Bedre skole nr. 3-2014

og ønske om å slutte som lærer. Disse metodiske tilnærmingene ga stort sett de samme konklusjo- nene, noe som styrker påliteligheten av resultatene. Konsekvensene av stress og belastning i lærerrollen kan klassifiseres på følgende måte: 1. Lavere mestringsforventning 2. Utmattelse (og utbrenthet for noen) 3. Nedstemthet 4. Psykosomatiske plager 5. Lavere følelse av tilhørighet til skolen 6. Redusert engasjement 7. Sykemeldinger 8. Lavt selvverd Analysene av intervjuene indikerer en utviklings- tendens når det gjelder konsekvenser av belast- ninger. De første sporene av vedvarende belast- ninger viser seg hos mange lærere i form av lavere mestringsforventninger (lavere forventninger om å takle utfordringene og mestre undervisningen) og en økende følelse av utmattelse (mangel på energi). Når lærerne opplever krisesituasjoner, for eksempel store konflikter med foreldre, kan disse symptomene utvikle seg raskt. Lave mestringsforventninger og utmattelse fører med seg bekymringer. Lærerne begynner å forvente problemer og dveler mer ved tanken på hva som kan gå galt. Dette fører i neste fase til nedstemthet og psykosomatiske plager. I første omgang prøver lærerne å takle disse problemene gjennom en kombinasjon av hardt arbeid og hvile. Det høres paradoksalt ut, men betyr at lærerne ofrer mye av privatlivet og det sosiale livet. Det er særlig unge lærere som forteller at de ikke har overskudd til sosialt liv, trening eller egne barn. Når arbeidet er gjort, trenger de å hvile og slappe av. Men etter hvert som lærerne blir eldre og har fungert med store belastninger over flere år, er ikke helger og kvelder lenger tilstrekkelig til å få igjen energien. Da kommer sykemeldingene, som de tidligere har prøvd å unngå. Sykemeldinger oppleves som en ytterligere belastning på kolle- gene, som må trå til fordi mange skoler ikke har noe system for å sette inn vikarer for lærere som er sykemeldte over kortere tid. Derfor føles det også 9. Motiv for å slutte som lærer 10. Helt eller delvis uføretrygd 11. Førtidspensjon

ekstra belastende å være sykemeldt. Belastninger, sykemeldinger og følelse av ikke å gjøre en god og fullverdig jobb, rammer etter hvert lærernes selvfølelse eller selvverd. Enga- sjementet reduseres og mange lærere begynner å dvele ved tanken på å finne et annet arbeid, redusere stillingsandelen, førtidspensjonere seg eller søke hel eller delvis uføretrygd. Hva kan gjøres? Skolen trenger dyktige og engasjerte lærere, som har overskudd og som har tro på seg selv. Lærer- nes motivasjon og engasjement viser at vilkårene ligger godt til rette for dette. Men det betinger at det legges til rette for en slik utvikling. Vi vil sær- lig framheve noen områder hvor vi ser behov for tiltak eller endringer. Den profesjonelle lærer Skolen må hegne om den profesjonelle lærer, som har skolefaglig og pedagogisk kompetanse, stor grad av autonomi i undervisningen og medinn- flytelse på skoleutviklingen. Når mange lærere forteller om overstyring når det gjelder valg av arbeidsformer og om en generell redusert auto- nomi, vitner det om en bekymringsfull utvikling av styringen av skolene. Dette er en utvikling som følger i kjølvannet av ideologien ommålstyring og ansvarliggjøring (accountability). Denne ideolo- gien innebærer at det er skoleeier og skoleleder som er ansvarlig for skolens virksomhet og resul- tater. Men ansvarliggjøringen kan også omfatte lærerne. Vi har tidligere vist at lærernes ansvar kan oppfattes på ulike måter: • ansvar for å gjennomføre undervisningen slik en blir pålagt • ansvar for elevenes resultater på prøver • ansvar for å gjennomføre undervisningen et- ter beste faglige skjønn, og hva lærerne ut fra kjennskapet til sine elever mener er best for deres faglige og sosiale utvikling. Den første formen for ansvar oppleves av flere lærere som økende og problematisk på flere måter. Den har som forutsetning at samme under- visningsform eller arbeidsform og samme måte å organisere elevene på, passer for alle klasser, grupper og elever. Den bygger på en oppfatning

13

Bedre Skole nr. 3 ■

2014