Yrke nr. 3-2014

42 • YRKE SEPTEMBER 2014

«RAPPORT FRA RÅDGIVERKONTORET»

utfordringen med å finne plass – særlig i videregående skole. I ungdomsskolen har vi en fantastisk anledning til å gi god veiledning som skal bidra til riktige og informerte valg i faget Utdanningsvalg. Her disponerer skolen 150 timer som kan brukes til karriereveiledning i ulike former. Det er utviklet mange gode verktøy til dette faget. Her skjer mye god veiledning, aktiviteter og utprøving, men kvalitet og innhold varierer sterkt fra skole til skole. I videregående skole er saken en ganske annen. Her finnes faktisk ingen fag eller læreplanmål som kan brukes til å gi karriereveiledning! Rådgiverne må altfor ofte bruke undervisningstid for å gi elevene det de har krav på av informasjon og veiledning. Selv ikke innen et fag som Prosjekt til fordypning, som kunne vært en gylden anledning til å gi yrkesfagelever gode verktøy for å jobbe mot å få læreplass inneholder slike mål. Igjen er det for store variasjoner og tilfeldigheter som avgjør hva elever mottar av kompetent og systematisk veiledning som kan ruste dem til å møte dagens arbeidsmarked. Dette kan være noen av forklaringene på at de fleste følger strøm- men og velger bort yrkesfagene. Med de nedslående resultatene vi ser i dag. At rådgivere ikke kan ha kunnskap om muligheter og arbeidsforhold innen hundre­ vis av fagbrev sier seg selv. Så mens vi venter på at kompetent karriereveiledning får den plass i skolen som er nødvendig, vil jeg oppfordre krefter innenfor og utenfor skolen til å gjøre sitt: Som rådgiver på en videregående skole med yrkesfag ville det vært lettere å veilede mot en karriere innen yrkesfag hvis 1. Bransjene og bedriftene var enda mer synlige overfor ungdommene og 2. Det var lettere å få praksis- og læreplass – ikke minst innen offentlig sektor. Vi vet dessverre altfor mye om hvordan det går på påbygg med de elevene som helst ville hatt læreplass etter Vg2.

og veiledning, og når og hvor skal det skje? Jeg mener at nøklene er kompetanse, tid og læreplanmål. La oss ta kompetanse først: Det eneste kravet som stilles til rådgivere i dag, er at de skal ha pedagogisk kompe­ tanse. Resten av kompetansekravene er kun anbefalte. Selv om veilederkompetansen er økende blant rådgivere i Norge, er det derfor fremdeles slik at de fleste rådgivere er lærere med noe tilleggsutdanning. Kanskje ikke så rart at mange anbefaler det som er deres egen virkelighet nærmest, nemlig en akademisk vei. En sterkere profesjonali- sering av rådgiverne må til. Så dette med

I sin leder i YRKE nr. 2, 2014 «Rapport fra sløydsalen», beskriver redaktør Petter Opperud den triste utviklingen i dag der elever velger bort yrkesfag framfor studie­ spesialiserende løp. Det er ikke vanskelig å dele hans bekymring for at de unge i økende grad velger bort de praktiske utdanningene framfor studiespesialisering og allmenn­ faglig påbyggingskurs. Men at han bruker mye av sin leder på å gi rådgiverne skylden, kan ikke en erfaren rådgiver la stå uimot- sagt. Undersøkelser viser dessverre at mor har lagt større påvirkning på ungdommens valg enn rådgiverne. Men det er hyggelig at YRKE ser rådgiverne som så avgjørende for hva de unge foretar seg innenfor videre­ gående opplæring at de må bære en stor del av ansvaret for utviklingen. Opperud mener at rådgiverne – i likhet med familie og foreldre, gir dårlige råd. Rådgiv­ erne framholder studiespesialisering som eneste sikre veg påstår han. De har dessuten mangelfull kunnskap om valgene og arbeidsforholdene innen yrkesfagene. Dette er sterke påstander. Det at Opperud selv ikke kommer med noen forslag som kan bidra til endring tar jeg som en ren oppfordring! Rådgivernes oppdrag er i stor grad formu­ lert i Forskrift til opplæringsloven kap 22 om retten til nødvendig rådgiving, som kom i 2009. Her står det blant annet at eleven har rett til «…oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarked lokalt, nasjonal og internasjonalt.» Flere konkrete beskrivelser av hva eleven har rett til av karriereveiledning står også her. Så langt alt vel. Dagens unge vil møte et arbeidsmarked med hyppige endringer og deres yrkesvei vil preges av stadige valg og omstillinger. Kompetent karriereveileding skal bidra til å ruste dem til å møte denne virkeligheten. Spørsmålet er hvordan elevens rettigheter til denne viktige veiledningen blir ivaretatt i skolen i dag. Yrkesveiene innen videregående opplæring er mange – noe som kommer godt fram i hver utgave av YRKE. Så hvordan møte utfordringen med å få flere elever til å velge yrkesfag? Hva skal elevene få av informasjon

Clare Seville

tid: Ressurser til rådgiver i skolen (som har vært uendret siden 1973) tilsier at en rådgiver i 100% stilling skal ha ansvaret for ca 500 elever. Da skal elevens rett både til karriereveileding og sosialpedagogisk rådgiving dekkes. Er dette tilstrekkelig til å veilede hver enkelt til å finne sin rette vei innen videregående opplæring? Neppe. Men en kompetent rådgiver vil uansett møte

TEKST: CLARE SEVILLE

RÅDGIVER/KARRIEREVEILEDER BLEIKER VIDEREGÅENDE SKOLE