Bedre skole nr. 3-2014

BOKOMTALER

intensjoner i flere stortingsmeldinger de senere årene, er den flerkulturelle skolen og minoritetselevene nesten ikke nevnt i forskriftene og rammeplanen for den nye grunnskoleutdanningen. Norge har stått på stedet hvil uten å utvikle en god praksis på dette feltet. For å forbedre dette, må flerkulturelle perspektiver og temaer gjelde alle fag og tydeliggjøres for alle i skolesamfunnet og ellers i samfunnet. Lærerne må hjelpe elevene til å forstå hvordan kunnskap påvirkes av historiske, politiske, etniske og sosiale klasseposisjoner. Man må bli enig om hvilken kunnskap som skal holdes for sann og hvordan den kan brukes til å fremme en demokratisk skole. Fordom- mer må rives ned slik at flerkulturell pedagogikk blir en likhetspedagogikk der alle får like muligheter til å gjøre det bra på skolen. Alles stemmer må høres, ingen må være tause. Når en slik gjen- nomgående strukturell plan er laget for lærerutdanningene og for skolen og det finnes kompetanse til å gjennomføre planene, kan man snakke om at norsk skole har en reell flerkulturell skole for et mangfoldig, flerkulturelt samfunn. Før det skjer, er alle fine utredninger bare tomme ord. Astrid Tolo tar utgangspunkt i den nye formålsparagrafen for skolen. For- muleringer som «vår norske og felles internasjonale kulturarv» er store og velformulerte, men hvem har definisjons- makten for dette i skolen? Fordi det er lite politisk uenighet om utdanningspolitik- ken, blir uenighet og problematisering også borte i skolen. Lærerne har ikke retninger å gå etter, bare vage politiske føringer når man skal ta praktiske valg i hverdagen. Verdier som demokrati, an- erkjennelse, likeverd og rettigheter skal komme alle ulike grupper til gode. Det kritiske perspektivet peker på analyser En utdanningspolitikk for det flerkulturelle

av samfunnsinstitusjonene på et dypere plan og vilje til å styre utviklingen i en bestemt retning, men i den siste mel- dingen til Stortinget ( På rett vei, nr. 20 (2012-2013)) er det ikke lagt til rette for dette. Heller ikke lærerens kompetanse på feltet er problematisert. Den store satsingen i norsk skole er å øke elevenes skoleprestasjoner også for minoritetsele- ver og flerkulturelle. Kultur som viktig for identitet og som verdifundament i sam- funnet, kan komme til å lide under et for ensidig fokus på skoleprestasjoner. Det nytter ikke å ha en klar formålsparagraf på feltet, om den ikke blir fulgt opp i de videre politiske føringene. Lærerprofe- sjonene må selv ta tak i dette og aktivt utvikle kunnskap og definere standarder for profesjonsmoral i arbeidsoppgaver de møter på det flerkulturelle området. Troen på at en kan måle hvor god en skole er gjennom prestasjonsresultat, skygger for de komplekse diskusjonene som må ligge til grunn for en bedre kompetanse for mangfold i det flerkulturelle Norge. Det er å håpe at innholdet i denne boka ikke blir en bok for spesielt inter- esserte på feltet, men en bok som angår alle som arbeider i skolen. Problemstil- lingene som tas opp, trenger en bred og grundig diskusjon for innarbeiding av en bedre flerkulturell praksis. Her må en stor opprydding til.

arktiske universi- tet og basert på hennes doktorav- handling. Forordet er skrevet av pro- fessor emeritus Kjell Skogen. Han spør innlednings- vis om vi trenger

flere bøker om inkludering. Han kon- kluderer med at dette er en viktig bok, for det første fordi forfatteren på en god måte omtaler og drøfter inkluderingsbe- grepet basert på nasjonale og internasjo- nale politiske grunnlagsdokumenter. For det andre fordi hun i sin forskning tar for seg inkludering sett fra elevens side og i noen grad fra foreldre og læreres ståsted. Forfatteren sier innledningsvis at masterstudenter er bokens hovedmål- gruppe. Studentene skal lære å bruke forskningsverktøy gjennom studieløpet og det legges derfor vekt på å belyse forskningstilnærmingen, case-studie, og metodikken knyttet til dette. Boken er skrevet slik at hvert kapittel skal kunne stå alene som et selvstendig pensum, samtidig som den beskriver et sam- menhengende forskningsprosjekt. I forskningsarbeidet som boken byg- ger på, er inkludering som fenomen un- dersøkt både fra et utenfra- og et innen- fraperspektiv. Utenfra ved en analyse av inkludering som prinsipp eller som en overordnet idé (bokens del 1) og innenfra gjennom presentasjon og analyse av en elevs fortalte erfaringer med den inklu- derende skole (bokens del 2). Å delta – å bli akseptert I analysen av begrepet og prinsippet inkludering legger forfatteren til grunn at eleven for det første er sosialt inklu- dert, det vil si har en positiv interaksjon med medelever og andre ved skolen der den enkelte opplever aksept og respekt for det en er og der en har venner. For det andre at den enkelte elev ikke bare

Inkludering sett utenfra og innenfra

Mirjam Harkestad Olsen En inkluderende skole?

Cappelen Damm Akademisk 179 sider

av johannes drabløs leder for pp - tjenesten i ålesund

Boken er skrevet av Mirjam Harkestad Olsen, førsteamanuensis ved UiT Norges

92

Bedre Skole nr. 3 ■

2014