Bedre skole nr. 3-2014

Dersom vi slår sammen alle spørsmålene som er stilt og tar med alle seks programmene, får vi en gjennomsnittsskår på 5,5 på en skala fra 1–6. Dette er usedvanlig høyt for denne type virksomhet. I Delrapport 3 (2013) er hovedspørsmålet: Hva har deltakerne lært? Her måler forskerne det som kalles mest- ringsforventninger, som er en sentral indika- tor på den individuelle kapasiteten til å endre seg og utvikle seg som leder. Høye mestrings- forventninger påvirker innsats, utholdenhet, aspirasjonsnivå og mål. Her finner forskerne signifikante endringer i mestringsforventnin- ger hos deltakerne når det gjelder områder som trygghet i lederrollen , endringskapasitet, engasje- ment, autonomi og handlingsrom samt tidsbruk til pedagogisk virksomhet . Dette må så langt vurderes som svært gode resultater. Den endelige rapporten kommer høs- ten 2014. Den vil ha et litt større datagrunnlag, og i større grad ha fokus på utdanningens effekt. Nylig kom resultatene fra TALIS 2013 (NIFU 2014), som er et OECD-prosjekt hvor 33 land er med. Her kom noen oppløftende resultater for Norge, som kanskje delvis er en effekt av rektorut- danningen. Det er en positiv utvikling i Norge når det gjelder tilbakemelding til lærere siden 2008. Da sa 66 prosent av norske rektorer at de vurderte lærerne årlig eller oftere. I 2013 oppgir 78 prosent av rektorene at de vurderer lærerne en gang i året eller mer. Rektorene rapporterer at de legger stor vekt på klasseromsobservasjoner, elevresultater og tilbakemeldinger fra elever og foreldre når de gir tilbakemeldinger til lærerne. Omtrent halvpar- ten av norske lærere mener at tilbakemeldinger blant annet fører til endret undervisningsprak- sis og vurderingspraksis. I 2008 var det bare en tredjedel av lærerne som rapporterte om endret undervisningspraksis etter tilbakemelding fra rektor.

høre om erfaringene. Direktoratet har også blitt invitert til å holde foredrag om rektorutdanningen, blant annet for myndigheter og utdanningslederne i Finland. Fra OECD er vi bedt om både å skrive (OECD 2013) og holde foredrag på konferanser.

litteratur Boalt Boëthius, S. & Gerner, K. (1989). Ledare och ledda på daghem. En analys av hur olika ramfaktorer inverkar på interaktionsprocessen. IGOR- rapporter nr. 27. Busk, Y., Ehrstrand, B. (2003). Rinkebyskolan . Stockholm, Natur och kultur. Cameron, K.S. & Quinn, R.E. (2013): Identifisering og endring av organisa- sjonskultur – De konkurrerende verdier. Cappelen Damm. Evalueringsrapporter fra NIFU/NTNU-Samfunnsforskning: Grennes, T. (2012). På jakt etter en norsk ledelsesmodell (Magma nr. 4 2012). Hofstede, G. (2001). Culture’s Consequences . Hofstede, G, Hofstede, G.J. (2005): Cultures and organizations McGraw-Hill. Kompetanse for en rektor – forventninger og krav: Mintzberg, H. (2005). Managers, not MBA’s . Berrett-Koehler. Mintzberg, H. (2009). Managing. Prentice Hall. Mintzberg, H. (2013). Simply Managing. Pearson. NOU 2012:14 (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen. NIFU (2014). Resultater fra TALIS 2013 – Norske hovedfunn fra ungdomstrinnet i internasjonalt lys. OECD (2008). Pont, Nusche and Moorman: Improving School Leadership. OECD (2010). Trends shaping education. OECD (2013). Educational research and Innovation. Leadership for 21st Century Learning. St.meld. 31 (2007-2008). Kvalitet i skolen Strand, T. (2009). Ledelse, organisasjon og kultur . Oslo, Fagbokforlaget. Sørhaug, T. (1998). Om ledelse – makt og tillit i moderne organisering . Oslo, Universitetsforlaget. Sørhaug, T. (2004). Managementalitet og autoritetens forvandling . Oslo, Fagbokforlaget. Utdanningsdirektoratet (18.12.08): Konkurransegrunnlag: «Konkurranse om nasjonalt utdanningstilbud for rektorer» Utdanningsdirektoratet (18.12.08): Kompetanse for en rektor – forvent- ninger og krav. Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning

Per Tronsmo er i dag seniorrådgiver i Utdannings- direktoratet og har vært ansvarlig for den nasjonale ledelsessatsingen. Han har bred erfaring fra ledelse: som leder, forsker, rådgiver og lederutvikler. Han har vært ansatt i Administrativt forskningsfond ved Norges handelshøyskole, blant annet som leder for «Solstrandprogrammet». Dessuten har han hatt ansvar for en rekke lederutviklingsprosjekter i bedrif- ter, departementer, direktorater, kommuner, skoler, sykehus samt regjeringen. Tronsmo har tidligere vært avdelingsdirektør i Statskonsult, og stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet fra 2004 til 2011.

Internasjonal interesse for den norske rektorutdanningen

Andre etater i Norge har uttrykt ønske om å eta- blere lignende lederutdanning. Direktoratet har hatt besøk av delegasjoner fra flere land som vil

75

Bedre Skole nr. 3 ■

2014