Utdanning nr. 13 - 2016

Kronikk

skap som det en minoritet må gi avkall på av sin etniske identitet, og kulturelt og språklig bli lik storsamfunnet eller majoritetsbefolkningen. Integreringstanken vant fram på 1970-tallet, og sosial integrering var det overordnede. I dag forbindes ofte integrering med å innlemme inn- vandrere i storsamfunnet eller majoritetssamfun- net. Og det igjen knyttes til økt innvandring på 1970-tallet. Integrering av nye minoriteter har blitt et politisk mål, hvor den stadig tilbakevendende debatten dreier seg om hva integrering innebærer og hvordan det skal foregå. Dersom en kan si at kultur er kunnskaper og ferdigheter som er viktige for å kunne fungere i et samfunn, er barnehagen og skolen institusjo- ner som klart driver formidling og overføring av kultur. Barnehagen og skolen er viktige arenaer for kulturmøter. Kanskje viktigst i en nasjon. Og verden over er barnehage og skole ett av statens viktigste virkemidler for å bidra til fellesskap og utvikle kulturell samhørighet i en nasjon. Her vil det være av betydning hva slags skolesystem og styresett et land har. I norsk skole lærer elevene norsk rettskrivning, norsk litteraturhistorie, nor- geshistorien, for å nevne noe. Det er på skolen at det norske er i fokus; en lærer å bli norsk, ikke svensk eller tysk (Eriksen og Sajjad 2006, s. 135). Tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (2001–2005) sa: «Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, og vi har fått en flerkultu- rell skole». Og på bakgrunn av dette har skolen fått et mangfold som klart byr på nye muligheter og utfordringer.

etniske ulikhetene ugjenkjennelige og uforståelige, noe som igjen skaper skeptisisme. Slik forklares det på NorskDigital læringsarenas side i samfunn. Innvandrergrupper i Norge har i stor grad beholdt sine kulturelle kjennetegn. De fleste har sine spesielle ritualer, feiring av merkedager og religion. Samtidig har mange blitt en del av det norske samfunnet, med deltakelse i kulturelle feiringer som eksempel 17. mai. Møter mellom ulike kulturer er likevel ikke konfliktfrie, gjerne når kulturelle uttrykksformer blir brukt i en kontekst hvor noen ikke føler seg hjemme. Et eksempel på det er når den pakistansk-norske kvinnen går i bunad og hijab. Muslimske kvinner ønsket hijab til politiuniformen, noe som vakte stor motstand. Etnosentrisme og kulturrelativisme er begreper som brukes. Etnosentrisme betyr at man vurderer fremmede skikker og verdier ut fra egen kultur og verdier. Egne verdier plasseres i sentrum, og andres vurderes ut fra hvor mye som ligner på ens egne verdier. Det motsatte er kulturrelati- visme hvor oppfatningen er at kulturer er relative og kun kan forstås ut fra seg selv. Ingen av disse «Integrering av nye minoriteter har blitt et politisk mål, hvor den stadig tilbakevendende debatten dreier seg om hva integrering innebærer og hvordan det skal foregå.»

er ønskelige eller mulige. Her blir det viktig med krysskulturell kommunikasjon, som stiller krav til innsikt, kunnskaper og empati. Når en har forstått det som er fremmed og annerledes, kan en mene noe og eventuelt ta avstand. Også etnosentrikerne har et poeng, samtidig som den kulturrelativis- tiske holdningen også er viktig (Eriksen og Sajjad 2006, s. 47). Vår moderne tid preges av internasjonalisering. En tilhører et lokalsamfunn, en nasjonalstat og et internasjonalt samfunn. Tanken om at majo- ritetsgrupper og minoritetsgrupper kan leve side om side og opprettholde sine kulturelle mønstre og særtrekk, kalles multikulturalisme (Engen og Kul- brandstad s. 249). Selv ommange land har fine ord i sine offentlige målsettinger, er tospråklighet og tokulturell kompetanse bare unntaksvis en kom- petanse som er uttalt. Assimilering, pluralisme og integrering er også begreper som blir brukt. Store norske leksikon definerer pluralisme som: «mangfold, et samfunn med flere ulike kulturer, livssyn og levesett». Og den pluralistiske ideolo- gien fra 1970-tallet var modellen om å innlemme minoriteter i samfunnet gjennom pluralistisk inte- grering. Selv om skolen i Norge har vært preget av tradi- sjon for en enhetsskole og nasjonsbygging, har pluralistisk ideologi hatt betydning. Samene har etter hvert fått språklige og kulturelle rettigheter, og overfor minoriteter har man til en viss grad valgt en pluralistisk integrering. Dette gjenspei- les i morsmålsundervisningen, som baseres på å styrke identitetsutvikling og kognitiv vekst. Likevel legges det i skolen stor vekt på morsmål som redskap for å lære norsk som fag. Til en viss grad skinner assimileringstanken igjennom. Ofte forbindes assimilering innenfor samfunnsviten-

Hva vil det si at skolen er blitt en flerkulturell skole? Begrepet flerkulturell skole brukes ofte om

54 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016