Utdanning nr. 15 - 2016

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Hege Valås | nest leder

FOTO TOM-EGILJENSEN

Endringer i yrkesfagene – for elevene eller arbeidslivet?

«Endringen vil i realiteten kunne føre til større sentralisering av tilbud, og kanskje også økt privatisering.»

Utdanningsdirektoratet har oppsummert innspill fra de ni yrkes- faglige rådene og fem yrkesfaglige utvalg med mål om å gjøre yrkesfagene i videregående opplæringmer relevante for arbeids- livets behov, for at de skal virke rekrutterende og for at flere elever skal fullføre og bestå. I rapporten, som er et utkast til høringsdokument somKunnskapsdepartementet vil sende ut sei- nere i høst, sies det klart at valg av løsninger innenfor yrkesfagene i stor grad handler omå veiemange ulike hensyn og interessermot hverandre. Arbeidslivets ønsker omnye fagarbeideremed spesia- lisert kompetanse og som kan jobbe effektivt og selvstendig fra dag én, er ikke nødvendigvis sammenfallendemed interessene til elevene og/eller fylkeskommunene. I rapporten sies det klart at i den gradUtdanningsdirektoratet (UDIR) har vurdert slike interes- semotsetninger, har UDIR «vektlagt arbeidslivet behov». Denne prioriteringen kan gi grunn til å stille spørsmål ved om opplæringen først og fremst er til for elevene eller arbeidslivet. Elevene vil generelt ha interesse av å få en kompetanse som skal være grunnlaget for både å kunne gjøre en jobb i arbeidsli- vet og for å kunne gjennomføre nødvendig læring og utvikling i en arbeidskarrière på omtrent 40–50 år. De som i dag definerer arbeidslivets behov er på ulikemåter knyttet til den delen av det eksisterende arbeidslivet som yrkesfagutdanningen utdanner for i dag. De er i hovedsak godt kvalifisert for å uttale seg om arbeidslivets kortsiktige behov. I oppdraget til revisjonsarbeidet står det imidlertid at man også skal ta hensyn til arbeidslivets langsiktige behov. Men hvem er best kvalifiserte til å mene noe omdet? Selv innenfor stabile yrkesområder har representanter for arbeidslivet hatt store problemer med å forutsi konjunktur- svingninger som i stor grad påvirker både tilgangen til læreplas- ser og behovet for fagarbeidere. I øyeblikket står vi overfor store omstillingsutfordringer i arbeidslivet. Teknologiutviklingenmed robotisering av en rekke

arbeidsfunksjoner og behovet for et grønt skifte, er to viktige drivere. Er større grad av spesialisering innenfor tradisjonelle og etablerte yrker svaret på denne utfordringen? Mange av yrkesfagene og de yrkesfaglige programmene har i lang tid lidd under standardisering. Man har tvunget de samme overordnede systemløsningene på alle programmene selv om virkningen av disse har vært veldig ulik fra program til program. Begrunnelsen for slike standardløsninger har vært at hele sys- temet skal bygge på de samme logiske prinsippene. Dette skal også gjøre det enklere å kommunisere til elevene, foreldrene, arbeidslivet og offentligheten for øvrig. Men hva er viktigst, den faglige logikken og kvaliteten innenfor hvert program, eller at systemet ser enhetlig ut? Min største bekymringmed enmer spesialisert programstruktur innenfor yrkesfagene, er at dette bare blir en struktur på papiret. Vi vet at både etter Reform 94 og etter Kunnskapsløftet er det bare en liten del av alle de ulike tilbudene som faktisk har blitt opprettet. Dette handler selvsagt både om næringsstrukturen rundt omkring i landet og om hvilken lærerkompetanse som er tilgjengelig. Men først og fremst handler det om behovet fyl- keskommunene har for å drive økonomisk rasjonelt ved ikke å opprette tilbud dersom det ikke er nok søkere til å fylle opp alle elevplassene. I høringsutkastet forsøkes dette løst ved å anbe- fale at en større del av den spesialiserende opplæringen skal foregå i arbeidslivet. I hvilken grad det finnes økonomi, kapasitet og kompetanse til et slikt økt ansvar i arbeidslivet, blir imidler- tid i liten grad analysert. Endringen vil i realiteten kunne føre til større sentralisering av tilbud, og kanskje også økt privatisering. Dette er bare noen foreløpige tanker om et stort og komplisert sakskompleks. Min oppfordring til medlemmer og tillitsvalgte er å engasjere seg i denne debatten i løpet av høsten.

56 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016