Bedre skole nr. 3-2014

Foto: © zimmytws/fotolia.com

Nasjonale leseprøver – hvordan bruke resultatene

■ ■ av cecilie weyergang og jostein andresen ryen

I disse dager gjennomføres nasjonale leseprøver for alle elever på 5., 8. og 9. trinn. 1 Noen uker etter gjennomføring får landets lærere tilgang til et analyseverktøy for å vurdere elevenes resultater, og dermed en gyllen mulighet til å forbedre elevenes lesekompetanse – i alle fag.

Lesing er en av de fem grunnleggende ferdighe- tene, men hva betyr det at lesing er grunnleg- gende? Noen tenker på lesing som en ferdighet elevene tilegner seg på barneskolen, og som de deretter bruker til å lære seg nytt fagstoff opp gjen- nom skoleløpet. Elevene lærer å lese, og så leser de for å lære. Vi er ikke uenige i det. Men denne forståelsen av lesing har også sine mangler. Lesing er ikke en ferdighet som er ferdig utviklet etter 7. trinn, eller etter 10. trinn, eller etter 3. klasse på videregående skole. Det å lese er en kontinuer- lig læringsprosess, og enhver ny tekst vil kreve at leseren både må bruke og utvikle sin lesekompe- tanse for å forstå akkurat denne teksten. I det følgende skal vi se nærmere på hvorfor nasjonale leseprøver bør ha en sentral plass i ar- beidet med utvikling av lesing som grunnleggende

ferdighet, og hvordan læreren kan bruke resulta- tene som utgangspunkt for videre leseopplæring. Men først kort om hva som kjennetegner de na- sjonale leseprøvene.

Hva skiller nasjonale prøver fra andre leseprøver?

Det gjennomføres flere typer leseprøver i skolen i dag. Prøvene har ulik utforming og ulike formål. På 1., 2., og 3. trinn og på Vg1 gjennomføres det obligatoriske kartleggingsprøver. Dette er diag- nostiske prøver som har som formål å skille ut elever som skårer under kritisk grense, for videre å kunne tilpasse undervisningen til dem som tren- ger særskilt opplæring. Kartleggingsprøvene har en såkalt takeffekt, det vil si at mange elever vil klare en stor del av oppgavene på prøven. Prøvene

39

Bedre Skole nr. 3 ■

2014

Made with