Bedre skole nr. 3-2014

seg opp i fagene, å planlegge hvordan elevene skal arbeide med fagene og selve undervisningen, som vanskelig kan skilles fra det faglige innholdet. Mange lærere nevner også variasjonen i arbei- det, det uforutsigbare, selvstendigheten i arbei- det og kontakten med kollegene som en kilde til trivsel. Men her må vi være litt mer forsiktige i våre konklusjoner. Mens det uforutsigbare gjør arbeidet spennende og avvekslende for mange lærere, kan det også bli en kilde til usikkerhet for noen lærere. Det er en utvikling som i sær- lig grad kan gjøre seg gjeldende etter at læreren har hatt problemer og opplevd ikke å ha kontroll over situasjonen. Selvstendigheten er en kilde til trivsel for alle lærere, men mange lærere opplever at de gradvis mister eller blir fratatt deler av sin selvstendighet. Utfordringer og belastninger Den høye trivselen med undervisningsarbeidet lover godt for utviklingen av skolen. At det er selve undervisningen og samværet med elevene som er den sterkeste trivselsfaktoren, gir enda større grunn til å tro at skolen kan utvikle seg positivt. Men samtidig som lærerne trives med kjerneopp- gavene i arbeidet, opplever de også store utfor- dringer og belastninger. Når lærerne forteller om utfordringer og belast- ninger, er det de samme forholdene de omtaler. Alle lærerne står overfor utfordringer i arbeidet. Det betyr ikke at alle utfordringene blir en be- lastning. Utfordringene kan bli en belastning når uløste oppgaver hoper seg opp eller når lærerne ikke greier å takle utfordringene. Det oppleves som særlig stor belastning hvis dette vedvarer over tid. Lærernes utsagn om belastninger kan samles i åtte kategorier: 1. Tidspress 2. Takle variasjonen i elevenes forutsetninger 3. Disiplinproblemer 4. Relasjonelle problemer og samarbeids- problemer 5. Mangel på autonomi 6. Verdikonflikter 7. Stadige endringer og omstillinger 8. Mangel på medinnflytelse over skolens virksomhet

Foto: © micromonkey/fotolia.com

Den enkeltstående belastningen som framheves av flest lærere, er tidspresset i skolen. Det finner vi både i intervjuene og survey-studien. Det framgår av survey-studien at 70 prosent av lærerne opplever tidspresset i skolen som en stor belastning. Ytterli- gere 24 prosent opplever det som en belastning i noen grad. Under intervjuene kommer alle lærerne spontant inn på tidspresset. Med andre ord, alle lærerne ser ut til å oppleve tidspress i skolen, og majoriteten av lærerne opplever at det er en stor be- lastning. Statistiske analyser viser også at tidspresset er den sterkeste enkeltstående årsak til utbrenthet. Tidspress er en betegnelse som inkluderer 1) at lærerne har for mange oppgaver på for kort tid, 2) at de opplever skoledagene som hektiske og med liten mulighet til å ta en pause og 3) at de ikke får tid til å forberede undervisningen i den tiden de er på skolen, men at den ofte må gjøres på kveldstid og i helgene. Tidspresset skyldes ifølge lærerne pålegg om dokumentasjon og rapportering, ulike

11

Bedre Skole nr. 3 ■

2014