Bedre skole nr. 3-2014

Tekststykker i matematikk

■ ■ av gerd fredheim

For at elever skal kunne klare å skape mening i en matematisk tekst, må de ha kompetanse i å lese sammensatte tekster. Men å bygge seg opp en slik kompetanse er ikke noe elevene uten videre klarer på egen hånd. En vei til bedre forståelse er å selv konstruere tekstoppgaver basert på matematiske problemstillinger.

Lesing og løsing av tekststykker kan være ut- fordrende for mange elever. Noen elever løser problemstillingen ved å skumme bort teksten og «behandle tallene på mildest mulig måte». For mange elever betyr dette at dersom det største tallet står først i teksten, da er det minus. Står det minste tallet først, er det pluss. I forbindelse med utgivelsen av elevboka Lese og skrive i matematikk (Fredheim og Trettenes, 2014) har jeg de siste par årene hatt fokus på elevenes for- hold til tekststykker. Jeg har undervist elever fra 3. til 8. trinn, og jeg har hatt gleden av å samarbeide med lærere fra ulike deler av landet. I denne artik- kelen vil jeg først ta utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter, kompetansemål i matematikk etter 4. trinn foruten stillasbygging og nærmeste utviklings- sone. Deretter vil jeg gi eksempler på hvordan et tekststykke kan være bygget opp, en «oppskrift» for å lese og løse tekststykker og til slutt noe om å kunne lese ulike tekster i matematikk. Grunnleggende ferdigheter Ifølge læreplanen Kunnskapsløftet (2006:60) ut- gjør naturlig nok det å kunne regne grunnstammen i matematikkfaget: Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rime- lege svara er.

Å kunne lese i matematikk er sentralt: […] å tolke og dra nytte av tekstar med matema- tisk innhald og innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Men viktige er det også å kunne skrive i matematikk : […] å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Ifølge læreplanen innebærer det å uttrykke seg skriftlig i matematikk altså ikke bare matematiske symboler og det formelle språket i faget, men også å lage tegninger, gjerne i form av skisser eller fi- gurer. Når elevene skal lære å tegne seg fram til en forforståelse av tekststykkets problemstilling, er det viktig å bevisstgjøre dem at tegning i matema- tikk ikke er det samme som tegning i faget Kunst og håndverk . Muntlige ferdigheter er ferdigheter som det er viktig at lærere systematisk og bevisst integrerer som en del av oppgaveløsningen: Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørs- mål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

45

Bedre Skole nr. 3 ■

2014