Yrke nr. 3-2014

36 • YRKE SEPTEMBER 2014

PØLSER OG POLITIKK

I denne spalten vil 4 håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til utdannings-politikk. Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted. Debattantene står fritt i valg av tema, men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg med å fremme sine egne tanker.

TAUS KUNNSKAP, ELLER KUNNSKAPSLØSHET?

De fleste ganger jeg møter på noen som bruker begrepet «Taus Kunnskap» som en beskrivelse på den faglige kunnskap en fagarbeider besitter, får jeg en sterk trang til å «trekke min pistol». Taus kunnskap er den ikke helt korrekte oversettelsen av «Tacit knowing» fra Michael Polanyis bok The Tacit Dimension( 1967). Mis­ forstå meg rett, taus kunnskap finnes. Et hvert menneske vet mer enn det kan sette ord på. Taus kunnskap finnes uten tvil også i de prak­ tiske yrkesfagene. At en erfaren pølsemaker eller baker faktisk kan lukte at farsen og deigen mangler salt, eller mureren justere en mørtel tilpasset tørketemperatur og luftfuktighet, er åpenbart en kunnskap som mangler språk. Men det jeg reagerer på er tendensen til å beskrive fag- og yrkesutdanningen som en blan­ ding av praktiske ferdigheter og taus kunnskap. Virke vil ha en egen funksjon i skolen som profesjonaliserer skole-arbeidsliv samarbeidet I stortingsmeldingen På rett vei er det flere vik­ tige erkjennelser. En av dem er at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er for dårlig. Hvis vi er enige om det – hva skal da til for å profe­ sjonalisere det? Virke legger følgende til grunn: FORANKRING: Forventning om samarbeid må være forankret i skoleledelsen og tydelig kommuniseres som en del av samfunnsmandat­ et og læreplanverket (som det jo er) TING TAR TID: Samarbeidsrelasjoner må få tid til å vokse fram over tid (manglende felles språk, fordommer eller tidsklemme må tas på alvor) VOKSNE FØRST: Samarbeid om opplærings­ tiltak for elever må komme etter at de voksne aktørene har lært hverandre å kjenne (Å sende elever ut på en arbeidsplass eller ta i mot elever fra en skole uten at lærere og ansvarlige på VI ØNSKER OSS ALV’ER

Mange av oss steilet når det ble gjort forsøk på å fjerne begrepet yrkesteori ved innføringen av Kunnskapsløftet, samtidig som man snakket varmt om den tause kunnskapen. Språk er makt. Det snakkes velmenende om «kloke hender» og om «å ha det i hodet eller i hendene». Hva mener man egentlig å si? At noen kan bygge et hus, legge opp et elektrisk anlegg, reparere en bil eller tilberede en treretters middag til hundrevis av gjester uten å bruke hodet? Fagarbeid er intellektuelt arbeid, det kreves både fagspesifikke praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper for å utøve et yrkesfag. Å tenke noe annet er historieløst, kunnskapsløst og respektløst. I tillegg til dette må fagarbeider­ en tilegne seg fagets tause kunnskap, slik også juristen, statsviteren, pedagogen eller veterinæren må i sine yrker. Taus kunnskap må arbeidsplassen kjenner hverandre, er bortkastet) FELLES MÅL FOR LÆRING: Samarbeid må ha tydelige målsettinger i form av læringsmål (både skole og arbeidsplass skal ha en felles opplevelse av sine respektive bidrag til et læringsresultat) FORDELINGAVANSVAR: Arbeidslivet må vite hva skolen tar ansvar for og hva som forventes av dem som arbeidsplass (å ikke vite hva du sier ja til er den fremste årsak til at mange av oss da heller sier nei) Hvordan oppnå dette? Virke mener det trengs en EGEN FUNKSJON I SKOLEN: Noen må få et dedikert ansvar i skolen for å følge opp, dyrke, videreutvikle og legge til rette for gode samarbeidsrelasjoner. Vi ønsker oss ALVer – arbeidslivsveiledere i skolen - som skal ha som sin fremste oppgave å legge til rette for godt samarbeid og tette nettverk mellom de ansatte i skolen og representanter for lokalt arbeids-

Rolf Jørn Karlsen Nestleder i Fellesforbundets Samfunnspolitiske avdeling

en tilegne seg i alle fag og yrker. Og dere, er det ikke bedre å bruke det rette ordet på den tause kunnskapen, nemlig.. Erfaring?

Inger Lise Blyverket Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE

og næringsliv. Likeverdighet handler om å gjøre plass til det som er særegne kvaliteter hos de ulike aktørene. Derfor er det så viktig å vektlegge en ansvarlig for å bygge nettverk og etablere et samarbeid som kan gi likeverdighet.