Bedre skole nr. 3-2014

skiller altså dårlig mellommiddels sterke og svært sterke lesere. I tillegg til kartleggingsprøvene i le- sing, som tester elevenes lesehastighet og ordav- koding, bruker mange skoler også analyseverktøy som Carlsten og Kartleggeren. De nasjonale leseprøvene skiller seg fra kartleg- gingsprøvene på tre vesentlige punkter: 1) Nasjonale leseprøver skiller mellom elever på alle nivå. Det betyr at også de flinkeste elevene får utfordrende oppgaver. I 2013 var det bare 99 av nesten 59 000 elever på 8. trinn som fikk full skår på prøven. 2) Nasjonale leseprøver består i å lese og forstå

ukjente tekster. Det lages nye prøver hvert eneste år, og elevene vil derfor alltid møte ukjente tekster på prøvedagen. Alle tekstene er autentiske, det vil si at de ikke er skrevet for selve prøven, men er hentet fra ulike medier; aviser, blader, bøker og Internett. 3) Nasjonale leseprøver måler ikke ordavkoding og lesehastighet direkte slik som kartleggingsprøvene gjør. Lesing i de nasjonale leseprøvene handler om å finne informasjon, tolke og forstå det man leser og reflektere over form og innhold i tekstene. Hver oppgave i prøven er knyttet til ett av disse aspektene ved lesing.

Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Jorda hadde to måner En gang hadde vår måne en liten makker som også kretset rundt jorda, sier forskere. Men til slutt støtte de to månene sammen, noe som skapte den tykke, ujevne skorpen på baksiden av månen.

Forskerne tenker seg at begge månene ble skapt i solsystemets barn- dom, da to mye større kloder krasjet. Resultatet av kollisjonen ble jorda, månen pluss altså en mindre måne med en diameter på omkring en tredel av vår måne slik den er i dag. De to månene gikk i omtrent samme bane rundt jorda, noe som før eller siden måtte føre til et sammenstøt. Ifølge forskernes modell skjedde det med en relativt lav fart på 8000–9000 km/t, og derfor ble ikke klodene helt ødelagt. Det oppsto heller ikke noe enormt krater. I stedet spredte materialet fra den minste månen seg ut over den ene halvparten av den største. Det skjedde i løpet av et par timer. Den minste månen ble til en mange kilometer tykk og ujevn skorpe på månens bakside, mens havet av magma som skjulte seg under den tynne måneskorpen, ble presset over til forsiden. Dette forklarer nåtidens forskjeller i terreng og overflatesammensetning mellom de to sidene. Figur 2 viser hvordan forskerne tenker seg at sammenstøtet skjedde.

Figur 1: Månens forside og bakside. Baksiden er rød fordi den er preget av høyland og fjell, mens forsiden domineres av vide sletter. Forskerne har lenge undret seg over at månens bakside ikke ligner forsiden, som vender mot jorda. På forsiden finner vi for det meste store, mørke, lavtliggende sletter av størknet magma1, mens baksiden i større grad er preget av høyland og fjell. Også overflatens sammensetning avviker, for forsiden har et høyere innhold av kalium, fosfor og de såkalte sjeldne jordartene. Nå hevder to forskere å ha løst gåten. Forskjellen mellom månens for- og bakside kan forklares med at jorda en gang hadde enda en måne i bane, men at denne månen etter cirka 70 millioner års parløp kolliderte med vår nåværende måne.

Figur2 1. Månene gikk i bane rundt jorda, og til slutt kolliderte de. 2. Den minste månen (blå farge) traff den største, noe som utløste en eksplosjon. 3. Den minste månen spredte seg utover overflaten til den største månen. 4. Månerestene ble til en ujevn skorpe på baksiden av månen.

1 glødende, smeltede bergarter

40

Bedre Skole nr. 3 ■

2014