Bedre skole nr. 3-2014

• være et tilbud til rektorer og andre skoleledere i grunnopplæringen i Norge • være styrt og målrettet • være behovsrettet • ha et praktisk siktemål Skoleeier har selvsagt det formelle ansvaret for kompetanseutvikling for sine skoleledere. Den nasjonale rektorutdanningen er ett tilbud til sko- leledere, og skal være i tillegg til, ikke i stedet for, andre tilbud. Syn på ledelse som legges til grunn i rektorutdanningen I konkurransegrunnlaget for lederutdanningen står blant annet: Ledelse er å ta ansvar for at en oppnår gode resultater. En leder er også ansvarlig for at en oppnår resultatene på en god måte, at med- arbeiderne har et godt og utviklende arbeids- miljø, og at den virksomheten som lederen er ansvarlig for, også er rustet til å oppnå gode resultater i framtiden. En rektor har derfor et samfunnsoppdrag i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skolen. En leder er per definisjon ansvarlig for alt som skjer innenfor egen virksomhet, og har i den forstand en arbeidsgiverrolle. I tillegg til ansva- ret for sin egen virksomhet har alle ledere et medansvar for helheten i organisasjonen. Å ha ansvaret betyr selvsagt ikke at lederen skal gjøre alt selv. Ledelse utøves først og fremst gjennom andre. Lederen delegerer oppgaver og myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres. Det betyr likevel ikke at medarbeiderne er uten ansvar, men det innebærer at lederen aldri kan fritas for sitt ansvar. Ledelse i vår sammenheng er verken en viten- skap eller en profesjon, men en praksis som læres

Vi mener at det er flere grunner til at det kan være legitimt for statlige myndigheter å gå inn i en slik rolle: 1. Statlige myndigheter skal gjennomføre regje- ringens politikk, som skal gjelde for alle kom- muner. En viktig del av denne politikken er utjevning. I dag er det store ulikheter i Norge når det gjelder barns muligheter til å få en god start. Staten skal bidra til å kompensere for svake skoleeiere. 2. Statlige myndigheter har systemansvaret i sam- funnet. Det dreier seg om å ta ansvar for helhe- ten , som går på tvers av sektorer, profesjoner, nivåer og offentlig/privat-dimensjonen. 3. Staten er en stor og ressurssterk aktør, sam- menlignet med de fleste kommunene i Norge. Staten har en stordriftsfordel, for eksempel når det gjelder å kunne utvikle og gjennom- føre gode lederutviklingstilbud. Representanter for direktoratet reiste i tiden 2005–2009 land og strand rundt og holdt faglige foredrag om ledelse, samt drøftet ledelsesspørsmål og ledelsesutfordringer med alle interessenter, aktører og aktuelle fagmiljøer i sektoren. I 2008 kom det politiske vendepunktet, med St.meld. 31 (2007–2008) «Kvalitet i skolen». Her kom ledelse opp som et viktig tema, og det ble åpnet opp for at statlige myndigheter også skal kunne etablere støtte- og hjelpeaktiviteter over- for skoleeier. Her fikk Utdanningsdirektoratet et mandat til å sette fart i ledelses-satsingen. Et viktig moment var imidlertid at dette skulle være støtte , og ikke styring. Det skulle være frivillig å delta på de tilbudene som skulle utvikles. Selv om veien fram til dagens situasjon på en del områder har vært konfliktfylt, kan vi i dag konstatere at dette er historie. I dag er det en samlet utdanningssektor som står bak satsingen, aktivitetene og rammeverket. Overordnede krav til den nasjonale rektorutdanningen Det ble stilt følgende overordnede krav til rektor- utdanningen. Den skal • være et svar på de utfordringene skolen står overfor

72

Bedre Skole nr. 3 ■

2014