Bedre skole nr. 3-2014

TEMA: LÆRERVURDERING

Lærervurdering – en krevende øvelse

■ ■ av eyvind elstad

Lærervurdering har blitt et aktuelt tema i norsk utdanningspolitikk. Spørsmålet er hvordan en ordning med lærervurdering skal innrettes for at ordningen skal ha gunstige virkninger for norsk skole.

Foto: © schmetfad/fotolia.com

Mange land (for eksempel Portugal, USA, Chile, Flandern i Belgia) har iverksatt nasjonale ordnin- ger med lærervurdering i den hensikt å forbedre undervisningen. Norge er ett av få OECD-land som i dag ikke har nasjonale reguleringer for lærervurdering (Isoré, 2009; Nusche mfl., 2011). Derfor har OECD anbefalt norske utdannings- myndigheter å inkludere lærervurdering som en av komponentene i det nasjonale systemet for kva- litetsvurdering. (Nusche mfl., 2011). OECD tilrår å styrke lærervurderingen som «developmental appraisal». Arbeidet med å utrede nasjonale ret- ningslinjer for en ordning med lærervurdering er nå igangsatt. En arbeidsgruppe der både repre- sentanter fra interesseorganisasjoner for elever, pedagogikkstudenter, lærere, skoleledere og kommunene er med, har kommet fram til forut- setninger for å innføre en nasjonal ordning med lærervurdering. Utdanningsmyndighetene har tatt initiativ til en forskningskartlegging av hva slags former for lærervurdering som kan ha positiv inn- virkning på skolens kvalitet. Denne kartleggingen konkluderer med at «medvirkning er nødvendig for at lærervurdering skal lykkes» (Lillejord mfl., 2014). Det betyr at arbeidet med lærervurdering må ha en lokal forankring. Videre sier denne rap- porten at «De skoler eller kommuner som klarer

19

Bedre Skole nr. 3 ■

2014