt forundra ut over spørsmålet, alle, før en svarer med et motspørsmål: – Hva skal vi ellers bruke tida på? Barnehagehuset er en god medhjelper De ansatte skryter av barnehagehuset, som de opplever som er en god medhjelper. Barnehagen er tre år gammel. Den har i alt 108 plasser, men siden småbarna er i klart flertall, er tallet på barn 65. Barnehagen har et par fellesområder, etter mønster av basebarnehagene, men er delt i tre seksjoner som rommer to tradisjonelle avdelinger. Der skal pedagogene ha alt de trenger. På seksjo- nene er det seks ansatte til 36 plasser. – Dermed er det alltid ansatte som kan trå til der det trengs. Samtidig er det godt med plass og rom til å dele opp grupper og skjerme barn som trenger det, sier Elisabeth Sveistrup, pedagogisk leder. God plass og lettvinte muligheter for samarbeid er viktig for god tilvenning, konkluderer de. – Foreldra kan ikke vente at primærkontakten

14 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

En hjelpende hånd er alltid i nærheten.

«Barnet kommer først, ikke fellesskapet.» Bodil Labahå, barnehagestyrer

til deres barn alltid går vakter som passer dem. Likevel kan jeg informere om når primærkontak- ten er på jobb, slik at foreldra kan tilpasse opp- holdstida til det, sier styrer Bodil Labahå. Opptaket i kommunen er samordna for hele barnehagesektoren, og barnehageloven regulerer tidsfristene. Å få plass i Skytterhusfjellet barnehage for neste barnehageår betyr likevel ikke automa- tisk at man har plass fra barnehageåret begynner. Barnehagestyreren bestemmer startdatoen. – Ett, toppen to nye barn i hver seksjon i uka, sier Bodil Labahå. Det er forutsetningen for å gi barnet oppmerk- somheten det trenger de første dagene. Barnehagen skal venne seg til barnet Tina Høiberget Ingerøyen måtte starte i sin lærer- jobb før Magnus hadde sin oppstartsdag i barne- hagen. – Vi er heldige og har familie i nærheten som stilte med barnepass. Dessuten har vi smidige arbeidsgivere. Det er lett å forstå at det ikke blir god tilvenning hvis alle skal begynne på likt, sier hun. – Alt overveiende synes jeg foreldre gjør en stor innsats i tilvenningsperioden. Og jeg vil gjerne

understreke at det gjelder begge foreldra. Fedrene er ikke mindre engasjert enn mødrene, sier Elisa- beth Sveistrup. Foreldra betaler for barnehagen fra den dagen de begynner tilvenninga. Dermed kan barneha- geeier se det som et økonomisk tap at ikke alle barna begynner når barnehageåret starter. Men i Sør-Varanger kommune er dette en del av kvali- tetssatsinga i barnehagene. Pedagogene er enige om at tilvenning ikke betyr at barnet skal vennes til å sove og spise og få ny bleie når det passer barnehagen. Det er heller tvert om. Barnehagen skal tilvenne seg barnet og bar- nets rutiner og preferanser. – Barnet kommer først, ikke fellesskapet. Bar- net må få kjenne etter hva det vil sjøl. Vil det leike i stedet for å spise, må det få gjøre det. Ønsket om å delta i fellesskap kommer når barnet har mulighet til sjølregulering, sier Bodil Labahå. Noe som kan være vanskelig for de ansatte under tilvenninga, er barn som avviser dem. – Det kan være fryktelig sårende å bli avvist av en ettåring. Likevel må vi våge snakke om det, ellers erkjenner vi det ikke, sier styrer Bodil Labahå. >

Bodil Labahå, styrer i Skytterhusfjellet barne- hage i Kirkenes.

