Yrke nr. 3-2014

18 • YRKE SEPTEMBER 2014

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD FORDELER OG PARADOKSER MED JOBB OG UTDANNING INNEN DAGLIGVAREHANDELEN

YRKE har hatt en samtale med seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik fra hovedorganisasjonen Virke angående hva som venter ungdom som velger en jobb innen dagligvarebransjen. Lervik mener det er svært mange gode sider ved en slik jobb.

Det er mange store kjeder å velge mellom. De har alle systematiske og gjennomtenkte programmer for opplæring og karriere­ utvikling for sine ansatte. Vi snakker ikke her bare om KIWI, Rema, Ica og Coop, men også Jernia, Clas Ohlson, Hennes og Mauritz, Plantasjen for å nevne noen Internopplæringen gir lønn under utdann­ ing og følger den ansatte fra ansettelse til lederstillinger. I mange av kjedene kan man velge arbeids­ plass over hele landet og overalt jobber man i direkte kontakt med mennesker, kunder og kolleger. Og dette er sikre arbeidsplasser. Innen butikkdrift kan man lære svært mye. Lager/logistikk, markedsføring, ledelse, kundebehandling, HR, økonomi/ regnskap, råvarebehandling, de forskjel­ lige varegruppene. Det er også stor bredde i oppgavene fra «gulvet» til butikksjef og eventuelle lederstillinger innen et konsern. De fleste kjedene legger stor vekt på karri­ ereutvikling for sine ansatte. Her finnes f eks trainee-ordninger. Veien blir til mens du går. Å kunne «butikk» gir mange muligheter! Mange kjeder har systematisk talent- jakt for lederutvikling blant sine ansatte. En del internopplæring er obligatorisk, andre kurs kan man velge. Mye opplæring gis via nettet, men mye foregår også på større eller mindre samlinger. Fordelen med at mange starter «på gulvet» er at de opplever stor relevans i opplæring­ en. Systemet sikrer også at veldig mange i lederskiktet har erfaring fra alle sider ved butikkdrift. Så har vi jo det faktum at mange av disse kjedene egentlig er internasjonale, selv om vi kanskje opplever dem som norske i hver­ dagen. Det gir store muligheter for kortere eller lengre jobbopphold i andre land med

de mulighetene som da åpner seg f eks for å lære andre språk. Mange unge begynner i butikk fordi de da kan jobbe inne felter de kanskje har spesi­ ell interesse for, f eks musikk, mote, klær, sport, men også mer spesialiserte emner som dykking, fiske, byggfag. Noen synes også det er en stor fordel med fleksible arbeidstider. Det er et paradoks at så få tar fagbrev. Dette er en utfordring både for skolen og bransjen, men dette jobbes det med fra mange hold. Og det er jo helt klart at noen år i en butikk gir glimrende bakgrunn om man skulle ønske å ta fagbrevet, sier Anne K. Eggen Lervik. Misforhold mellom yrkesrelevans og studiekompetanse Det er et mål at læringsveier og karriere­ veier følger hverandre så tett som mulig, sier Eggen Lervik videre. Det gir motivasjon og relevans. Også i grunnopplæringen er det avgjørende at utdanningen avspeiler arbeidslivets ar­ beidsmåter slik at læringen blir preget av relevans i forhold til virkeligheten i arbeidslivet. Dette kan gjøres blant annet gjennom bruk av arbeidslivets læringsare­ naer, og slik sikre elevenes forberedelse til arbeidslivet. I den forbindelse er det et tankekors at de utdanningsveiene som har best relevans til arbeidslivet får desto mindre relevans til videre utdanning. Jo tettere læringen legges til arbeidslivets behov og ar­ beidsmåter, jo dårligere blir du vurdert som forberedt for videre utdanning. Dermed får vi en spenning i utdanningene i spørsmålet om hva som er viktigst å lære, og hvilke arbeidsformer som bør prioriteres. Hvis utdanningen skal ta utgangspunkt i arbeidslivets behov, er det viktig å ta ut­ gangspunkt i en riktig forståelse av hvordan arbeidslivet ser ut. Spørsmålet er hvordan ut­

Seniorrådgiver i Virke Anne K Eggen Lervik

danningssystemet og utdanningenes innhold responderer på dette. Det er kompetanser som er viktigere i tjenestenæringene enn i tradisjonell industri og som grunnopplærin­ gen ikke legger tilstrekkelig vekt på. Derfor er internopplæringen spesielt tilrettelagt for disse kompetansene. Vi mener at flere ungdom skal få glede av dette. Vi mener kjedeskolene må danne grunnlaget for fag­ opplæringen, der veksling mellom skole og arbeidsliv må være hovedregel. I Norge har vi et system for fagopplæring som er ment for hele arbeidsmarkedet, men i praksis fungerer den ikke like bra alle steder. For tjenestenæringene er lærlingordningen fortsatt fremmed og ikke tilpasset bransje­ nes rekrutteringsstrategier og systemer for kompetanseutvikling, sier seniorrådgiver Eggen Lervik videre. 8 av 10 arbeidsplasser befinner seg i tjenesteytende næringer. Yrkesfagutdan­ ningene ment for disse næringene fungerer Trenger ny fagopplæring for tjenesteytende yrker