Bedre skole nr. 3-2014

TEMA: LÆRERVURDERING

menneske i positiv eller negativ retning (Hobson et al., 2009; Kram, 1988; Løgstrup, 1997). Det er mentors ansvar å bruke denne makten til det beste for den nyutdannede (Kristiansen, 2008). Der- som mentor er av den oppfatning at det beste for den nyutdannede er at mentor ikke skal bidra til skoleeiers endelige vurdering, vil mentor således være forpliktet av dette. Dersom mentor mener at hun kun bør benytte sin kompetanse til å bidra til den nyutdannedes utvikling, bør hun uttrykke at hennes lojalitet ligger hos den nyutdannede og videre gjøre det klart for dem som skal ansette eller sertifisere den nyutdannede at hun ikke vil bistå i vurderingen. Et slikt syn støttes blant annet av Hobson og Malderez (2013), som finner at en mentorrelasjon hvor mentor først og fremst er vurderende og bedømmende i sin rolleutøvelse, er i konflikt med å realisere potensialet som ligger i mentorrelasjonen. For at mentorordningen skal bidra positivt til den nyutdannedes profesjonelle utvikling, er det avgjørende at det etableres en relasjon hvor den nyutdannede kan føle seg trygg på å åpne seg for sin mentor. Å skape en slik til- litsrelasjon er utfordrende også uten at mentor har en formell vurderingsrolle (Clutterbuck, 2004; Hobson et al., 2009; Kristiansen, 2008; Ulvik & Smith, 2010). Hvem er mest kompetent til å vurdere? Et annet spørsmål er i hvilken grad rektor er kompetent til å utføre en endelig ansettelses- eller sertifiseringsvurdering. Gustafsson og Fransson (2012) fant at enkelte rektorer i deres utvalg trakk i tvil sin egen kompetanse til å foreta denne be- dømmingen. En kvalifisert mentor har analytisk kompetanse som gjør vedkommende i stand til å forstå og tolke den nyutdannede, i tillegg til kompetanse om metoder og relasjoner som gjør mentor kompetent til å bidra overfor den nyutdan- nede (Mathisen, 2008). Dersom vi antar at det er slik at mentor har bedre forutsetninger for å foreta en «riktig» vurdering av den nyutdannedes kompetanse, er det et argument for at det er nyttemaksimerende at mentor bidrar til vurderingen. Det er en lite heldig konsekvens, forstått som lav nytteoppnå- else, dersom den som vurderer ikke gjør den beste

Foto: © Eli Bergew/fotofil.no

vurderingen. Å beholde en lærer som ikke er kom- petent i jobben, vil dessuten sannsynligvis med- føre negative konsekvenser for elever, foreldre, og kollegaer. Likeledes vil det å avvise en kompetent lærer ha tilsvarende negative konsekvenser, da elever, foreldre og kollegaer mister en viktig res- surs. Samfunnet for øvrig er naturligvis også tjent med en metode som sikrer kvalifisert vurdering av kommende lærere. Også med utgangspunkt i nærhetsetikken fremstår det sommest forsvarlig at den som er best kompetent til å ivareta den nyut- dannedes behov bidrar i den endelige ansettelses- eller sertifiseringsvurderingen. At vedkommende som sitter med denne makten er bevisst på egen rolle og dessuten har stor relasjonskompetanse, fremstår som ytterst viktig. Brevik (2013) har vist at skolelederes valg kan forklares med utgangspunkt i konsekvensetikken: de velger det som gir positivt utfall for skolen som helhet. Det vil si at de vil velge det alternativet som maksimerer nytte for de involverte. Dersom skoleledere vil gjøre en slik nyttemaksimeringsa- nalyse også når det kommer til hvorvidt de vil involvere mentor i ansettelses- eller sertifise- ringsvurderinger, blir det grunnleggende at de er oppmerksomme på de negative aspektene knyttet til en slik involvering av mentorer. Ettersom det

34

Bedre Skole nr. 3 ■

2014