Utdanning nr. 15 - 2016

Minneord

Solveig Flottorp

Solveig Flottorp, født Dahl-Paulsen 24. septem- ber 1919 i Arendal, døde 23. august 2016 i Kris- tiansand og ble begravet fra Oddernes kapell 2. september. Faren drev firmaet Arendal Komfy- ren. Solveig, nest yngst av fem barn, tok syke- pleierutdanning ved Ullevål sykehus. Sine fleste arbeidsår hadde hun i Kristiansand, ved AA-kli- nikken til Oscar Olsen og ved Klinikk for ner- vøse på Kongsgård. En tid var hun også bestyrer på Hald ved Mandal. Fra 1937–38 arbeidet hun som barnepike for de årsgamle tvillingene til den norske konsulen i Danzig. Hun ble sendt hjem da situasjonen i Europa ble faretruende, og ble elev ved Ullevål Sykepleierskole. Da krigen kom til Norge, ble hun «gjemt» for å unngå å bli sendt tilbake til Tyskland for å pleie tyske soldater. Hun hadde jo lært seg tysk i Danzig! Da var også Haakon Flottorp, som senere ble hen- nes mann, gått i dekning for å slippe flere avhør hos Gestapo på Victoria terrasse. Det ene det ble med, slapp han fra ved å gi forhørslederen en fengende «forelesning» om fortidens store tyske filosofer og humanister. Derved overbeviste han innsiktsfullt denne om at han, Haakon, umulig kunne være den motstandsmannen han ble tatt for å være, og faktisk var. Filosofi og teologi kunne han, også til glede for Solveig, diskutere på høyt nivå, blant andre med biskop, professor dr. dr. Per Lønning. Solveig og Haakon hadde mange minnerike opp- levelser felles etter at de fant sammen og startet et livslangt ekteskap. I USA, der Haakon studerte til doktorgraden, senere i Tanzania, der han som den anerkjente lektoren ved Kristiansand lærer- høgskole han var, utdannet prester på Makumira Theological Seminary. Da som utsending fra Det Lutherske Verdensforbund, utlånt av Det Norske Misjonsselskap. Der underviste Solveig konene til

studentene i ernæring og spedbarnsstell, samtidig som hun og han var med på å gi dem annen bære- kraftig ballast for livet. For øvrig var Solveig alltid en iherdig og dyk- tig forenings- og misjonsvenn og en interessant samtalepartner som gledet sin familie, sine mange venner og samtalegrupper med alt hun forfektet og holdt for sant og godt. Det gjaldt også på Lærer- skolen, i Santalmisjonen, der hun var en av to som startet Kristiansands-avdelingen, og i Oddernes Menighet, i Menighetsrådet her og i Prestekone- foreningen. Fra sine barnebarn, hun hadde ti, og seks oldebarn, fikk hun attesten «litt kul og litt gal», dvs. ganske gøyal. «Det som framfor alt karakteriserte mor, er at det er makt i de foldede hender, og at hun var en viljesterk dame med krystallklare meninger», kom det fra hennes tre barn, Knut Haakon, Thora-Marie og Arnt Gunnar. Som i Haakons minnestund, fant familien trøst i Eivind Skeies bok «Sommerlandet». «Syn og hørsel sviktet etter hvert, mens hukom- melsen og fortellerevnen var intakt til det siste. Hun sovnet fredfullt inn i troen på sin frelser, med et bilde av seg og Haakon i armene. Siste beskjed var: «Dere må ikke sørge for mye, for dem som er hjemme hos Jesus, de har det godt!»

FOTO STEIN-OLEIVBREKKE

Kirsten og Thor Einar Hanisch

54 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016