Bedre skole nr. 3-2014

å involvere mentor i utgangspunktet kan synes som en praktisk og effektiv måte å gjennomføre vurderingen på, er det sannsynlig at de med ut- gangspunkt i nyttevurdering ønsker å involvere mentor. Dersom de ansvarlige for ansettelses- og sertifiseringsvurderinger er klar over de negative sidene ved en involvering av mentorer, vil de ha et bredere grunnlag for å vurdere nytten og ulempene. Hvilke føringer som legges fra myndig- hetenes side, vil være avgjørende for hvordan en eventuell sertifiseringsordning etableres i Norge. Dersom det ikke er ønskelig å involvere mento- rer når nyutdannede skal bedømmes, bør dette formuleres klart i de retningslinjer som eventuelt skal utformes. Åpenhet og profesjonell utvikling Tillit er altså avgjørende for hvorvidt mentorfor- holdet vil bidra til reell utvikling hos den nyut- dannede og således oppfylle intensjonen med å ha mentorer for nyutdannede lærere (Hobson & Malderez, 2013; Kristiansen, 2008; Kunnskaps- departementet, 2009; Løgstrup, 1997). Er det mulig for en nyutdannet å ha tillit til en mentor som snakker med rektor om den nyutdannedes styrker og svakheter «på dommens dag»? Dersom svaret på dette er nei, er dette et argument mot å involvere mentor i ansettelses- og sertifiserings- vurderinger av nye lærere. Men kanskje er ikke et slikt samarbeid mellom mentor og rektor etisk problematisk så lenge den nyutdannede er innfor- stått med at det er slik vurderingen skjer? Slik jeg ser det, blir det viktig å skille mellom hva som er etisk forsvarlig og hva som gir best mulig mentoring i denne sammenhengen. Dersom den nyutdannede, fra første stund, er klar over at mentor skal være delaktig i den avgjørende vurde- ringen av den nyutdannedes kompetanse, vil det ikke være etisk problematisk å involvere mentor i bedømmingen. Men en slik åpenhet løser ikke ut- fordringen med at en nyutdannet med en mentor som til slutt skal bestemme dennes videre frem- tid, har ekstra gode grunner til å forsøke å skjule de utfordringer hun opplever. En slik tilbake- holdenhet vil igjen sannsynligvis være til hinder for at mentorrelasjonen vil kunne bidra maksimalt til profesjonell utvikling hos den nyutdannede.

litteratur Bjerkholt, E. (2013). Åpning av lukkede rom: en kvalitativ studie av innholdet og dialogene i veiledningssamtaler mellom nyutdannede lærere og lokale veiledere (Vol. nr. 168). Oslo: Unipub forlag. Brevik, L.M. (2013). Research ethics: An investigation into why school leaders agree or refuse to participate in educational research. Problems of Education in the 21st Century, 52 . Clutterbuck, D. (2004). Everyone needs a mentor: Fostering talent in your organisation : CIPD Publishing. Elstad, E. (2013). Veiledning av nyutdannede lærere – og lærersertifisering. Bedre skole . Gustafsson, C., & Fransson, G. (2012). Kvalificerad som lärare?: Om profes- sionell utveckling, mentorskap och bedömning med sikte mot lärarlegitimation. Henriksen, J.-O. (1997). Grobunn for moral. Om å være moralsk subjekt i en postmoderne kultur . Hobson, A.J., Ashby, P., Malderez, A., & Tomlinson, P.D. (2009). Mentoring beginning teachers: What we know and what we don’t. Teaching and Teacher Education, 25 (1), 207–216. Hobson, A.J., & Malderez, A. (2013). Judgementoring and other threats to realizing the potential of school-based mentoring in teacher education. International Journal of Mentoring and Coaching in Education, 2 (2), 89–108. Hobson, A.J., & McIntyre, J. (2013). Teacher fabrication as an impediment to professional learning and development: the external mentor antidote. Oxford Review of Education, 39 (3), 345–365. Kram, K.E. (1988). Mentoring at work: Developmental relationships in organi- zational life : University Press of America. Kristiansen, A. (2008). Hva skiller en veiledningssamtale fra andre samtaler? Veiledningssamtalens egenart og etiske utfordringer. I: D.G. Aasland, H.I. Sævareid, S.B. Eide, H.H. Grelland & A. Kristiansen (Eds.), Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk : Gyldendal akademisk. Kunnskapsdepartementet. (2009). White Paper 11 (2008–2009). Læreren. Rollen og utdanningen [The teacher – the role and the education] . Oslo:TheMinistry. Kunnskapsdepartementet. (2011). Rapport om veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere. Løgstrup, K.E. (1997). On trust. I: H. Jodalen & A.J. Vetlesen (Eds.), Closeness. An ethics . Oslo: Universitetsforlaget. Mathisen, P. (2008). Mentor: om mentoring i teori og praksis . Bergen: Fag- bokforlaget. Mausethagen, S., & Granlund, L. (2012). Contested discourses of teacher professionalism: current tensions between education policy and teachers’ union. Journal of Education Policy, 27 (6), 815–833. doi: 10.1080/02680939.2012.672656 Rambøll. (2014). Veiledningsordning for nytilsatte nyutdannede lærere og barnehagelærere. Resultater fra kartleggingen 2014. Straume, K. (2001). Er barmhjertighetens tid forbi? Tidsskrift for Den norske legeforening . Tschannen-Moran, M. (2009). Fostering Teacher Professionalism in Schools: The Role of Leadership Orientation and Trust. Educational Admi- nistration Quarterly, 45 , 217–244. doi: 10.1177/0013161X08330501 Ulvik, M., & Smith, K. (2010). Veiledning Av Nye Lærere: Nasjonale Og Inter- nasjonale Perspektiver : Universitetsforlaget. Utdanningsdirektoratet. (2012). Veiledning av nyutdannede, fra: Vestøl, J.M. (2004). Relasjon og norm i etikkdidaktikken. Moralsk/etisk verk- tøybruk i spennet mellom elevtekster og fagdidaktiske framstillinger.

Eli Lejonberg er stipendiat ved Institutt for lærer- utdanning og skoleforskning ved UiO og har ansvar for faget Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen ved UiO. Hun har tatt lektorutdanningen og mentor- utdanning ved UiO, og har jobbet som lærer både i ungdomsskolen og videregående skole, og som mentor for nyutdannede lærere.

35

Bedre Skole nr. 3 ■

2014