Bedre skole nr. 3-2014

Læreres arbeidsglede

■ ■ tekst og foto : tore brøyn Positive emosjonelle erfaringer i læreryrket har blitt svært lite studert, selv om de har en stor betydning for det pedagogiske arbeidet. En doktoravhandling har undersøkt hva som gir lærere arbeidsglede.

Lærernes erfaringer – ikke deres synspunkter Bredmar bestemte seg for å utforske læreres arbeidsglede ut fra en feno- menologisk metode. Det betyr at hun prøvde å legge fra seg de teorier hun på forhånd hadde om hva arbeids- glede for lærere kunne være. Hun var heller ikke interessert i lærernes oppfatninger om arbeidsglede, det hun var ute etter var lærernes kon- krete erfaringer med arbeidsglede. I 19 intervjuer med lærere fra fire skoler fikk hun dem til å fortelle om disse erfaringene, hva de følte der og da, hva som var så spesielt med akkurat denne erfaringen, osv. Hun fikk dem også til å fortelle om erfaringer med manglende arbeidsglede. Svarene overrasket Bredmar. Hun hadde trodd at lærernes arbeidsglede er et snevert felt, men det viste seg å være noe langt mer omfattende og grunnleggende enn hun på forhånd hadde tenkt seg. – Det som slo meg under intervju- ene, var hvor mangefasettert og ny- ansert lærernes opplevelse av glede i arbeidet er. Arbeidsglede er ikke nødvendigvis «glede» i snever for- stand, men kan romme en rekke ulike følelser. Alt fra stemningen somman nesten ikke legger merke til, til det å kunne le fandenivoldsk sammen med en kollega når man er totalt utslitt og

Det manglet ikke på advarsler da Anna- Carin Bredmar fortalte sine kollegaer at temaet for hennes doktoravhand- ling skulle være læreres arbeidsglede; det lød ikke vitenskapelig nok. Men Bredmar insisterte på å beholde dette umiddelbart forståelige hverdagsordet. – Arbeidsglede er et godt ord, og vi trenger en annerledes kunnskaps- diskurs, en annen måte å omtale emo- sjonalitet på, sier hun. Anna-Carin Bredmar, som i dag er ansatt i lærerutdanningen ved Lin- néuniversitetet i Kalmar, har selv lang erfaring som lærer, både fra grunn- skolen og for studenter ved universi- tetet. I sitt virke hadde hun lagt merke til at følelser er påfallende fraværende i tekster som omhandler skoleutvik- ling og læreres kompetanse. Gjennom å studere læreres arbeidsglede ønsket hun å få kunnskap om et temmelig uutforsket område: positive følel- sesmessige aspekter rundt lærerens arbeid, og dermed skape en bedre forståelse for hva lærerens arbeid egentlig går ut på. – Vi kan nemlig ikke studere men- nesker på den samme måten som vi studerer tingene, og det blir farlig når vi betrakter mennesket som en maskin som vi bare kan fylle på mer drivstoff på og presse til å yte mer og mer. Mennesket er ikke konstruert slik, sier hun.

føler at man rett og slett ikke orker mer. Å føle at man kan trøste elever som opplever problemer, gir også en form for arbeidsglede, selv om det ikke er latter og humor som preger slike situasjoner, sier hun Bredmar valgte å gruppere lærer- nes erfaring med arbeidsglede i sju tema, som igjen ble delt i to hoved- tema. Arbeidsglede som gir støtte Den ene kategorien er den type ar- beidsglede som støtter læreren i arbei- det. Den mest fundamentale er, ifølge Bredmar, «arbeidsglede som stem- ning». Dette er en form for arbeids- glede som de fleste sjelden tenker på, og som de tar for gitt: tryggheten på at alt fungerer og at man gjør et godt arbeid. Dette utgjør selve «gulvet» i læreryrket og er fundamental for læreres utøving av yrket. I intervjumaterialet viste arbeids- gleden seg også som en viktig kraft- kilde . Det er når arbeidsgleden driver deg gjennom intensive arbeidsdager og skaper engasjement og gjør at du klarer å håndtere motgang. En tredje form for arbeidsglede som støtter læreren i arbeidet, er opplevelsen av emosjonelt nærvær , å ta del i elevenes opplevelser og erfaringer og møte deres behov.

16

Bedre Skole nr. 3 ■

2014