Utdanning nr. 15 - 2016

fortsatt slik at «opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og gi grunn- lag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt», slik det er formulert i lære- planens generelle del. Men for å nå dette målet; å ruste ungdommene for framtidas yrkesliv, med raske endringer og skiftende krav, må de kreative ferdighetene få en større plass i undervisningen og i opplæringen. Kreative prosesser er av stor betyd- ning. De er ikke alltid målbare, og blir ofte nedpri- oritert. Det er det målbare som vinner terreng og gir uttelling på vitnemålet, dessverre. Regjeringen signaliserer en altfor passiv holdning til de nevnte kreative ferdighetene. I stortingsmeldinga foreslår departementet tverrfaglige tilnærminger til temaer som demo- krati, medborgerskap, bærekraftig utvikling, fol- kehelse og livsmestring. Det gir rom for varierte arbeidsformer og tilnærmingsmåter. Kanskje den utskjelte tema- og prosjektundervisningen (i L 97, Læreplanverket for den 10-årige grunn- skolen 1997) får sin renessanse? Opplæringen i temaet bærekraftig utvikling skal i tråd med formålsparagrafen bidra til at elevene lærer å tenke kritisk og handle etisk og miljøbe- visst. Ny teknologi vil stå sentralt i fremtidens skole. Begrepet er hyppig omtalt under punktet Fagfornyelse, men ikke foreslått opprettet som nytt obligatorisk fag. Kanskje noe overraskende og skuffende fra en regjering som har skjerpet kravene til realfag og regneferdigheter? Regjerin- gen har dels valgt å lytte til Ludvigsen-utvalget: De praktiske og estetiske fagene må styrkes. Bra, og høyst nødvendig. Arbeidslivet og fremtidens samfunn trenger en lang rekke kompetanser som dette fagområdet inneholder. Det påpekes at det ikke kan forventes at elever velger praktiske og estetiske fag i videregående opplæring dersom de ikke får erfaring med fagene i grunnskolen. Regjeringen erkjenner at Kunst og håndverk er blitt altfor teoretisert med LK 06. For å styrke den håndverksmessige delen av faget vil regjeringen utrede om faget kan styrkes ved å dele det i to på ungdomstrinnet. Det skal vurderes å utvikle en egen læreplan i håndverksfag og en egen læreplan for kunstfag, der elevene må velge en av fordyp- ningene. «Håndverksfag» skal bidra til rekrut-

tering til alle de yrkesfaglige studieretningene. Elevene får ikke håndverkstrening hjemme lenger. Derfor er dette en del av skolens samfunnsopp- drag. Som en konsekvens at dette forventes det at undervisnings-timetallet samtidig økes. Imidlertid er faren ved en deling av faget Kunst og håndverk i to ulike disipliner at de sosiale forskjellene kan forsterkes, ved at elever med svake karakterer (som ofte kommer fra ressurssvake hjem) velger håndverksfag, mens den flinke «åndseliten» vel- ger kunstfag. «… Vurderingsordningen i fag har effekt på opplæringen, og erfaring tilsier at eksamen i et fag kan bidra til å styrke prioriteringen av faget …», skriver regjeringen i stortingsmeldinga. Den vil derfor vurdere å innføre lokalt gitt muntlig (!) eksamen etter 10. trinn også for de praktiske og estetiske fagene, på linje med øvrige trekkfag. I arbeidet med fornyelsen av fagene skal det ned- settes læreplangrupper sammensatt av lærere med praktisk erfaring fra skolen og andre med faglig og fagdidaktisk kompetanse. Når politikerne skal behandle stortingsmeldinga til høsten, og even- tuelt vedta nye vurderingsformer, bør de lytte til disse faggruppene, også til lærerne i den danske folkeskolen som har gjort forsøk med avgangs- prøve i praktiske fag. Noe annet enn en praktisk prøve vil være meningsløst. Ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet har over halvparten av lærerne som underviser i Kunst og håndverk i grunnskolen mindre enn 30 studie- poeng i faget. Ønsket om og behovet for kompe- tanseheving er stort. Men for studieåret 2016/17 fikk kun 9 av 57 søkere (!) ja fra sine skoleeiere (jf. Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus) Det er nedslående tall og harmonerer dårlig med innholdet i Stortingsmelding 28. Kunst og håndverk har fortsatt lav status hos en rekke skoleeiere. Så lenge det ikke er samsvar mellom nasjonale ambisjoner og lokal virkelighet, vil kommunene heller prioritere kompetanseheving i norsk, engelsk og matematikk. Det er disse fagene man blir sammenlignet i ved nasjonale prøver. Det er fortsatt det målbare som teller. Dessverre.

«Ifølge World Economic Forum vil over en tredje- del av ferdighetene som anses som viktig hos dagens arbeidsstyrke ha endret seg innen fem år.»

Politikerne bør også ha dette i mente når de «vedtar» fremtidens skole.

39 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016