Bedre skole nr. 3-2014

det individtenkningen som ligger til grunn. Dette er ikke et universelt men- neskebilde. Mennesket i andre kulturer eksisterer i kraft av sine relasjoner, ikke utenfor. Integrering for alle kan derfor bli en integrering på de sterkes premisser. Her lister han opp en del motsetninger i debatten rundt kulturelt mangfold, blant annet motsetningen mellom mangfold i evner, anlegg, klassebakgrunn; kulturelt mangfold skapt av historien og av mo- derne innvandring – og ideen om enhet i skolen, der alle går sammen med mål om å bli integrert til å bli gode nordmenn. Jeg skal her se spesielt på de to ka- pitlene «Det flerkulturelle i et kritisk per- spektiv» og «Utforming av utdannings- politikk på det flerkulturelle området». Disse kapitlene ser både på hva som bør være grunnlaget for en god pedagogisk praksis på dette feltet og på hvilken ut- danningspolitikk som nå ligger til grunn, og hvordan den bør utvikles videre. Karianne Westrheim skriver i det før- ste kapittelet om hvordan den kritiske retningen innen teori på det flerkultu- relle området er relevant for norsk skole. Retningen stiller spørsmål ved skolens og utdanningsinstitusjonenes evne til å skape reell likhet, når det som oftest skjer, er at de reproduserer forskjeller. Hun mener at ulike elevers stemmer ikke når fram i klasserommet når skolen ikke har en pedagogikk som oppfordrer til flerstemmighet. Problemet ligger i nøytralitetstanken, som er en grunntanke i den liberale og demokratiske politiske tenkningen innen begrepet multikul- turalisme . Man kan tenke og tro hva man vil, men ingen kan hevde å ha verdier som står over andres. Slik skapes en taushetskultur som får konsekvenser for samfunnet som igjen proklamerer at «enhver er sin egen lykkes smed», alle som vil, kan få det til. Til tross for gode Et kritisk perspektiv på det flerkulturelle

eller skolene som gjør det, vil med stor sannsynlighet utvikle sin kompetanse til å redusere stress og avbalansere både arbeids- og skolemiljø. Boken spenner over flere alderstrinn, og øvelsene er rettet mot hverdagen i SFO, barneskole, ungdomsskole og vi- deregående. For dem som er interessert i en utvidet forankring til emnet, kan Empati – det som limer verden sammen (Arneberg Forlag, 2013), av Helle Jensen, m.fl., være en god tilleggsbok. En bok å bruke Nærvær og empati i skolen passer for læ- rere og pedagoger som ønsker konkrete øvelser for å styrke både sine egne og elevenes ferdigheter i nærvær og empati. Øvelsene er såpass lettfattelige og godt beskrevet at de kan anvendes med rela- tivt lite forarbeid. En utpreget skeptiker til denne type arbeid vil neppe bli omvendt av å lese boken, og det er vel heller ikke forfatternes siktemål. Den er holdt i et enkelt språk og med et minimum av referanser. Kort oppsummert, en bok til å bruke. Den norske skolens utfordringer i et flerkulturelt samfunn

rotet sammen til et uformelig kaos. Rommet roper etter orden og system. Slik kan det være for en lærer som får an- svar for en klasse hvor mange elever

har ulik kulturell bakgrunn. Hvordan skal han kunne gi alle den opplæringen de har krav på? «Kompetanse for mang- fold» er en antologi som tar tak i denne problemstillingen da den beskriver den norske skolens utfordringer i et flerkul- turelt samfunn. Forskere med bakgrunn i pedagogikk, historie, rettsvitenskap, medievitenskap, filosofi, sosiologi og sosialantropologi kommer med faglige innspill til et mangfoldig og kaoslignende område og bidrar i boka med ett kapittel hver. Karianne Westrheim og Astrid Tolo har vært initiativtakere og redaktører for alle de åtte kapitlene der flerkulturell kompetanse belyses i et kritisk perspek- tiv. Hensikten med boka er å peke på ulike behov som samfunnet, elevene og forskjellige skoler har, og å presentere en kunnskapsmessig analyse – og et disku- sjonsgrunnlag som kan bidra i arbeidet med å heve kompetansen på det flerkul- turelle området. Denne kompetansen mener bidragsyterne ikke er god nok. Målet med boka er å bidra til at fagper- soner, studenter på fagfeltet, lærere, skoleledere og skoleeiere og andre som tar beslutninger innenfor en flerkulturell praksis, skal få anledning til å reflektere slik at beslutningene blir mindre tilfeldige enn de er i dag. For mye vekt på konsensus Tilfeldighetene tilskrives den pedago- giske debatten som har vært for kon- sensus- og løsningsorientert, mener Knut Kjeldstadli i forordet. I en skole der tilpasset opplæring skal sikre alle elever opplæring på sin egen måte, er

Karianne Westrheim og Astrid Tolo (red.)

Kompetanse for mangfold Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge

Fagbokforlaget 276 sider

av marit rundberg tidligere skoleleder , lektor og rådgiver

På omslaget til denne boka er det bilde av et rom med mange ulike stoler og bord

91

Bedre Skole nr. 3 ■

2014

Made with