Yrke nr. 3-2014

YRKE SEPTEMBER 2014 • 57

KOMMUNALISERING AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING?

lokal demokratisk styring og priori­ tering. Argumenter mot en kommunali­ sering av videregående opplæring Ragnhild Lied, leder av Utdannings­ forbundet, uttalte i mars i år at en kommunal overtakelse er helt urealis­ tisk. Videregående opplæring handler om mange ulike opplæringsløp, og i særlig grad gjelder det yrkesfagene. Kommunalisering vil snevre inn valgmulighetene for elevene. Det er kun et mindretall av kommunene som i dag har videre­ gående skoler. De fleste kommuner vil få problemer med å imøtekomme de ønsker og behov kommunens egne elever, lærlinger og arbeidsliv har. Det vil blant annet oppstå en fare for at små fagområder og lite søkte linjer forsvin­ ner, spesielt gjelder det yrkesfagene. Et lite elevgrunnlag vil dessuten ikke gjøre det mulig å bygge opp fagmiljøer med flere paralleller innenfor flere programområder. Et viktig argument for å bevare ansvaret for videregående opp­ læring på fylkeskommunalt nivå, er at de har opparbeidet et faglig-pedagogisk miljø. Økonomiske argumenter er også til stede. Selv om økonomien for de store bykommunene også må sikres, må det tas hensyn til at det er langt billigere å utvikle et opplæringstilbud i deler av landet med blant et stort elevgrunnlag. Dette vil føre til en meget komplisert ressurstildelingsmodell. Dette kan ordnes ved å innføre et omfattende system av kjøp og salg av elevplasser på tvers av kommunegrensene, eller kommune kan gå sammen om å tilby opplæring i en skole de driver sammen.

Argumenter for en kommunali­ sering av videregående opplæring Et argument som flere lokale kommunaliseringstilhengere bruker er at dette vil lette overgangen fra ung­ domsskole til videregående opplæring. De mener at i enda større grad enn i dag vil kommunen tilby elevene et helhetlig skoleløp best tilpasset den enkelte og med best mulig læringsutbytte som resultat. En slik innretning innebærer betydelige muligheter med hensyn til fleksibel bruk av kompetanse på tvers av utdanningsnivåene. Ved at kommunen overtar vil en få en helt annen mulighet til å påvirke faktorer som har betydning for frafallet. Det gjelder for eksempel rådgivingstjenesten, skolehelsetjenesten og hospiteringsordninger. I Tromsø trekkes et annet argument fram. Lærerutdanningene har allerede begynt å se vekk fra forvaltnings­ nivåene. Den nye femårige lærer­ utdanningen ved Universitetet i Tromsø omfatter trinnene 1-7, 5-10 og 8-13. Fremtidens lærere blir utdannet til å jobbe på tvers av de tradisjonelle skole­ nivåene. En overføring vil være i tråd med den faglige utviklingen innenfor lærerutdanningene og gi kommunen mulighet til å tilby studenter et praksis­ tilbud som er skreddersydd det utdan­ ningsløpet de har valgt. Høyrepolitiker Kristin Vinje fra Oslo mener at kommunal videregående opplæring vil på en bedre måte enn i dag sikre bransjenærhet til yrkesfag, og gjennom bransjenærhet kan en sørge for at flere ungdommer fullfører og består opplæringen med en kompetanse som møter arbeidslivets faktiske behov. Et demokratiargument er at drift av de videregående skolene er en oppgave som bør være gjenstand for

HARALD SKULBERG SENIORRÅDGIVER I UTDANNINGS- FORBUNDETS SEKRETARIAT

Fylkeskommunene har i dag forvalt­ ningsansvaret for videregående opp­ læring, mens kommunene har det tilsvarende ansvaret for grunnskolen. Det er ikke sikkert at slik vil det bli i framtiden. Partiet Høyre har i sitt inneværende stortingsprogram gått inn for å legge ned fylkeskommunen og la kommuner som har en robust størrelse, overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver, blant annet innenfor utdan­ ning. Videre vil partiet overføre videre­ gående opplæring til kommunene og åpne for at flere kommuner skal kunne drive videregående skoler også før fylkeskommunen blir nedlagt. Politikere i flere bykommuner har i senere tid gått offentlig ut og sagt at de ønsker at deres kommuner får ansvaret for videre­ gående opplæring. I Tromsø, Bergen, i indre Østfold, Asker, Bærum, Moss og Fredrikstad Høyre er noen av de steder der lokalpolitikere har gått ut offentlig og tatt til orde for kommunal videre­ gående opplæring. Flere steder har disse utspillene blitt møtt med kritiske kom­ mentarer. Selv om det i dag ikke er flertall på Stortinget for å legge ned fylkes­ kommunen, er kommunalisering av videregående opplæring fortsatt på dagsorden. Dersom en slik endring gjennomføres, vil et sentralt spørsmål være hvilke konsekvenser dette kan få for videregående opplæring generelt og for yrkesfaglige programmer spesielt? Dette belyses ved å se på noen av de argumentene som brukes i debatten.