Bedre skole nr. 3-2014

i den profesjonelle tradisjon. Den nye byråkratiske organisasjonsfor- men som avløste fagbyråkratiet, har åpenbart skapt en annen type kol- lektiv og en annen type samarbeid. Fagbyråkratiet – den kollegiale orga- nisasjon – bestod paradoksalt nok av profesjonelle individualister . Dette ble som vi har sett, av reformatorene betraktet som et problem, til og med et uttrykkelig patologisk fenomen. Symptomene var nidkjært forsvar for autonomien. Lærere liker ikke å bli iakttatt, og enda mindre å bli evalu- ert. Forsøk på prinsipielt å forsvare isolasjon og uavhengighet blir avvist som rasjonaliseringer (Hargreaves s. 175). Ingen som har opplevd kritik- ken i vårt land forut for 1990-tallsre- formene, kan unngå å kjenne igjen dette, ikke minst i det negativt ladete begrepet «privatpraksis». Men den profesjonelle autonomi og vern mot innblanding fra både kollegers og ledelsens side, er en gjenganger i lit- teraturen om profesjoner. Fagbyrå- kratiet er utformet nettopp slik det er for å sikre autonomien. Det går klart fram av Mintzbergs framstilling. Men kombinasjonen av den dominerende skoleforskning og den nye overbevis- ningen om bedriftsøkonomisk organi- sasjons- og ledelsesformers fortrinn avgjorde saken. Denne nye organisasjons- og ledelsesforståelse er utpreget rasjo- nell. Den favoriserer prinsippet om å skille mellom fakta og verdier, og plattformen er i tråd med dette. Fag- stoffet på den ene side og verdier og etikk på den andre er begrepsmessig atskilte størrelser. Denne «moderne» betraktningsmåten er i pedagogikken kanskje bare noen tiår gammel. Den amerikanske pragmatismen er ikke

moderne i denne forstand. Tvert imot, her inngår fakta og verdier i en uoppløselig enhet (Haldor Byrkjeflot, Nytt Norsk Tidsskrift 3/1999). Peda- gogikken har i det hele vært uvillig til å akseptere de skarpe kategoriske skiller og har markert avstand til bruk av den teoretiske analyse i det prak- tiske handlingsliv. Analysen kan være pedagogisk destruktiv ifølge nyprag- matisten Joseph J. Schwab, jf. essayet «Eros and Education» ( Science, Cur- riculum and Liberal Education , 1978). I den samme teksten kan vi også finne framhevet den sentrale betydning av det følelsesmessige båndet mellom lærer og elev som vi behandlet over. Skole og arbeidsliv Den nye skolen er mer enn noensinne styrt av hensyn som henger sammen med moderne global markedsøkono- mi. Det vakre ordet samarbeid synes å tilhøre en annen tenkning, men det er i tilfellet bare tilsynelatende. Team- work er sentralt i moderne arbeidsliv. Det er naturligvis i utgangspunktet ikke bekymringsfullt. Det blir det først når vi studerer de moralske kon- sekvenser. De er ikke nødvendigvis synlige med etikkplattformens briller, men blir det hvis vi retter oppmerk- somheten mot den moralske person mer enn de moralske prinsipper. Ar- beidslivsforskeren Richard Sennett

har skrevet en bok med tittelen Cor- rosion of Character (1998), hvor denne bekymringen kommer til uttrykk. Her kan vi lese følgende: Den moderne arbeidsetikken fokuserer på «teamwork». Den dyrker følsomhet overfor andre; den fordrer slike «myke ferdighe- ter» som å være en god lytter og å være samarbeidsvillig; teamwork legger mest av alt vekt på evne til å tilpasse seg omstendighetene. Teamwork er den arbeidsetikk som er tilpasset en fleksibel politisk økonomi. Til tross for all den engasjerte tale fra moderne bedriftslederes side om teamwork på kontoret og i fabrikken er det en arbeidsetikk som holder seg på erfaringens overflate. Teamwork

er en gruppeaktivitet av forne- drende overflatiskhet (s. 99, min oversettelse).

Den moralske konsekvensen er ut- trykt i boktittelen Corrosion of Cha- racter , altså nærmest nedbryting av den personlige moralske karakter. Hvis dette er en mulighet som ligger skjult i den profesjonsetiske platt- formen, burde vi naturligvis hatt en diskusjon.

Per Tore Dalen er cand. philol. og pensjonert lektor. Han har tidligere arbeidet som lærer, hovedsakelig i videregående skole, og som studieinspektør. Han har også vært konsulent hos sko- lesjefen i Oslo, veileder i organisasjonsutvikling i Oslo-skolen, samt konsulent i Rådet for videregående opplæring og Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD).

80

Bedre Skole nr. 3 ■

2014