Yrke nr. 3-2014

YRKE SEPTEMBER 2014 • 37

KOMPETANSE FOR FRAMTIDA

«I kunnskapssamfunnet er menneskene selv den viktigste innsatsfaktoren i arbeidslivet. Investering i menneskers kunnskap og kom­ petanse er grunnlaget for fremtidig velferd og verdiskaping, og av stor betydning for enkeltmenneskers muligheter til å realisere seg selv.» Sitatet er hentet fra NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole som ble overlevert Kunnskapsministeren 3. september. Utvalget har samlet et omfattende materiale som skal danne grunnlag for tiltak som skal forbedre grunnopplæringa, med unntak av fag- og yrkesopplæringa. Utvalgets arbeid vil få betydning for det grunnlaget man begynner i videregående opplæring med, eller sagt på en annen måte: vinnerne i grunnskolen vinner også i videregående. Det er mange som har etterlyst en større satsing på de praktiske fagene i skolen. NOU’en viser til de praktisk- estetiske fagenes doble siktemål: de skal både balansere praktisk utøvelse og kvalifisering for videre studier og kunnskapstilegnelse og opplevelsesdimensjonen. Faggjennomgangen i utredningen viser også at bredden i disse Vi har et betydelig potensiale i å styrke partenes innflytelse både gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og gjennom de faglige rådene. SRY og de faglige rådene er rådgivende organ ovenfor utdanningsmyndighetene De represen­ terer den viktigste ressursen innen våre faglige ansvarsområder i fagopplæringen. SRY som et rådgivende organ på mer overordnede spørsmål overfor Kunnskapsdepartementet. De faglige rådene som rådgivende organ både overfor Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdeparte­ mentet med fokus på forhold som er spesifikt for det enkelte utdanningsprogram. De faglige rådene har et særlig ansvar i å holde utdan­ ningsmyndighetene oppdatert om endringer innen sine fagområder. Jeg har med interesse lest utviklingsrede­ gjørelsene fra de faglige rådene. Formålet med utviklingsredegjørelsene er å få fram en samlet oversikt over endringer i bransjene som kan ha

fagene gjør det også vanskelig for elevene å gå i dybden. Utvalget skal i hovedutredningen vurdere behovet for fagfornyelse i skolen og om faginndelingen bør endres. Det er interessant å se sammenhengen mellom en fornyelse av grunnopplæringen og en ny studie fra Nordisk ministerråd (TemaNord 2014:544) om rekruttering, gjennomstrømning og relevans . Den viser at vi i Norden har felles utfordringer når det gjelder våre fagopp­ læringssystem; den politiske debatten handler om å bedre kvaliteten, styrke rekruttering, redusere frafall, utvikle og å forbedre bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Studien viser et innebygget paradoks i den politiske debatten knyttet til rekruttering til yrkesfag: på den ene siden fremheves yrkesopplæring som et alternativ for lite skolemotiverte i og utenfor utdanning og arbeidsliv, samtidig som man ønsker at flere ambisiøse og motiverte unge skal søke til yrkesfaglig utdanning. Tilsynelat­ ende vanskelig å forene? En av refleksjonene studien løfter fram er om tiden er inne til å se på tilbudsstrukturen på nytt, er det noen yrkesfag hvor man faktisk trenger mindre betydning for opplæringstilbudet. Noen fag har flere søkere enn det er lære­ plasser, mens andre fag har flere lære­ plasser enn det er søkere. Noen fag og noen utdanningsprogram har dårlig attraktivitet mens andre bransjer gir signaler om at fagene har begrenset relevans og at næringslivet i stedet benytter ufaglært arbeidskraft. Andre bransjer har stort og voksende innslag av arbeidsinnvandrere og innleid arbeidskraft og søkningen til læreplasser stuper. Eksemplene viser forskjelligheten i de utfordringene vi står overfor. Fagopplæringssystemet er et komplekst system som må møtes med faglig og politisk skreddersøm tilpasset de ulike utfordringene. De faglige rådene og SRY vil og må være avgjørende bidragsytere i et tett og mer effektivt samspill med utdannings­ myndighetene for at denne skreddersømmen skal falle på plass. Først da kan vi snakke om et mulig yrkesløft.

Astrid Kristin Moen Sund Seniorrådgiver i Utdanningsforbundet

teoretisk kompetanse? Er det andre hvor det er større behov for som for eksempel språk­ kompetanse eller matematikk på høyeste nivå eller lignende? Eller kanskje en sterkere investering i de unges praktiske kunnskap og kompetanse vil kunne ha større betydning for enkelt­ menneskers mulighet for å lykkes i hele grunn­ opplæringen?

PARTENES INNFLYTELSE PÅ FAGOPPLÆRINGENMÅ STYRKES

Espen Lynghaug Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse NHO Mat og landbruk