Utdanning nr 20-2013

Innspill

Lærerens ti bud

bør dine reaksjoner ha en avskrekkende effekt. Dersom eleven har gjort noe som krever en klar og myndig reaksjon, bør det være litt ubehagelig for eleven. Helst slik at du ikke trenger å gjenta reaksjonen gang etter gang. Dette vil føre til at elevene i større grad tenker seg om før de slenger en spydig kommentar til lille Ole eller slenger lille Lise i bakken. 5. Ha klare og tydelige rutiner Dette gjelder både i arbeidet med fagene og ellers. Struktur og klare rutiner skaper trygghet og ro og forebygger unødvendig sløsing med energi. Vil ikke faste rutiner skape en kjedelig under- visning? Er det ikke viktig å finne på nye ting hele tida? Nei! Elevene trives med rutiner. Du får for eksempel sjelden bedre arbeidsforhold i en skole- time enn når ungene sitter og jobber med standard pluss- og minusoppgaver, selv om dette kanskje er noe av det mest rutinemessige de gjør. Da kan du som regel høre knappenåla falle. 6. Hold tida! «Tiden strekker til for den som bruker den» (Leo- nardo da Vinci). Legg forholda til rette slik at du kan bruke tida i klasserommet på det du skal bruke tida på. Møt alltid opp presis til undervisningstimene, gjerne litt i forkant, og krev at elevene gjør det samme. Hvis du er bestemt og konsekvent, er det ganske lett å drille inn dette. Dersom du er for slapp, blir det bortimot umulig. Starten på under- visningsøkta er viktig for hele økta. Alle elevene skal være klare, raskt og rolig. Gjør klar ting som kan frigjøre tid på forhånd. Dette gir orden, ro og fokus til å begynne med, og du har dermed skapt gode forutsetninger for å få med deg elevene, og dermed for en utbytterik undervisningsøkt. Det er like viktig å holde tida i den andre enden av øktene. Får du det ofte travelt mot slutten av timen? Holder du ofte på over tida? Da bør du revurdere hvordan du planlegger og gjennomfører undervisningsøktene. Avslutt i tide, gjerne noen minutter før tida, slik at elevene har anledning til å rydde og eventuelt gjøre seg klar til neste økt før dere tar friminutt. God planlegging er grunnlaget for få til dette noenlunde hver gang, bare unntaks- vis bør du bryte dette prinsippet. Dette vil føre til at elevene i større grad er skjerpa helt til arbeids- økta avsluttes (fordi de veit at de kommer til å være ferdig i tide), og du får en rolig og ordentlig

vekk de fleste problemer og slik legge til rette for effektiv læring. 2. Ha et sterkt læringsfokus Skolen er mest av alt en arbeidsplass (lærings- plass), ikke mest av alt en leikeplass. Et sterkt læringsfokus fra lærernes side vil på sikt skape det samme hos elevene. Ha som mål først og fremst å skape et godt læringsmiljø, ikke først og fremst å ha det så koselig som mulig. Dersom det gode læringsmiljøet er der, blir det fort ganske koselig også. Bruk i utgangspunktet så lite tid som mulig på dill og dall. Jo mer tid du bruker på dilldall, jo større blir behovet for det. Dermed vil dillet fort kvele mye av mulighetene for læring. Ha et sterkt og klart læringsfokus, og du vil se at tida du bruker på konflikter og visvas minimeres. 3. Vær en klar og tydelig leder Å være «kompis» med elevene bør ikke være ditt primære mål som lærer. Det er ikke sikkert det vil være til fordel verken for deg eller elevene at du slenger rundt med kaffekoppen dinglende i den ene lanken, iPoden i den andre og capsen på snei. Som lærer er det ikke om å gjøre å være kulest mulig. Du er en voksen leder, og du skal ikke for- søke å framstå som tenåringene du underviser. Det er ikke nødvendig å diskutere og forhandle om alt mulig med elevene. Da vil du (og elevene) sløse bort enormt med tid og energi som kunne vært brukt på læring. Ikke vær redd for å ta avgjø- relser, det er jobben din. Unngå en for sterk følelsesmessig involvering i elevene. La mamma og pappa ta seg av den biten. Det å være en klar og tydelig leder innebærer også å være konsekvent i reaksjoner og handle- måter overfor elevene. 4. Vær streng Dette henger litt sammen med punktet over. Det å være streng er ikke negativt. Å være streng betyr ikke at du er slem, urimelig og urettferdig. Unger (og voksne) kan være nådeløse og gjøre mange dumme ting. Dette gjør de ikke nødvendigvis av ondskap, men fordi de rett og slett ikke har lært at det de gjør er galt, selv om de kanskje aner det innerst inne. Uønska atferd blir mest framtredende, og kan dermed utvikle seg til å bli et stort problem, der- som elevene tror de har anledning til å utføre den. Samtidig som elevene lærer hva som er rett og galt,

Roger Martinsen adjunkt m/opprykk lærer ved Enger skole i Buskerud

FOTO PRIVAT

Til irritasjon og provokasjon, eller til glede og ettertanke? Disse velmente budene er satt opp for å skape grobunn for god og effektiv undervisning og læring. 1. Vær godt forberedt! Planlegging og forberedelser er kanskje det aller mest grunnleggende i all undervisning, og helt avgjørende for kvaliteten i det du gjør. En av de viktigste oppgavene lærere har, er å gjøre lærestof- fet tilgjengelig og så enkelt sommulig for elevene. Dette krever god planlegging. Å kunne lærestoffet godt skaper forutsetninger for en tydelig og god undervisning. Det er like vik- tig med en reflektert og gjennomtenkt undervis- ning i 2. klasse som i 8. klasse. Det bør være et mål å framstå som faglig dyktig. Det er ikke flaut å bli svar skyldig av og til (bare menneskelig), men det bør ikke skje for ofte. Arbeidsøktenes komposisjon må være struk- turert og helhetlig, med en logisk progresjon. Du må vite omtrent hva som skal skje når, og hvor- dan. Det skader ikke å bruke noenlunde samme grunnopplegg ofte. Dette vil gjøre deg stødig, sikker og trygg i undervisningssituasjonen, noe som vil smitte over på elevene. Et gjenkjennelig opplegg skaper trygghet, ikke kjedelig undervis- ning. Innenfor en fast ramme er mulighetene for improvisasjon store. Ikke vær redd for å gjøre det enkelt. Det enkleste er svært ofte det beste. Husk at du kan organisere «Ikke vær redd for å gjøre det enkelt. Det enkleste er svært ofte det beste.»

38 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_38-39.indd 38

21.11.13 15.43

Made with