Yrke nr. 3-2014

38 • YRKE SEPTEMBER 2014

I Sverige er yrkesutdanning gjennom skole og påfølgende læretid ganske nytt. Etter noen år med forsøk fra 2008, ble ordningen gjort permanent fra høsten 2011 selv om erfaringene egent- lig var ganske negative. Målsettingen i 2011 var å skaffe 30 000 nye læreplasser. I dag er det totalt 6000 lærlinger og søkningen har sunket fra 4000 høsten 2009 til ca 1600 i 2013. FULL KRISE FOR LÆRLINGORDNING I SVERIGE

TEKST: PETTER OPPERUD

Frafallet er dessuten enormt. Ca 40% av lærlingene faller fra allerede første året. Utdanningsminister Jan Björklund sier likevel at det er hans faste overbevisning at Sverige må får en fagopplæring med læretid etter europeisk mønster, slik man f eks har det i Danmark, Tyskland og Holland. Den svenske lærlingordningen skiller seg ganske sterkt fra den norske. Læretiden skal være minst halvparten av den treårige yrkesutdanningen, men det er skolene og den enkelte yrkesfaglærer som skal skaffe læreplassene, og lærling­ ene regnes som skolens elever også i læretiden. Mange «gymnaslærlinger» som de kalles, er ikke klar over forskjellen Dansk yrkesopplæring foregår dels i skole, dels i bedrift. Vekslingen foregår i prinsippet hele tiden. Man starter med et «grundforløp» (GF), deretter velger man «hovedforløp» (HF) som i praksis tilsvarer et yrke. Til nå har det vært 12 GF, som har liknet ganske mye på de norske Vg1. Nå slår man sammen disse til 4 GF. Derfra går man så videre til ett av 107 HF. En stor overgang. De 4 GF er Omsorg, sunnhet og pedago­ gikk; Kontor, handel og forretningsservice; Mat, jordbruk og opplevelser; Teknologi, bygg og transport. GF er delt i to deler som hver tar 20 uker. Del 1 er for unge som kommer rett fra ungdomsskolen. På slutten av del 1 velger

mellom utplassering i bedrift i skoletida og det å være lærling i en bedrift og er i villrede om egen status. For å gjøre vondt verre , er de faglige resultatene fra de som gjennomfører lærlingeordningen svake, og instruktørene har svært sjelden noen opplæring i det å være instruktør, etter­ som det er skolens og ikke lærebedriftens ansvar å sørge for slik opplæring. Det er også et problem at mange lærebedrifter ikke vet helt hva ordningen går ut på eller hva kompetansemålene for opplæringen er. Skolene er på sin side redde for å ta opp disse problemene, fordi de er redde for at bedriftene skal trekke seg fra sam­ arbeidet, om det stilles krav til dem. Endelig er det i Sverige som i Norge et man HF. Så går man over til GF-del 2 som er elementær innføring i fagene innen det valgte HF. Ungdom som gjør omvalg av HF eller som ikke kommer rett fra ungdomsskolen begynner rett på del 2. Nå velger man altså HF etter 20 uker på GF, mens man tidligere måtte ta dette valget allerede etter 2 uker. Totalt sett tar et HF i gjennomsnitt 3 år, men ikke alle utdannelser er like lange. Ungdom under 25 år er prioritert. Det er innført en rekke bestemmelser for å sikre at flest mulig kommer inn på og gjen­ nomfører en yrkesutdannelse. Ungdoms­ skolen er normalt ferdig etter 9. kasse, men så kan man ta en yrkesrettet 10 klasse som forbereder deg på yrkesopplæringen

problem at søkningen til yrkesfag generelt går ned. Regjeringen har nå kommet med nye forslag som skal øke ungdommens lyst til å bli lærling, blant annet at de skal få lønn og bli ansatt i bedriften i læretida, slik som for eksempel i Norge. Men dette går næringslivet mot, da bedriftene ikke ser annet enn tap i en slik ordning. Ann-Charlotte Eriksson, som er nestleder i Lärarförbundet, mener at regjeringen like gjerne kan legge ned hele ordnin­ gen, ettersom interessen er minimal fra alle parter. Man burde heller satse på utplassering og tett kontakt mellom skole og bedrift i løpet av skoletida, sier hun videre til Lärarnas tidning. på videregående skole. Dessuten kan man etter videregående komme ut med full fagkompetanse (fag/svennebrev), eller man kan ta en «kombinert ungdomsutdan­ nelse» og ende opp med en «assistent»- kompetanse. Minimumsundervisningstimer for elevene økes fra 22,8 til 26 klokketimer pr uke, eller ca 35 skoletimer. Økingen i antall undervisningstimer skal skje uten øking i antall lærere, så lærernes undervisnings­ plikt øker. (Dette er naturligvis svært upopulært blant lærerne.) Voksne over 25 år får nedkortet opplæringstiden etter hvor relevant yrkes­ erfaringen er.

STORE ENDRINGER I DANMARK