Yrke nr. 3-2014

YRKE SEPTEMBER 2014 • 33

HER VIL DE UNGE JOBBE MEDMAT

FRØYA

Stadig færre velger restaurant- og matfag, men på Frøya videregående skole er begge kullene fulltegnet. Vi dro dit for å se hvorfor de lykkes.

TEKST OG FOTO: HÅVARD EGGE

I Norge søker stadig færre seg til restaurant- og matfag, til tross for at det er et behov for flere faglærte i bransjen, men på Frøya videregående skole i Sør- Trøndelag har trenden gått motsatt vei de siste årene. I høst fyller de opp samtlige plasser i begge kullene. Rett før sommerferien besøkte vi skolen for å se hva som ligger bak tallene, og høre hvordan de jobber. Produktutvikling Sommeren har nettopp ankommet Klungervika på vestsiden av Frøya. Sola trenger tidvis gjennom et lett skydekke og ned på det gamle fiskeværet. Sjø­ brisen får redningsvestene til de forvent­ ningsfulle elevene og blide lærerne til å blafre allerede før vi har kommet oss til sjøs i villsaubonde Sverre Johansens skjærgårdsjeep. Vi befinner oss midt i et av Norges flot­ teste matfat. Her produseres bærekraftige kamskjell og sjøkreps i verdensklassen, lakseoppdrettsnæringen har flere ledende bedrifter og dessuten er øya Norges største villsaukommune. Rundt Frøya er det nærmere 5000 hol­ mer, skjær og småøyer, det vil si omtrent én per innbygger. I dag skal vg1 ut til en av småøyene for å klippe ull på tampen av skoleåret. Turen skal fungere som inspirasjon for elevene, og villsauen og ulla skal bli gjenstand for innovasjon i løpet av vg2. Da skal elevene starte en ungdomsbedrift som skal jobbe med produktutvikling av blant annet villsau. -Vi er litt utradisjonelle. Det er nok ikke så mange andre skoler på dette program­ området som tar med elevene på saue­

klipping, tror Ellen Johansen, en av fire lærere ved restaurant- og matfag på Frøya, og for øvrig kona til villsaubonden Sverre.

inn i en liten inngjerding. Så snart sauene har gått inn følger lærere og elever etter. -Herregud, det lukter sau, sier Stine-Mari Nordskag i det hun forsiktig går til verks med saksa i den ene hånden og en pose til ulla i den andre. -Hvis den biter meg, hva gjør jeg da, hyler hun. Sauen stritter imot, men hun får kyndig veiledning fra lærerne. -Hvis dere setter fingrene inn til halsen på dem så roer de seg ned, råder lærer Randi Høyem Tanem. -Eller så kan dere sette kneet i siden på dem, legger Johansen til. -Dæven, det var mye hår, sier Jarle Hogstad Bogø, og betrakter sauen han skal klippe. -Ja, ull, sier Johansen. -Ja, ull, ja! Korrigerer han seg selv. Jarle forteller at han begynte på restaurant- og matfag fordi flere i familien hans er kokker. Målet er å jobbe på båt og tjene penger. Viktig kunnskap Bak Stine-Marie og Jarle er Anita Ulvåg Skaget godt i gang til tross for noen små startproblemer. -Jeg får det ikke helt til, sier hun beskjedent. -Husk, jeg har gjort dette i mange år. Dere er kjempeflinke, oppmuntrer Ellen Johansen. -Dette var artig! Jeg koser meg, utbryter plutselig Stine-Marie som har begynt å få teken på det. -Når sauen skjønner hva som skjer blir den roligere, den tykke vinterfellen blir varm om sommeren, så de synes det er

Stine-Mari Nordskag får kyndig hjelp

Saueklipping Etter ti minutter i båt ankommer vi den 150 dekar store Kalvøya, hvor en liten flokk av Sverre Johansens villsauer beiter. Vi går opp på toppen av lyngheiene, og følg­ er med mens gjeterhundene driver sauene