Utdanning nr. 15 - 2016

Gikk du glipp av denne?

rnehagene

– Hadde vi hatt problemstillinger klare, ville vi gitt penger til konkrete prosjekter for å få svar. Hensikten er nå å opprette ett til to forsknings- miljøer som kan være med på drive frem barne- hageforskningen. Erfaring fra andre områder viser at når du får sterke og kraftige fagmiljøer, vil de på egenhånd se problemstillinger og bygge opp kunnskap, slik at vi får kunnskap som både kan brukes i barnehagen og som bakgrunn for politiske beslutninger, sier han. Ønsker større miljø Norges forskningsråd har fått oppdraget med å lyse ut midlene til én eller to grupper som skal styrke forskningen på barnehager i Norge. Den nye forskningen skal ha fokus på barns læring og utvikling i alderen null til seks år, både individuelt og i grupper. Et annet kjernepunkt skal være kva- litetsutvikling, organisering og ledelse i barneha- gen. Pengene fordeles ut fra kvalitetskriterier. Bakgrunnen for at regjeringen nå gir mer penger til barnehageforskning er blant annet OECD- rapporten fra 2015 som påpekte at forskning og praksis ikke henger nok sammen i Norge. I den nye stortingsmeldingen om barnehager påpekes det

at det finnes mer relevant barnehageforskning enn noen gang i Norge, men at barnehagefors- kningen har et potensial for en bedre samlet forskningsinnsats. – Må kjenne sektoren innenfra Utdanningsforbundet ønsker pengene til barne- hageforskningen velkommen, men forventer at forskningen legges til institusjoner som har barne- hagelærerutdanning og sterke fagmiljøer allerede. – Vi trenger forskning og miljø som kjenner sektoren innenfra og har kjennskap og kunn- skap til profesjonen, sier nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet. Forsker Lars Gulbrandsen synes det er bra at barnehagesektoren får mer penger til forskning. – En sektor somman bruker så mye penger på, bør også bruke penger på å finne ut hva som fungerer, hva som er bra og hva som ikke er bra. Det bør være forskning av høy kvalitet, og den bør være praksisnær, mener Gulbrandsen. Han er prosjektleder for Gode barnehager for Norge (GoBaN), som er det største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne i Norge.

Norskfaget i spenn mellom dannelse og redskap Bør norsk være et nasjonsbyggende fag? Er lese- og skriveferdigheter viktigere enn å utvikle felles litterære referanser og dannelse? Norskfaget er i endring, og debatten går om kursen framover. utdanningsnytt.no/norsk0902

Fravær

Betydelig nedgang i fravær med ny grense

Skolefraværet har falt kraftig i Trondheim etter innføringen av den nye fraværsregelen i videre- gående skole, skriver Klassekampen. Sju av åtte rektorer ved de videregående skolene i Trondheim sier den nye grensen har ført til at elevene er mer til stede. I tillegg er elevene flinkere til å planlegge fraværet sitt. – Helt supert. Vi får virkelig håpe det fortsetter, sier rektor Nina Hoseth ved Char- lottenlund videregående skole til avisen. (NTB)

Psykologi Lærere vil vite mer om psykisk helse

Lærere ønsker seg mer kunnskap og kompetanse for å kunne håndtere elevers psykiske helsepro- blemer, viser en fersk doktorgradsavhandling av Stine Margrethe Ekornes ved Universitetet i Oslo, skriver Bergens Tidende. Hun forteller at lærere føler seg «hjelpeløse, stresset og bekymret». – Det kan være vanskelig for dem å se at elever har psykiske problemer, spesielt hvis eleven skju- ler problemene. De er usikre på hva de skal gjøre og hvordan de skal gå fram, forklarer hun. Hun sier lærerne opplever tidspress som et pro- blem og sier de også etterlyser skolering i psykisk helse som en del av utdannelsen og når de er ute i læreryrket. (NTB)

– Vi er glade for at pensjonsrettighetene våre så langt ser ut til å være sikret, sier barne- hagelærer og nestleder i Utdanningsforbundet Bergen, Elin Haugsvær Gravdal. ARKIVFOTO PRIVAT

sasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta kom til enighet om 29. august etter mekling.

PBL fikk ikke gjennom- slag for en ny pensjonsord- ning for ansatte i private barnehager. ILL.FOTO JOHNROALDPETTERSEN

7 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016