Bedre skole nr. 3-2014

Skolen som arbeidsplass

■ ■ av einar m . skaalvik og sidsel skaalvik

Et større prosjekt har utforsket hva det er ved arbeidet i skolen som fremmer positive og negative sider ved læreryrket. Konklusjonen er at skolen trenger lærere med skolefaglig og pedagogisk kompetanse og en stor grad av autonomi og med- innflytelse på skoleutviklingen. Å dyrke fram en kollektiv kultur og minske tidspresset er viktige faktorer for å skape trivsel og arbeidsglede.

Det store flertallet lærere i grunnskolen i Norge har høy trivsel, er engasjert i undervisningen og elsker arbeidet sitt. Mange sier at de ikke kunne tenke seg et bedre arbeid enn å være lærer. Dette er et godt utgangspunkt for å utvikle en god skole, hvor elevene lærer, utvikler seg og får økt motivasjon for læring og utdanning. Det framgår av et nylig avslut- tet forskningsprosjekt, «Skolen som arbeidsplass», som har vært støttet av Norges forskningsråd. Prosjektet har bestått av to delprosjekter: en intervjustudie og en survey. Intervjustudien besto av kvalitative åpne intervju av 36 lærere med stor spredning i alder og undervisningserfaring fra små- skoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn, mens surveystudien omfattet et nasjonalt utvalg på 2269 lærere fra hele grunnskolen. Intervjustudien om- fattet i seg selv så mange lærere at det ble mulig å trekke ut tendenser basert på intervjuene, noe som sjelden er mulig i kvalitative studier. Disse tenden- sene ble dernest bekreftet gjennom surveystudien. Til tross for høy trivsel bekreftet både intervju- studien og sureystudien resultater fra internasjonal forskning som viser store belastninger i lærerrollen: høy grad av stress, utmattelse, arbeidsrelaterte hel- seproblemer og ønske om å forlate læreryrket. Dette er et alvorlig problem for skolen, ikke bare for den enkelte lærer, fordi mange dyktige og motiverte læ- rere mister engasjementet, overskuddet og troen på seg selv. Mange av disse velger også å forlate yrket. I denne artikkelen skal vi oppsummere noen re- sultater fra prosjektet «Skolen som arbeidsplass»: hva det er ved arbeidet og arbeidsforholdene i sko- len som gir trivsel og glede, men også hva det er som er utfordrende, belastende, helseskadelig og

som fremmer motivasjon for å avslutte yrkeskar- rièren som lærer.

Trivsel og gleder i arbeidet Intervjuene startet med et åpent innledende spørsmål om lærernes umiddelbare tanker om det å arbeide som lærer. Alle lærerne responderte umiddelbart ved å snakke om trivsel og glede ved arbeidet. Trivselen ble bekreftet ved at over 90 prosent av lærerne som deltok i surveystudien, ga positivt uttrykk for trivsel med arbeidet. Lærernes utsagn om hva som skaper trivsel og glede ved arbeidet, kan kategoriseres i seks delvis overlappende grupper av trivselsfaktorer: 1. Arbeidet med og samværet med barn og ungdom 2. Se barn og ungdom lære og utvikle seg faglig og sosialt 3. Arbeidet med skolefagene – både under for- beredelsen og undervisningen 4. Variasjonen i arbeidet – ingen dager er like – det uforutsigbare 5. Selvstendigheten i arbeidet 6. Kontakten med kolleger Den desidert sterkeste trivselsfaktoren var arbeidet med barn og ungdom og det å se og bidra til at barn og ungdom lærer og utvikler seg. Det er med andre ord selve undervisningen sommotiverer lærerne. Det er slett ikke overraskende, fordi arbeidet med barn og ungdom også er den sterkeste motivasjo- nen for ønsket om å utdanne seg som lærer. Mange lærere opplever også arbeidet med skolefagene som givende. Det gjelder både å lese

10

Bedre Skole nr. 3 ■

2014