Bedre skole nr. 3-2014

Foto: © S.Kobold/fotolia.com

Det fins over én million syriske flyktninger i Libanon, et land med 4,5 millioner innbyggere. Flyktningene bor spredt rundt i hele landet, og bare 100000 av de 400000 syriske flyktningbarna i Libanon går på skolen.

Norskfaget og skjønnlitteraturen

Pål Hamre disputerte fredag 15. august for ph.d.-graden ved Univer- sitetet i Bergen med avhandlinga «Norskfaget og skjønnlitteraturen. Ein studie av norskfaglege norm- tekstar 1739-2013». Avhandlinga er ein breitt perspektivert studie av korleis lesing har vore legitimert som del av skulefaget norsk sidan skulen vart organisert i 1739 og fram til i dag. Granskinga omfattar norskfaget slik det har blitt tradert i det vi i dag kallar grunnskulen, den vidaregåande skulen og grunnskulelærarutdanninga. Avhandlinga dokumenterer skjønnlitteraturen sitt «rise and fall» i norsk skule. Vekstperioden var del av venstrestatens nasjonale identitets- bygging med integrativt motiv. Under arbeidarpartistaten vart dette gradvis svekt, dels som eit skifte av fokus frå faget til barnet, dels som ei pedome- trisk interesse for meir målbare og nytteorienterte sider ved faget. Dei siste tiåra finn vi dei same tendensane med omvendte politiske forteikn: Gudmund Hernes som ven- strestatens hittil siste danningsagent med sine 1990-talsreformer, Kristin Clemet med interesse for målbare og nyttige sider ved faget inne i det nye tusenåret. Avhandlinga gir slik ein historisk bakgrunn for litteratur- didaktiske refleksjonar i ei samtid der lesing av norsk skjønnlitteratur har mist si privilegerte og sjølvsagde rolle i norskfaget.

sosialministeriet i gang forberedende undervisning ved 50 sentre, med støtte fra UNICEF og UNHCR. På senteret i Bourj al-Barajneh undervi- ser sju syriske og tre libanesiske lærere cirka 500 elever i alderen 6 til 13 år. – Vi gir intensivkurs i engelsk paral- lelt med undervisning i andre fag, sier Muhammed. Av 500 elever som fikk opplæring på senteret i 2013, ble 300 tatt opp i libanesiske skoler. Livs- og boforhol- dene tvinger mange til å hoppe av undervisningen ved senteret. Det er forbudt å opprette offisielle flyktning- leirer. Flyktningene bor derfor spredt hvor som helst hvor de kan finne tak over hodet, noe som virker inn på elevenes mulighetene til skolegang. Et annet problem er høye levekostnader. – Mange dropper skolegangen fordi de må arbeide, sier den 22-årige små- skolelæreren Najla El-Dereiy fra Idlib. Motivasjonen for skolegang påvir- kes også av at mange barn har vært internflyktninger i Syria og ikke har gått på skole på to–tre år. Elever med ulik alder går i de samme klassene. Nesten alle lider av krigstraumer. – Det er svært frustrerende. Eleve- ne trenger hjelp, men vi kan ikke gjøre noen ting. Vi lider under de samme problemene som de gjør, og vi føler oss maktesløse, men vi må gjøre oss selv sterke, avslutter Najwa.

av de 400 000 syriske flyktningbarna på skole. De to landenes læreplaner er svært like, men forskjellen er at li- banesiske barn lærer seg engelsk eller fransk i småskolen. I Syria begynner man å lære engelsk først i fjerde klasse. – I Syria var all undervisning på arabisk. I Libanon er lærebøkene og undervisning i matematikk og na- turvitenskap på engelsk eller fransk, forteller den 26-årige småskolelæreren Montaha Sleik fra Damaskus. – Mange reiser tilbake til Syria for å gjennomføre sin eksamen, ettersom de ikke klarer å henge med i de libane- siske skolene, sier Muhammed. Lærerne tror det ville hjelpe om syriske lærere kunne vært med i ti- mene, men den syriske lærerutdan- ningen blir ikke godkjent i Libanon. I april satte derfor det libanesiske

9

Bedre Skole nr. 3 ■

2014