Bedre skole nr. 3-2014

Læringsstrategier NerheimHopfenbeck ser det som sin opp- gave å vise sammenhengen mellom å lære gode læringsstrategier samtidig med faglig læring. Hun mener elevene vil se nytten av effektive læringsstrategier når lærerne viser at strategiene er en forutsetning for å ta ut sitt læringspotensial i faget. Lærere får presentert flere ideer til hvordan de kan arbeide for å trene elevene til å bruke vel- lykkede læringsstrategier, slike som sam- tidig resulterer i bedre læring og i styrket autonomi. Det gis flere og gode eksempler på hvordan dette kan gjøres, og selv om mange lærere vil kjenne seg igjen i flere av eksemplene, tror jeg det er et poeng å bidra til større bevissthet på dette områ- det. Mine lærerstudenter etterlyser mer fokus på læringsstrategier i utdanningen sin, og jeg møter mange lærere som sier at de aldri har hatt opplæring i bruk av læringsstrategier i løpet av utdannelsen. På Utdanningsdirektoratets nettsider om vurdering for læring har Nerheim Hopfenbeck to forelesninger der hun skisserer viktigheten av autonome og selvregulerte elever. I forelesningene har hun lagt liten vekt på den selvregulerte elevens evne til å delta i et lærende fel- lesskap. Den læringskraften som eksis- terer i samarbeidende grupper er ofte underkommunisert også i Utdannings- direktoratets arbeid med vurdering. Alle tidligere forskere jeg har lest som har arbeidet med læringsstrategier, tar avstand fra pugging. Den vanligste be- grunnelsen er at elever som blir vant til å pugge, bruker pugging som strategi i situasjoner der de i stedet burde ha brukt kognitiv resonnering. En kuriositet som sikkert vil bli diskutert, er at Nerheim Hopfenbeck anbefaler lærere å trene elevene til å pugge når pugg er nyttig, slik at de for eksempel slipper å bruke energi på usikker begrepsforståelse når de leser en fagtekst. Elevene kan heller bruke energien på å trenge inn i menin- gen med lærestoffet, sier hun. I slutten

for de er nyttige som pådrivere for ut- viklingsprosessene. Slik kan man enga- sjere alle deltakerne på en arbeidsplass og unngå at noen blir motstandere av utviklingen som finner sted. Hun gir her mange eksempler på bruk av metoden fra skoleutviklingsprogrammene hun har ledet og studert. Ingen snarvei Hovedintensjonen med boka er å lære skoleledere å bruke ekspansiv læring, den er ikke et innlegg i debatten om innholdet i dagens skolepolitiske hovedsatsning. Som leder er man forpliktet til å hente inn politiske føringer og ta dem i bruk i egen praksis enten man er enig eller ikke. Den sterke vektleggingen av kulturhistorisk, sosiokulturell aktivitetsteori som drivkraft i for utviklingen, styrker boka. Det ivare- tar gode, norske skoletradisjoner som enhetsskole, skoledemokrati og felles kultur som grunnlag for en god og kritisk refleksjonspraksis, der å gå en runde til og finne nye løsninger før man forplikter seg på ny praksis, er retningsgivende. Boka gir ikke noen enkel suksessoppskrift på å bli Norges eller verdens beste skole, slik mange kommuner i effektivitetens navn raskt ønsker å trylle fram ved hjelp av for eksempel toppstyrt, balansert målstyring. Å drive skoleutvikling er ikke en rettlinjet, enkel operasjon, den må gjennomføres ovenfra og ned og nedenfra og opp på samme tid. Boka viser til at det kan være ganske kronglete, men det går an å få det til, og det er bokas styrke. En bredere beskrivelse av skolens mål med vekt på vår nye og svært vidt- favnende formålsparagraf som en be- grunnelse for behovet for skoleutvikling hadde styrket bokas hovedintensjon om en bedre kultur for læring. PISA, TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) og PIRLS (Progress in international Reading Literacy Study) dekker bare en liten del av læringsmå- lene i skolen vår, noe norske politikere og

utdanningsforskere må ta innover seg og slutte å måle kvalitet på norsk skole på et så smalt grunnlag. NOTER 1 PISA: Programme for International Student Assessment , TIMSS: Trends in International Mathematics and Science Study , PIRLS: Progress in international Reading Literacy Study , OECD: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling

Et forskerblikk på læring i skolen

Therese Nerheim Hopfenbeck Strategier for læring Om selvregulering, vurdering og god undervisning Universitetsforlaget 176 sider

av knut roar engh dosent ved høgskolen i vestfold

Therese Nerheim Hopfenbeck er ansatt som forsker ved Centre for Educational As- sessment ved Uni- versitetet i Oxford. Hennes interesse- område er elevers

selvregulering og vurdering for læring. Norsk skole, der Nerheim Hopfenbeck på nittitallet har undervist på ungdomstrin- net, har vært gjenstand for flere av de prosjektene hun har deltatt i. Nerheim Hopfenbeck er opptatt av at elever skal lære seg gode læringsstrategi- er. Hun er sterkt kritisk til læringsstiler og sier at læringsstrategier og selvregulering står i sterk kontrast til læringsstilteoriene til Dunn og Dunn. Mange av eksemplene hun viser til for å konkretisere arbeidet med læringsstrategier, er knyttet opp mot ulike fag i skolen.

97

Bedre Skole nr. 3 ■

2014