Bedre skole nr. 3-2014

Foto: © Antonio Gravante/fotolia.com

i ulike deler av verden (Mourshed m.fl. 2011) og tar utgangspunkt i at forbe- dring av arbeidet i en sektor forutsetter samtidig innsats på følgende tre områ- der: struktur, ressurser og prosesser. De har registrert at politikere og ad- ministrasjon som vil forbedre utdan- ningssektoren, normalt arbeider med ressurser og struktur, altså det som lig- ger rundt prosessene. Det handler for eksempel om å øke eller redusere elev- enes skoletid, desentralisere ansvar, øke ressurstilgang og antall ansatte i skolen, forandre læreplaner, gi lærere kurs i klasseledelse og skoleledere kurs i skoleledelse. McKinsey mener at det er problematisk at de som har ansvar for utdanningssektoren er lite opptatt av prosesser, fordi forbedring nettopp handler om prosesser som skal skape bedre betingelser for læring i skole, klasserom og hos den enkelte elev. Hvis politikerne egentlig ønsker å gjøre noe med lærernes undervisning, er ikke læreplanreformer tilstrekkelig. Selv om struktur og rammebetingel- ser er nødvendige forutsetninger for å komme i gang med utvikling, må ikke ledere tro at prosessene går av seg selv så snart planer og strukturer er på plass. Strukturendringer forutsetter at man følger opp med gode prosesser At skolelederne skal engasjere seg i prosesser, bryter med århundrelange

tradisjoner for ledelse i utdannings- sektoren. Skoleledelse er av organi- sasjonsteoretikere beskrevet som løst koblet til skolens kjerneaktivite- ter (Weick 1976). Å si at det er løse koblinger mellom ulike deler av en organisasjon, betyr at det er liten kunnskapsoverføring mellom dem og at de som arbeider i slike organi- sasjoner, ofte har for dårlig innsikt i hva de andre gjør (Lillejord 2011). Historisk har skolelederens viktigste oppgave vært å fungere som en «buf- fer» og beskytte skolens faglige arbeid mot innsyn, forstyrrelser og kritikk. Å redusere ledelse til administrasjon kan fungere så lenge skolen forven- tes å følge sentralt gitte regler. I et dynamisk og flerkulturelt kunnskaps- samfunn trengs imidlertid ledere som forstår læreprosesser og engasjerer seg i skolens utvikling sammen med lærerne. Når administrasjon blir byråkrati Den systematiske kunnskapsoversik- ten viser at mange lærere opplever lærervurderingen som byråkratisk . Med det mener de at det blir for mange skjema å fylle ut, for mye do- kumentasjon som samles inn og for mange undersøkelser å delta i – uten at de ser at det kommer noe ut av innsatsen. I skolen har det lenge vært

Bedre Skole nr. 3 ■

2014