15 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Hovedsaken TILVENNING I BARNEHAGEN

– Barnehagene har ikke nok fang

Det er all grunn til å være bekymra for barnas tilvenning i barnehagen, ifølge Gerd Abrahamsen. Å venne barn til barnehagelivet er skreddersøm, understreker hun. Tilvenninga må tilpasses trygg- hetsbehovet til hvert enkelt barn. Abrahamsen er pensjonert førsteamanuensis fra barnehagelærerutdanninga ved Universitetet i Stavanger, men er fortsatt faglig aktiv. Boka «Til- knytningsbaserte barnehager» kom ut i fjor. – Det vesle barnet er klokt. Det forstår at det er fullstendig avhengig av hjelp og støtte fra voksne. I utfordrende situasjoner må barnet være helt sik- ker på å få den hjelpen det veit det trenger, sier hun.

– Riktignok kommer det da gjerne en reaksjon etter noen uker. Dermed må en saktere tilven- ningsperiode i gang igjen, sier Gerd Abrahamsen. Tilvenning må ta den tida det tar. Å haste har liten hensikt. – For noen barn kan hele tida fra høsten og fram til jul være tilvenning, sier hun. – God tilvenning kan koste økonomisk Noen barnehager arbeider langsiktig med tilven- ning. Gerd Abrahamsen har imidlertid samme «I utfordrende situasjoner må barnet være helt sikker på å få den hjelpen det veit det trenger.» Gerd Abrahamsen, pensjonert førsteamanuensis

– Barnehagelærerne veit dette, fortsetter Gerd Abrahamsen. – Men antallet voksne i barnehagen gjør det likevel utfordrende å ta denne kunnskapen i bruk. Derfor er det stor fare for at dette bare blir teoretisk kunnskap som ikke fullt ut får praktiske konsekvenser, sier Abrahamsen. – Tilvenning kan ta flere måneder For den første tida i barnehagen vil barnet helst sitte på fanget og observere. Sakte, sakte, kan det etter hvert bevege seg ut på gulvet. – En skarp lyd kan være nok til at barnet skvet- ter til og søker kontakt med den voksne igjen. Derfor må den vesle være helt trygg på at primær- kontakten følger med og kan gi et oppmuntrende smil, sier hun. Noen barn er tapre og tilpasser seg barnehage- livet svært kjapt.

16 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Vanskelig skvis mellom barn og jobb

Det er første dagen Magnus er uten foreldre i barnehagen. Svært mye tid tilbringes tett inntil Vegar Abrahamsen.

Nye barnehagebarn vil ha foreldra hos seg i barnehagen. Men arbeidsgiverne vil ha de samme foreldra på jobb.

– Både foreldre og arbeidsledere må ta hensyn til den andre parten, sier Ingerid Bø. Hun har arbeida ved barnehage- lærerutdanninga ved Universitetet i Stavanger, og er fortsatt faglig aktiv, sjøl om hun er pensjonist. Bakgrun- nen for hennes doktorarbeid var interesse for de daglige overgangene mellom arbeidsliv og familieliv. For småbarnsforeldre er barnehage- garderoben et sted for slike overganger. – Bør barn ha en sjølstendig rett til å ha foreldre hos seg ved tilvenning i barnehagen? – Det viktige, uansett rettighet eller ikke, er at foreldre og ledere i arbeidslivet snakker sammen om situasjonen. Begge parter må forstå den andres behov, men alle har noe å vinne på en god tilvenningstid i barnehagen, sier hun. – Går det bra hjemme, yter foreldre mer på jobben Til sin doktoravhandling intervjua hun blant andre barnehageforeldre. – De kunne fortelle hvordan grå- ten satt i kroppen gjennom hele arbeidsdagen når de hadde forlatt et hylende barn i barnehagen, sier hun. Da er det god hjelp i å få støtte på arbeidsplassen. – Det trengs en bedre forståelse i arbeidslivet for hvordan arbeidsliv og familieliv virker på hverandre. Bedrifter bør formulere en tydelig strategi for hvordan familiebehov skal møtes. Behov for foreldrenær- vær i tilvenningstiden er eksempel på et slikt behov. Hvis barnet har en vellykka, om enn langtrukket, tilvenning i barne- hagen, er det i arbeidsgivers inter- esse, konkluderer hun. – En god tilvenning øker sjansen

