Yrke nr. 3-2014

20 • YRKE SEPTEMBER 2014

NHO HANDEL: NYTT OPPLEGG FOR SALGSFAGET?

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

I dagligvarehandelen ser vi en klassisk mismatch, sier Adm. direktør Bjørn Næss i den nyeste landsforeningen i NHO: NHO Handel. – Bedriftene vet ofte ikke helt hva skolen tilbyr, mens skolen ikke helt klarer å levere det bedriftene har behov for. Vi ser det som et mål å øke andelen fagarbeidere i dagligvarehandelen. Men da må vi kanskje gå noen nye veier.

Dagligvarehandelen utgjør ca 100 000 årsverk og er større enn alle andre deler av faghandel til sammen. I dagligvare­ handelbedriftene er det ikke noen lang tradisjon for fagopplæring. Den tradi­ sjonelle kjøpmannen er ofte født inn i butikken, sier Næss. I de store supermarkedene finner du nok kjøttskjærere og butikkslaktere i kjøtt­ disken, men det er langt mellom folk med fagbrev i salgsfaget. De store kjedene har sine egne «skoler». De tilbyr intern opplæring direkte knyttet til arbeidsplassen fra du kommer inn med ansvar for flaskeautomaten i 16-årsalder­ en, til du blir selvstendig kjøpmann eller ender i administrasjonen i kjedene. Svært mye av pensum på disse skolene er imidlertid en del av læreplanen i den offentlige skolen. Det er en fordel med dette at systemet fanger opp mange som ikke tar eller som faller ut av videregående opplæring. Men systemet fører også til en voldsom turnover fordi veldig mange av de som jobber i butikkene har dette som deltids­ jobb ved siden av skolegang eller studier. Disse arbeidstakerne har ikke tenkt seg noen framtid i salgsfaget og er bare «inn­ om» noen få år. De har ofte svært liten varekunnskap, kan lite om kundebehand­ ling og bidrar dessverre til å gi bransjen dårlig omdømme. En som kommer til butikken som lær­ ling etter fullført Vg2 i Salg og Service har derimot for det første lært masse om butikkfag, kundebehandling, økonomi, råvarebehandling og lagerhold/logistikk gjennom de to skoleårene (som også inne­

Adm dir Bjørn Næss og Marie Hellwege fra NHO handel

holder mye praksis i butikk) Men dessuten får du da en medarbeider som har tenkt å bli her, sier Bjørn Næss videre. Næringen må derfor begynne å se verdien i kompetanse, sier Næss. Det som kjedeskolene legger svært stor vekt på, og som skolen nødvendigvis ikke kan tilby, er drilling i den enkelte kjedes interne bedriftskultur. Prosjekt i Vestfold Næss har med seg Marie Hellwege som har fått ansvar for et prosjekt NHO Handel vil prøve ut i Vestfold. Det vi ser er at kjedene bruker svært store ressurser for å gi de ansatte kunnskaper som de kunne fått gratis ved å ta inn en lærling. Til gjengjeld er det altså noe, opplæring i bedriftskultur, som bransjen nødvendigvis må ta hånd om selv. Og de forskjellige kjedeskolene gir ikke helt samme opplæring.

Det vi da ønsker å tilby gjennom et forsøk i Vestfold er et opplegg der vi tar oss av opplæring i alle de elementene fra kjedeskolene som ligger i den offentlige læreplanen, pluss det som læreplanen har og som kjedeskolene ikke har, mens kjedeskolene da kan konsentrere seg om det som nødvendigvis må være bedrifts­ intern opplæring. Tilbudet vil være fleks­ ibelt nok til at de forskjellige kjedene kan bestemme selv hva de trenger av oss. Så håper vi denne opplæringen kan føre fram til et slags praksisbrev. Altså ikke full fagopplæring, men et offentlig papir på kompetanse på et visst nivå. Så er det vårt håp at mange da vil se at det derfra er lett å gå videre og få fullt fagbrev, og så kan det kanskje til og med utvikles en bachelorgrad som er skreddersydd mot salg og service sier Marie Hellwege og Bjørn Næss fra NHO Handel.