Yrke nr. 3-2014

46 • YRKE SEPTEMBER 2014

SLIPPER LØS KREATIVI

Francesca Tullio (35) har gjort et sjeldent valg. Hun vil bli modist. Nærmere bestemt en håndverker som produserer hatter, hodepynt og slør. Yrket krever mye kreativitet. Og en stor porsjon tålmodighet. Det har Francesca mye av.

For tre år siden stakk italienske Francesca Tullio innom butikken til den kjente modisten Mona Strand i Oslo. Det besøkte beseglet nok framtida hennes. Hun ble rett og slett veldig inspirert av det hun så og det hun ble fortalt. Først var hun assistent, og nå har hun vært lærling hos Mona i snart ett år. Fra høsten av blir Operaen det neste opplæringsstedet. Krever tålmodighet Det startet hjemme i Milano på en kunst­ linje på videregående skole, etterfulgt av studier i tekstil. Deretter jobbet hun med kostymer ved et teater, før kursen ble satt mot Norge for ti år siden. Her har Francesca tatt vg1 og vg2 som privatist ved Folkeuniversitetet, og jobbet med kostymer på frilansbasis. I tillegg driver hun salg av egenproduserte kostymer og klær på webbutikkene www.mad-fashion. net og www.enchanted-atelier.net. Målet er å kunne jobbe frilans med kostymer og hatter for teatre, forteller hun. Å være modist handler mye om tålmodighet. Og å kunne sy. - Det handler om å være kreativ, like å sy, være nøyaktig, ha kunnskap om ulike materialer, være interessert i kunst og å være tålmodig. Å jobbe med hatter er helt annerledes enn å jobbe med klær. Her job­ ber jeg mye med former, og det dreier seg mye om håndsøm, sier Francesca.- Som lærling lærer jeg å bruke ulike materiell, hovedsakelig er det snakk om strå og filt til selve hatten, og annet materiell til hattepynt. Alt sys for hånd. Det kan ta flere uker å lage en hatt, ettersom vi van­

ligvis jobber parallelt med mange hatter. Vi jobber også kunstnerisk med hatter som bare skal brukes på utstillinger. I løpet av lærlingperioden må Francesca lage en perm for å dokumentere det hun gjør. Permen er ment å fungere som et oppslagsverk i ettertid både for henne selv, og noe som kan brukes av andre lærlinger. Gammel tradisjon De som tenker å bli modist må i dag velge utdanningsprogrammet Design og hånd­ verk på videregående skole. Først er det to år på skole, deretter to år i lære, før man kan avlegge svenneprøven. Tradisjonen med å lage hatter går langt tilbake i tid. Allerede i 1363 ble det registrert et hatte­ makerlaug i Nürnberg. På 1700-tallet var det et vanlig håndverksfag i Norge. Rundt 1900 var det om lag 450 personer som hadde dette som yrke her til lands. I dag blir faget betegnet som verneverdig og det er Opplæringskontoret for små håndverks­ fag som er bindeledd mellom lærling/ bedrift og fagopplæringssystemet og som har det juridiske ansvaret for opplæringen. Modistene har også sin egen forening, Norske Modister og Hattedesignere. -Vi prøver å få stablet på beina en nordisk plattform for faget vårt. I dag finnes det vel femten – tyve modister i Norge, inklusive de som tover hatter. Jeg er nok den eneste som har egen hattebutikk. Vi trenger helt klart nytt blod. Og vi merker at det er interesse for faget, forteller Mona som i tyve år har drevet egen butikk i Oslo. Selv gikk hun i lære hos den kjente