Yrke nr. 3-2014

YRKE SEPTEMBER 2014 • 23

Fra smia. Foran smedelev Sindre Magnus Stormark, til høyre smedlærer Benjamin Kjellman-Chapin.

HJERLEID – TIL DOVRE FALLER!

TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD

HJERLEID

Håndverkssenteret på Hjerleid har en lang historie. Fra senterets web-sider, har vi sakset dette:

var et framsynt og stort tiltak for ei fattig fjellbygd. For folket på Dovre har skolen vært en kulturfaktor og en viktig del av bygdelivet. Siden 1886 har Hjerleid utdannet treskjærere, tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere – for å nevne noe. Ekteparet Hjerleid Haldor Hjerleid (1821-1888) dro fra Dovre til Oslo som 15-åring for å bygge seg ei framtid. Han ble etter hvert en dyktig malermester og giftet seg i 1847 med Oslo-kvinnen Randine Marie Hansen (1830-1917). Paret flyttet til Horten, der Haldor var engasjert som malermester ved Marinens hovedverft. Økonomisk gjorde paret det godt, og de reiste ofte, både til Dovre og Amerika. Randine var samfunnsengasjert og nøysom. Etter at mannen døde, bestemte hun seg for å gi Dovre kommune en storslått pengegave.

”Håndgjerningsskole for gutter” startet i 1886 Hjerleid ble startet i 1886, da husflid­ bevegelsen i Norge blomstret. Det var ekteparet Haldor og Randine Hjerleid som ga en større pengesum for å opprette en ”Håndgjerningsskole for gutter”, slik at bygdas ungdom skulle ha mulighet for å få en praktisk utdanning. Skolen

Pengene skulle gå til ”Haldor Hjerleids og Hustru Randines legat”, der rentene, og bare disse, skulle brukes til drift av ”haandgjerningsskolerne”, og eventuelt til sløyd- og tegneundervisning i folkeskolen eller tilskudd til bygging av nye skolehus. I 1886 ble det startet snekkerskole og skomakerskole på Hjerleid, med hen­ holdsvis 12 og 10 elever. Mange av dem var så unge at de fortsatt gikk på folke­ skolen. Skolen ble mer og mer populær, og elevtallet økte jevnt. Det gikk ikke mange år før skolen fikk et godt ry ut over kommunegrensene, ikke minst fordi den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergs­ eng i 1903 ble engasjert som lærer. Med ham som lærer utviklet snekkeravdelingen seg mer i retning kunsthåndverk, og elev­ enes produkter ble blant annet solgt til Snekkerskole med kjente lære­ krefter innen treskjæring