Bedre skole nr. 3-2014

Ifølge Nation og Hwang (1995) er det å lære de 2000 hyppigst forekommende ordene i engelsk et godt utgangspunkt for studier av språket. Men man trenger mellom 6000 og 9000 ord for å beherske muntlig og skriftlig kommunikasjon på engelsk. Ifølge Hestetræet (2012: 179) er ekstensiv lesing en måte å lære både høyfrekvent og lavfre- kvent vokabular på; å beherske det førstnevnte er en nødvendig forutsetning for det sistnevnte. I språklæringen skilles det også mellom tilsiktet og tilfeldig språklæring ( intentional og incidental language learning ) . Tilsiktet språklæring er bevisst og med fokus på «study of words». Ifølge Schmitt (2008: 341) er dette en effektiv metode som fører til raskere læring og gjør det lettere å huske ordet. Tilfeldig språklæring skjer derimot ubevisst. Nor- ske barn og ungdommer i dag er ganske massivt eksponert for engelsk gjennommedia. En slik type språkpåvirkning har god effekt, ikke minst blant yngre barn i den fasen de er spesielt mottakelig for språklig påvirkning («the critical period»). Dette er det solid dokumentasjon på fra forskning (for eksempel Vanderplank, 2009). Effekten er særlig sterk når det gjelder språk forståelse . Norsk i engelsktimene Forskningsbasert kunnskap om hvordan man lærer fremmedspråk, reflekteres i liten grad i engelskun- dervisningen. Selv om det heldigvis er noen hederlige unntak, opplever vi ofte i praksis at undervisningen i barne- skolen i overraskende stor grad faktisk foregår på norsk. Dersom læreren sier en setning på engelsk, synes det å være vanlig praksis å umiddelbart over- sette til norsk. Den vanlige forklaringen fra lærerens side er at dette gjøres for at svake elever ikke skal føle seg utenfor. En slik tenkning fører til at det to- tale læringsutbyttet for klassen blir mye dårligere. For å trene språkferdigheter effektivt er det helt essensielt at kommunikasjonen i engelskundervis- ningen foregår på engelsk, og at læreren legger opp til et interaktivt klasserom der elevene får trening i å lytte til og å bruke språket, en metode som lig- ger tettest mulig opp til naturlig språklæring. Slik skaper man et læringsmiljø som gir både menings- fokusert input og utilsiktet språklæring. Det å blande to språk, målspråk og førstespråk, i undervisningen kan faktisk være negativt i en

språklæringssituasjon, noe som igjen understreker hvor viktig det er å bruke engelsk mest mulig i timene. En undersøkelse av Mitterer og McQueen (2009) er interessant i denne forbindelse. De fant at det å se på engelskspråklig TV med undertek- ster på førstespråket, i vårt tilfelle norsk, faktisk var til hinder for språklæringen, mens dersom undertekstene var på engelsk var læringseffekten god. De forklarte dette med lexical interference , dvs. at man blander sammen vokabularet i første- språket og det språket som skal læres. Passiv eksponering er ikke nok Den kompetansen som elevene utvikler gjennom passiv innlæring av engelsk, må utnyttes i en- gelskundervisningen i skolen, men den må ikke brukes som en sovepute. I en ny undersøkelse som tar for seg norske 11–13-åringers grunnleggende uttalestrukturer på engelsk (Rugesæter 2012, 2014) går det for eksempel fram at utvidet språkinnlæring gjennom media har svært liten eller ingen innfly- telse på utviklingen av de deler av det fonologiske systemet som nordmenn gjerne har problemer med. Der er derfor liten tvil om at elevene trenger opplæringsformer i skolen som har fokus på prak- tisering og interaktiv bruk av engelsk. Læreboken er ikke nok I sin doktorgradsstudie, The Acid Test , fant Helle- kjær (2005) at norske studenter som begynner på høyere utdanning, ikke er godt nok forberedt til å lese pensumstoff på engelsk. Dette skyldes at fokus i skolen er på nærlesing av kortere læreboktekster, og målet er at elevene skal beherske teksten i detalj. Elevene leser i liten grad ekstensivt, for eksempel romaner på engelsk hvor fokuset er på helheten i teksten. Ifølge Krashen (2004) lærer man ikke bare å forstå hovedinnholdet i en tekst, men også vokabular, grammatikk og stavemåte. Ja, man blir også bedre til å skrive gjennom å lese. I tillegg viser forskning at når man eksponeres for nye ord og ut- trykk mer enn 10 ganger, øker læringen av de nye elementene i språket (Pellicer-Sánchez og Schmitt, 2010). Engelskundervisningen må legges opp slik at elevene får et «språkbad». Det skjer når engelsk brukes som arbeidsspråk i klasserommet og når læreren gir forklaringer og instruksjoner på engelsk og ikke på norsk. Det skjer også når elevene får tid

61

Bedre Skole nr. 3 ■

2014