for at barnehageoppholdet fortsetter bra. Når arbeidsgiver viser interesse for de ansattes familieliv, påvirker det trivsel i arbeidet og interesse for jobben. Det tjener arbeidsgiver på. God tilvenning øker sjansen for at barnehagelivet fortsetter bra. Går det bra hjemme, trives foreldre bedre på jobb og yter mer, sier hun. Lønnsomt At det er lønnsomt med arbeidsta- kere som har god balanse mellom arbeid og familieliv, er ifølge Bø slått fast av et stort antall forskningsun- dersøkelser. Som eksempel nevner hun arbeid av de svenske og ameri- kanske forskerne Linda Haas, Philip Hwang og Karin Allard. – Familiepolitikk bør bli en mer sentral del av bedriftskulturen i svært mange virksomheter. Tilvennings- tida i barnehagen kan godt være et eksempel på det, sier hun. – Tilbyr ekstra fleksibilitet I en e-post sier avdelingsdirek- tør Kristina Jullum Hagen i NHO til Utdanning at mange arbeidsgi- vere tilbyr ekstra fleksibilitet rundt barnehageoppstart. De fleste tariff- avtaler gir arbeidstaker rett til vel- ferdspermisjon til nettopp slike tilfeller. Erfaringer tilsier at arbeids- taker og arbeidsgiver sammen finner fram til gode løsninger, skriver hun. – Vurderer foreldre at deres barn trenger ekstra tid til tilvenning, er det også mulig å bruke feriedager eller oppsparte permisjonsdager til dette. Men NHO støtter ikke noe forslag om at småbarnsforeldre skal få lovfestet ekstra fri med lønn ved barnehageoppstart, avslutter Kristina Jullum Hagen.

inntrykk som Foreldreutvalget for barnehager: at det fortsatt er vanlig å se på de tre første dagene som tilvenningstid, og at rutinene som opprinnelig ble skapt av tilvenning for treåringer, nå i stor grad også følges for de yngste. En viktig grunn meiner hun er ressurssituasjonen i barnehagene. – Det er for få fang, for få voksne, sier hun igjen. Hun har noen råd for å følge opp barna også etter de første tilvenningsdagene: – La ikke alle nykommerne begynne på likt. Da er det umulig å gi dem god nok oppfølging. Også etter de første tilvenningsdagene er det viktig å sørge for å ha godt med personale om morgenen, når barn og foreldre kommer. Ikke ta de nye barna med på store fellesarrangement, sier hun. – Vil det å følge råda dine øke kostnadene for barnehagen? – Det kan det gjøre. God tilvenning for de yngste et politisk spørsmål, sier Gerd Abrahamsen.

«Familiepolitikk bør bli en mer sentral del av bedriftskulturen.» Ingerid Bø, pensjonert førsteamanuensis

17 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Kort og godt

«Læring er ikke å fylle et spann, men å tenne en ild.» «William Butler Yeats (1865-1939) irsk poet

Dikt

Foreldreutvalgetfeirer 40 år som vaktbikkje Jubileum

Nå! Når morgenlyset er her og natta mister sitt grep velter den nye dagen over meg; den har et vell av tid, sekunder, minutter og timer; dette merkelige som vi kaller: NÅ; det er mitt, men dagen tar det fra meg, litt etter litt; dagen skrider fram,

FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæring) feirer 40 år. Her sig- nerer Gunn Iren Müller nytt partnerskap mot mobbing, sammen med (i midten) statsminis- ter Erna Solberg (H) og 12 ulike organisasjonar på Marienlyst Skole i januar. FOTO BERITROALD/NTBSCANPIX

skritt for skritt; den er nådeløs,

gir meg ingen amnesti fra dagliglivets tyranni, bringer kveldens melankoli med følelse av tap av tid, av liv kastet bort, av liv som gikk så alt for fort; dette NÅ-et som jeg fikk med morgenlysets blikk gled vekk, forsvant og ble til i GÅR, men det gjenoppstår når natta gir opp sitt kalde gys, og dagen igjen er her med sitt lune lys.

