Utdanning nr. 15 - 2016

Innspill

Stortingsmelding 28: Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes

For å ruste ungdommene for framtidas yrkesliv, med raske endringer og skiftende krav, må kreative ferdigheter få en større plass i undervisningen og i opplæringen.

Vidar Iversen lærer ved Stinta skole i Arendal

ARKIVFOTO ARNESOLLI

I år skal læreplanen for Kunnskapsløftet fornyes, etter at Stortinget har behandlet Stortingsmelding 28 (2015–2016) «Fag – Fordypning – Forståelse». Intensjonen er at fagene skal gi elevene mer dyb- delæring og bedre forståelse. Fagene skal slankes og kompetansemålene skal reduseres. Men fagene er allerede på god vei til å bli oppløst. I løpet av det siste tiåret er fagenes innhold og rolle blitt svekket på bekostning av et overdrevent søkelys på mål- bare ferdigheter som lesing, skriving og regning, tilpasset PISA-testenes normsystem. Kunnskapsløftets sentrale formål var å løfte elevenes kunnskaper, og en implisitt målsetting var å redusere sosiale forskjeller i karakterer. NOVA-rapporten «For store forventninger? Kunn- skapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer» (7/2012) konkluderte med at læreplanen (LK 06, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006) i løpet av dens fem første virkeår ikke hadde bidratt til å redusere sosiale forskjeller, men derimot skapt større sosial ulikhet i skolekarakterer. Dette kunne skyldes flere forhold, men forskerne bak rappor- ten så ikke bort ifra at de ambisiøse fagplanene som ble innført, var best tilpasset forutsetningene til elever fra hjem med de største utdanningsres- sursene. Sosioøkonomisk bakgrunn spiller altså fortsatt en vesentlig rolle for barn og unges mulig- heter i den norske skolen. I stortingsmeldinga er målstyring et hovedprin- sipp. Dét gir grunn til å frykte at oppløsningen av fag vil fortsette og at søkelyset på testing av fer- digheter vil forsterkes. Dermed kan flere elever falle ut av skolen, og sosiale ulikheter øke. Dess- verre. Skolens brede dannelsesoppdrag skal få en tydeligere plass i skolehverdagen, står det å lese i meldinga. Men det kan synes som om det primære målet ikke lenger er gode allmennkunnskaper, i tråd med humanistisk tradisjon, men derimot det målstyrte mennesket, mer i tråd med OECDs logikk.

Ludvigsen-utvalget, som skulle vurdere grunn- opplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, la frem sin hovedinnstilling i fjor. NOU 2015: 8 «Fremtidens skole», beskriver et bredt kompetansebegrep. Elevene må utvikle både faglige og fagovergri- pende kompetanser, som å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Innstillin- gen ble sendt ut på høring til ulike faginstanser og dannet grunnlaget for stortingsmeldinga som politikerne nå skal behandle i løpet av høsten. Ifølge World Economic Forum vil over en tred- jedel av ferdighetene som anses som viktige hos dagens arbeidsstyrke, ha endret seg innen fem år. I 2020 vil den fjerde industrielle revolusjon ha brakt oss avanserte roboter og transportsystemer, kuns- tig intelligens og ny datateknologi, nye materialer, avansert bioteknologi og genbiologi. Internasjonalt snakkes det om «21st century skills», ferdigheter som er svært viktige i dagens kunnskapssamfunn og i utformingen av fremtidas informasjonssam- funn. Stikkord er kreativitet, kommunikasjon, samarbeid, kritisk tenkning, medie- og informa- sjonskompetanse, problemløsning, innovasjon og entreprenørskap. Mer enn noen gang er det behov for nyskaping. Da trenger vi kreative entreprenører. Dét må skolen ta konsekvensene av. For at fagfornyelsen skal være i takt med tiden og aller helst ligge i forkant av utviklingen, bør disse ferdighetene få en mer sen- tral og tydelig plass i opplæringen; langt tydeligere enn hva som kan leses ut av stortingsmelding 28. I stortingsmeldinga presiseres det at kritisk tenkning og problemløsning er viktig i skole- fagene, og at evne til innovasjon, nyskaping og entreprenørskap er viktig for samfunns- og arbeidslivet. Bra! Men hvordan disse sentrale fer- dighetene, eller kompetansene, skal ivaretas og styrkes, er heller uklart. «Entreprenørskap» er knapt nevnt i meldinga. Dét er skuffende. Det er

«Det kan synes som om det primære målet ikke lenger er gode allmennkunnskaper, i tråd med humanistisk tradisjon, men derimot det målstyrte mennesket.»

38 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016