Utdanning nr. 15 - 2016

masterutdanning?

fesjonelle skjønnsutøvere i en tid der flere styringsgrep utfordrer lærer- nes metodiske frihet. Også Pedagogstudentene har kjempet for master i lærerutdannin- gen i over ti år: Så får vi gjennomslag, men tilta- kene implementeres på en måte som skaper en opplevelse av å bli desa- vuert hos mange erfarne lærere. Det skyldes ikke vår strategi. Det skyl- des ukloke politiske beslutninger om selve gjennomføringen. Utdanningsforbundet er opptatt av at lærerutdanning skal være en god profesjonsutdanning, som ruster studentene så godt sommulig til den jobben de skal gjøre i barnehage og skole. Det skal være helhetlige og integrerte studier, der studentene har praksis i alle studieår, der fagene retter seg direkte mot læreryrket og der pedagogikkfaget er kjernefaget. Fra 2017 er det nå blitt obligatorisk medmaster i grunnskolelærerutdan- ningene. Det er flere grunner til at Utdanningsforbundet er glade for det. Bedre rustet for fremtiden Læreryrket er et av samfunnets viktigste kunnskapsyrker. Å ha et bedre fundament, med en utdannelse som også er forskningsbasert, vil gi fremtidige lærere bedre muligheter til å takle de krevende og komplekse utfordringene de vil møte i yrket. Det er behov for faglig spesialise- ring med en større faglig dybde i noen fag, kombinert med en solid profesjonsretting og forskningsfo- rankring. Mastergradsutdanning har vesentlige kvaliteter som utdanning på laveregradsnivå ikke har. Kjernen i mastergraden ligger i muligheten til faglig fordypning og forsknings- forankring. En femårig masterut- dannelse vil gi studentene bedre mulighet til å få den faglige, peda- gogiske og didaktiske tryggheten de trenger i fremtidens skole. I våre dager snakkes det ofte om «mastersyken» i media. Det har vært en kunnskapseksplosjon i samfun-

net, og svært mange studenter velger et studieløp som gir demmas- tergrad. Tallet er dessuten økende: Siden Utdanningsforbundet gjorde vedtak ommaster, er det rundt 70 prosent flere som tar mastergrad. Om lærere etter hvert skulle ende i en situasjon hvor «folk flest» har en høyere grad/lengre utdannelse enn dem, vil det vanskelig kunne øke læreryrkets anseelse. Silje Marie Bentzen, leder for Pedagogstudentene, er der- for glad for å ha fått master i lærerutdanningen. –Vi kan gjerne kalle det en «master- syke», men når flere og flere i samfun- net tar master, handler det også om åmøte andre på tilsvarende nivå. Vi undergraver ikke demange, dyktige lærerne vi har i dag, men skolen er i utvikling, og det handler omåmøte fremtidenes elever og utfordringer på best muligmåte, sier Bentzen. Økt status Videre: Når folk velger karrierevei, vet vi at yrkets status er en av de aller viktigste grunnene for valget. At fremtidens lærere har master- grad vil styrke læreryrkets status. Det gir oss også et bedre utgangs- punkt for å styrke lønnsutviklingen, samtidig som det vil øke rekrutterin- gen til yrket. – Den kommende masterutdannin- gen vil øke statusen til læreryrket, og således gjøre den mer attraktiv. – Ikke minst vil den være med på å løfte kvaliteten på utdanningen og i skolen. Kommende lærere skal få være med og utvikle sin egen pro- fesjon og profesjonsfellesskapet. Den nye masterutdanningen åpner for at lærere med ulik kompetanse kan bidra til denne utviklingen, både innenfor rene fag, didaktikk og ulike emner som er relevante for dagens og fremtidens skole, mener Bentzen. Hun er heller ikke bekymret for at nyutdannede «masterlærere» ikke vil ende opp i skolen, slik flere har gitt uttrykk for.

– Nei, i stedet tror jeg de vil ta med seg den kunnskapen de har fått inn i skolen, og bruke den til elevenes beste, både i og utenfor selve under- visningssituasjonen, sier Bentzen. Hva betyr så denne utviklingen for den tradisjonelle allmennlæreren? I 2010 ble det foretatt et avgjørende valg. I grunnskolelærerutdanningen (GLU) måtte studentene da velge mellom GLU 1-7, eller GLU 5-10. Med andre ord – at de utdannet seg til en ren barneskolelærer, eller at du utdanner deg til lærer som kan undervise på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Allerede da ble det lagt noe større vekt på større faglig fordypning for alle grunnskolelærere, og det er noe også Utdanningsforbundet har gått inn for. Samtidig legges det opp til at lærere som utdannes for barnetrin- net skal ha flere fag i sin fagkrets

enn lærere på ungdomstrinnet, og at begynneropplæring skal vektlegges. Det vil derfor ikke bli en situasjon som gjør at det vil komme en ny lærer i hvert fag. Med den nye lærer- utdanningen vil lærere på de laveste trinnene fortsatt kunne undervise én klasse i mange av fagene. Ingen regel uten unntak Utfordringen vil være størst på skoler med lave elevtall – hvor det naturlig nok også vil være få lærere. Her er imidlertid Utdanningsforbun- det helt klar: På denne type skole krever organisasjonen unntak fra regelen om kompetanse i hvert av fagene, slik at det fortsatt vil være mulig å ha dyktige lærere som kan jobbe med flere fag og klasser.

Alle barn har rett til å ha det bra i barnehagen og på skolen. Utdan- ningsdirektoratet har laget en svært nyttig nettside for barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter.

Utdanningsforbundet lanserer nye forsikringer

Mandag 3. oktober lanserer Utdanningsforbundet sin egen bilforsikring og husforsikring. De nye forsikringene har enda bedre fordeler, utvi- dede dekninger og fordelaktig pris. Om du allerede har bil- eller husfor- sikring i Tryg, vil disse automatisk overføres til Utdanningsforbundets bilforsikring eller husforsikring ved ditt neste hovedforfall. Fordelene drar du nytte av allerede fra 3. oktober 2016. Dersom du ikke har for- sikret bilen eller huset ditt i Tryg, kan du lese mer og bestille de nye forsikringene på udf.no/forsikring.

59 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016