I november skal Foreldreutvalget for grunnopp- læringen (FUG) feire sitt 40-årsjubileummed fest og fagseminar i Oslo. Et 42 siders hefte om FUGs historie fra 1976 og fram til i dag sendes nå ut til FUGs samarbeids- partnere.I 1976 vedtok departementet å opprette Referansegruppe av foreldre under Grunnskole- rådet. På spørsmål fra Utdanning om hva FUG er mest opptatt av nå, svarer leder Gunn Iren Müller: - Vi er spente på Jøsendalutvalget, som skal Eksperter,advokater og foreninger har under- tegnet et opprop som kritiserer regjeringens tiltak mot mobbing, som ble lagt fram i april. Aktørene mener tiltaket fra regjeringen svekker barns rettssikkerhet. – Jeg tror dette vil føre til at færre melder fra om at de blir mobbet, sier Gaute Bjørnsen, som er mobbekonsulent og blant annet har jobbet for Oslo kommune, til NRK. Ann Kristin Liland i Foreldrenettverk mot mobbing mener lovforslaget vil føre til at barn ikke blir hørt. I lovforslaget heter det blant annet at ledelsen ved skolen kun skal varsles dersom læreren mener det trengs. Mobbing Opprop mot regjeringens virkemidler

legge fram sin rapport om elever med svært høyt læringspotensial i september. I FUG er vi opp- tatt av at tilpasset opplæring også skal omfatte disse elevene, ikke bare elever som sliter faglig. De evnerike elevene kan også slite på skolen, de kan for eksempel bli frustrerte og lei seg fordi de kjeder seg i timene. Faglig sterke elever kan også droppe ut av skolen fordi de ikke får tilpas- set opplæring.

Gerd Nyland

AvMarianneRuud

– I det gamle lovforslaget var det barnets sub- jektive oppfatning som gjaldt. Nå blir det læreren som bestemmer om barnet blir mobbet eller ikke. Alle som har gått på skole, vet at læreren ikke får med seg alt som skjer i klasserommet eller i skole- gården, sier Liland. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier at målet med loven er å sette barnets stilling i mobbesaker i fokus. – Hvis en elev melder fra om at han eller hun føler seg mobbet, så skal det uansett tas på det største alvor og skolen må sette i verk tiltak, sier kunnskapsministeren.

FOTO GERRITPRUIS/FREEIMAGES.COM

18 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Ut i verda

Kamerun

Finland

Terrorfrykt lammar skulesystemet

Svenskspråklegeer utsette for trugsmål og vald

5. september skulle skuleåret ha starta i det nordlege Kamerun, som i resten av landet.

Av 181 skular som heldt dørene stengt i fjor på grunn av frykt for terrorangrep frå den nigerian- ske islamistgruppa Boko Haram, er det berre 10 prosent som vert opna att til årets skolestart, ifølgje den kamerunske ukeavisa L’Œil du Sahel. 69 av skulane har allereie vore utsette for terroristangrep. Hardast råka er det nordlegaste fylket, Logone- et-Chari, som grensar til Tsjad i vest og Nigeria i aust. Her må over tretti skular halde stengt, skriv avisa 29. august.

Utdanningsminister Najat Vallaud-Belka- cem har bede om eit møte med selskapet Niantic, som står bak spelet Pokémon Go. Ho vil oppmode selskapet om at særleg sjeldne og ettertrakta pokémonar ikkje skal vere plasserte på skular. Styresmaktene fryktar at dette kan få uvedkommande til å dukke opp på skulane. Rektorar har allereie høve til å sikre at skulen deira vert Pokémon-fri sone ved å skrive til selskapet, men ministeren vonar selskapet skal setje i verk dette tiltaket i utgangspunktet, skriv den USA-baserte nettavisa Ars Technica. Det er ikkje risikofritt for finlands- svenskar å snakke morsmålet sitt på offentleg stad. Det går fram av ei undersøking som er utført av stu- dentar innan journalistikk, medium og kommunikasjon ved Stockholms universitet. 244 av 412 spurte seier dei har vorte truga eller utsette for vald på grunn av sin finlandssven- ske identitet. Fleirtalet av dei spurte var mel- lom 15 og 24 år gamle og tilknytt skular og universitet i Finland der fleirtalet er svenskspråklege, skriv den svenske avisa Expressen. Over halvparten tykkjer situasjonen er blitt verre dei siste ti åra. Den fin- ske statsvitaren Pasi Saukkonen seier til avisa at tonen i debatten om det svenske språket si stilling er blitt meir aggressiv, og han ser det i samanheng med framvoksteren til Frankrike

