Bedre skole nr. 3-2014

blir bevisstgjort på at kart, øveord, tallinje og ulike grafiske framstillinger også er en naturlig del av tekststykket. Nedenfor er gjengitt eksempler på tekster fra elevboka. «Pluss eller minus, lærer»? Dette er et velkjent spørsmål. Mange elever ønsker et umiddelbart svar slik at selve regneoperasjonen kan ta til. I prosessen mot å løse et tekststykke blir lesing, skriving, tegning og samtale rundt tekststykket en viktig del av forforståelsen. Denne prosessen har jeg delt inn i sju punkter, fordelt på før , underveis og etter at eleven har lest og regnet. Under før du regner har jeg lagt vekt på elevens forforståelse, «om dette er pluss, minus, gange eller dele» ba- sert på teksten og illustrasjonen. Underveis når du regner er selve utregningsprosessen, mens etter at du har regnet fokuserer på å skrive tekstsvar og vurdere om svaret kan være sannsynlig. Å lære nye ord er en del av fagets egenart, og ordforrådet er avgjørende for leseforståelsen. Sen- trale ord og begreper bør gjennomgås i forkant av arbeidet, særlig med tanke på elever med forsinket språkutvikling eller elever med minoritetsspråklig bakgrunn (Fredheim og Trettenes, 2012). Innenfor matematikkens ulike temaer kan eleven møte matematiske ord og begreper som kan være vanskelige å forstå. Elin Reikerås (2006) har blant annet fokusert på elevers leseferdighet i matematikk. Reikerås skriver at elever som strever med lesing, vil ha god hjelp av «støtte via forkla- ringer av enkeltord i teksten, og bruk av et enklest mulig språk i instruksjoner». Det er selvsagt viktig at læreren gjennom sin undervisning legger til rette for slik støtte både gjennom valg av ord og fokus på øveord. Elever som har kunnskap om hvordan spørsmål lages, blir gjerne flinkere til å besvare spørsmål enn de elevene som ikke har denne kunnskapen. Elevenes bevissthet om at det finnes to hoved- grupper spørsmål, fakta- og refleksjonsspørsmål, er også av stor betydning for leseforståelsen. Erfaringsmessig fungerer det godt å forklare elevene at faktaspørsmålene finner vi svar på i teksten, enten finner de svaret akkurat der, eller så må de lete etter svaret flere steder i teksten. Tenke- eller refleksjonsspørsmål er spørsmål hvor deler av informasjonen ligger i teksten. Resten av informasjonen må de lete etter i sitt eget hode.

Tenkespørsmål kan også bety at informasjonen bare finnes i elevens hode. Å undervise elevene i leseforståelse i matema- tikk er tidkrevende, spennende og særdeles viktig. Mine erfaringer er at jo tidligere bevisstgjøringen rundt tekststykkenes oppbygging starter, og jo tid- ligere elevene får en oppskrift for å løse tekststyk- ker, desto bedre. Tidlig innsats er en nøkkelfaktor for å lykkes i alle fag.

litteratur Anmarkrud, Ø. og Refsahl, V. (2010). Gode lesestrategier. Cappelen Akademiske Forlag Bråten, I. (1996). Vygotsky i pedagogikken. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag, 5. utgave 2008. Bråten, I. (red.) (2002). Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt per- spektiv, Cappelen Akademiske Forlag Bråten, I. og Olaussen, B.S. (1999). Strategisk læring: teori og pedagogisk anvendelse. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Dysthe, O. (2010). Skrive for å lære. Oslo: Abstrakt Forlag. Graham, S. og Hebert, M. (2010). Writing to Read. Vanderbilt University. Foreword by Vartan Gregorian. Fredheim, G. (2011). Lese for å lære – en praksisbok i læringsstrategier. Oslo: GAN Aschehoug. Fredheim, G. og Trettenes, M. (2010). Lesing i fagene . Oslo: GANAschehoug. Fredheim, G. og Trettenes, M. (2012). MER Lesing i fagene . Oslo: GAN Aschehoug. Fredheim, G. og Trettenes, M. (2013). START Lesing og skriving i fagene . Oslo: GAN Aschehoug. Fredheim, G. og Trettenes, M. (2014). Lese og skrive i matematikk . Oslo: GAN Aschehoug Frost, J. (2009). Språk- og leseveiledning – i teori og praksis . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Pearson, D. & Fielding, L. (1991). Comprehension Instruction. Reikerås, E. (2006). Lese i matematikken. Hva betyr elevenes leseferdighet for tilrettelegging av matematikk? Spesialpedagogikk nr. 4. Roe, A. (2011). Lesedidaktikk: etter den første leseopplæringen. Oslo: Univer- sitetsforlaget Santa, C. og Engen, L. (1996). Lære å Lære. St.meld. nr. 22 (2010-2011). Motivasjon-Mestring-Muligheter. St.meld. nr. 23 (2007-2008). Språk bygger broer. Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring Øzerk, K. (2013). På tide at vi snakker om grunnleggende kunnskaper . Bedre Skole 02/2013.

Gerd Fredheim er utdannet allmennlærer og har lang erfaring som lærer og skoleleder. Hun jobber nå heltid som lærebokforfatter og foreleser i Danmark og Norge. Fredheim har utgitt bøkene «At læse for at lære», «At skrive for at lære» og «Lese for å lære». Sammen med Marianne Trettenes har hun skrevet elevbøkene «Lesing i fagene», «MER lesing i fagene», «START lesing og skriving i fagene» og «Lese og skrive i matematikk».

49

Bedre Skole nr. 3 ■

2014