Bedre skole nr. 3-2014

kvinner og menn, som forventes vedtatt av Stor- tinget i 2014 med ikrafttredelse fra 2015. Det betyr at jenter og gutter ikke har den forskjellen å vise til for fremtiden. Jenter i forsvaret vil være normalt, ikke et mindretall. En rettslig standard 3. Likestilling er en rettslig standard som skal g jennomføres i praksis av ikke-jurister Begrepet «en rettslig standard» angir at det hand- ler om en standard hvis innhold har en rettslig kjerne av sannhet, men hvor det konkrete innhol- det av standarden vil kunne endre seg i takt med endret kunnskap og innsikt. I tillegg kommer det kompliserende element inn – og som gjelder til felles for en rekke standarder – at standardene skal tolkes og anvendes av ikke-jurister. Ikke-jurister vil fortolke standarden intuitivt etter sitt faglige profesjonelle skjønn, men som ikke automatisk av seg selv vil sammenfalle med standardens retts- lige kjerne. Dette betyr at det er sektoransvarlig (kunnskapsminister, departement og direktorat) sammen med skoleeier som har ansvar for å sørge for skolering av de ansatte om hva som kreves for å oppfylle den rettslige plikten til lik rett til utdan- ning uavhengig av kjønn. På den annen side er det profesjonelle skjønnet til lærerne nødvendig for å kunne se hvordan likebehandlingsprinsippet kan gjennomføres i de ulike fags pedagogiske utfor- dringer. Dette er en kompleks utfordring som stil- ler krav til skolering om likestillingsjuss til forvalt- ning, skoleeiere og pedagoger og administrativt ansatte. Skolering må skje ved kursing, utarbei- delse av veiledere, eksempelcaser og ikke minst utvikling av lærebøker og undervisningsmateriell for lærer- og barnehagelærerutdanningen. Retts- lige standarder er ikke selvforklarende etter sin formulering i lovteksten med hensyn til konkret innhold og minimumskrav. Det er derfor behov for veiledere og eksempler som ikke-juristene kan bruke som utgangspunkt for tilpasninger lokalt. Parallelt med utvikling av kunnskapsplattformen

i sektoren og presisering av krav, må tilsynsmyn- digheter utvikle sitt veileder- og kontrollarbeid. Ansvaret for å kontrollere at forpliktelsene etter lovene: likestillingsloven, opplæringsloven og barnehageloven, er presisert i lovene selv i tillegg til ansvarsregler i kommuneloven. Erfaringer fra likestillingsarbeid i arbeidslivet tilsier at manglende overholdelse av regelverket må sanksjoneres. Til syvende og sist handler det om barns rettssikkerhet med hensyn til utdanning og plattform for livslang læring. Erfaringer fra likestillingsarbeid i barnehager viser at det er behov for kunnskap om likestillingsregle- ne både blant lærere og foreldre. Retten til likestil- ling uavhengig av kjønn er en klar rettsregel med et forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av kjønn. Å fastholde praksis og tradisjoner i undervisningen som systematisk resulterer i at det ene kjønn kommer dårligere ut enn det annet (resultater som blant annet kan leses av statistikk mange år senere), er en lovstridig handling. For skoleeiere og barnehageeiere er det en reell risiko for at den eller de som blir diskriminert, kan gå til domstolene og kreve erstatning for sitt øko- nomiske tap som følge av mangelfull utdanning. Lik rett til utdanning uavhengig av kjønn er altså noe mer enn privatpersoners meninger om hva likestilling er eller «hvor langt likestilling skal gå». Likestilling – noe mer enn din private oppfatning

litteratur Aune, H. (2012): Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser. Utdanning og stereotype kjønnsroller. Et helhetlig perspektiv: utdanning, arbeid, demokrati og likebehandling. I: H. Jakhelln og T. Welstad (red.), Utdanningsrettslige emner , Cappelen Damm forlag. Aune, H. (2013). Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag, Cappelen Damm akademisk. Mastekaasa, A. og Birkelund, G.E. (red.) (2009) Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv, Abstrakt forlag.

59

Bedre Skole nr. 3 ■

2014