Aleksandergata i Helsingfors, med Stockmann, det største kjøpesente- ret i Norden. FOTO WIKIMEDIACOMMONS

partiet Sannfinnane, som mellom anna vil fjerne den obligatoriske undervisninga i svensk. I 2011 opp- gav 291.000 personar, 5,4 prosent avfinnane, at dei hadde svensk som morsmål, ifølgje Finlands nasjonale statistikkbyrå.

Menneske på flukt og stengde skular pregar områda der Boko Haram opererer. FOTO JOSSYOLA/AP/NTBSCANPIX

Ministeren ber om fred frå sjeldne pokémonar

Israel

Fleire arabiske lærarar i jødiske skular

I dei jødiske skulane i Israel har det vore man- gel på kvalifiserte lærarar i arabisk og engelsk. Utdanningsdepartementet starta for tre år sidan eit program for å få fleire lærarar med arabisk bakgrunn inn i desse skulane. Ifølgje nyhendebyrået Jewish News Service har det vorte 76 prosent fleire arabiske lærarar som underviser i engelsk, matematikk og naturfag i desse skulane i løpet av desse tre åra.

Sjeldne og ettertrakta pokémonar, som Porygon, kan trekkje uvedkommande til skular og dermed utgjere eit tryggings- problem, meiner utdanningsministeren i Frankrike.

19 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016

Mitt tips

Har du eit tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».

- Barn elskar å leike med vatn, uansett. Men her regnar det så mykje at vi må variere vassleiken. Da gir vi berre leiken ein sprut, seier Anita Volland. Leik som har vaska seg

Anita Volland

Pedagogisk leiar på Bukkene Bruse, Søre Skogvei barnehage i Bergen Aktuell Byr på boblefest i bergensvêr

TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Silje Katrine Robinson

I Søre Skogvei Barnehage i Bergen gjekk det med ei heil flaske oppvaskmiddel den dagen Utdanning var på besøk og regnet piska friskt. – Det er berre Zalo som duger, vi kan ikkje bruke det storkjøkken-skvipet av ei såpe som vi har i kjøkkenet, forklarar Anita Volland, pedago- gisk leiar i barnehagen. Båtar på kanalar Når bergensregnet slår i vasspyttane, da finn dei barnehagetilsette fram Zalo-flaska. Ein sprut, og regnet piskar opp eit flott skum. Dermed går lei- ken så det skvett. – Vi sprutar i alt vi kan sprute i, fortel Anita Volland. – Da vi fekk nye leikekasser til å ha inneleikene i, tok vi dei gamle ut. Det går meir vatn i dei enn i små bøtter, så der blir det mykje skum. Det nyaste er ei stor vassleike, eigentleg laga for innebruk. Der er det eit kanalsystem for å køyre båtar i og mykje anna. Men det vart for stort, grisete og upraktisk å ha det inne, så nå er det flytta ut, fortel ho. Når det er godt regn, får også denne leika ein

Regnvêrstips fra Bergen

Bruk Zalo mot uvêr!

Fire- og femåringane frå avdelingane Bukkene Bruse og Ole Brum i Søre Skogvei barnehage nyttar bergens- vêret til ein skikkeleg skumfest. Oppvasksåpe i striregn gir mye gøy. Frå v.: AdyamWeldeab, Amina Magona og Nardos Markos (på bordet).

20 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016