Yrke nr. 3-2014

58 • YRKE SEPTEMBER 2014

FYLKENES FORMIDLING AV LÆRLINGER Rapporten tar for seg hvordan tre fylkeskommuner, Østfold, Rogaland og Nord-Trøndelag, arbeider med å formidle søkere til læreplass. Prosjektet har hatt tre sentrale problemstillinger: 1. Hva karakteriserer ulike faser i formidlingen, og hvilke aktører er involvert i de ulike fasene?

Interkommunalt samarbeid blir en betingelse for at kvaliteten blir ivaretatt. Økt kjøp og salg av elev­ plasser mellom store kommuner og distriktene i resten av fylket kan føre til en tilbudsstruktur preget av lengre reiseavstander for enkelte. Det kan virke negativt inn på søkningen til disse tilbudene. Et argument som ofte benyttes for kommunal overtakelse er at tjenestene kan kjøpes hos andre tilbydere, enten det er skoler i andre kommuner eller av private aktører. Erfaringene på fylkeskommunalt nivå viser at det er vesentlige sam­ arbeidsproblemer når elevplasser skal selges og kjøpes. En konsekvens av differensiert oppgavefordeling er at kommunene må styres ulikt av staten. Det blir nødvendig å benytte ulike økonomiske og juridiske virkemidler for de ulike kommunene avhengig av hvilke oppgaver de har. Dette vil gi et komplekst statlig styringssystem. Det kan skape et enda større press på det likeverdige opplæringstilbudet. Et annet argument mot kommunale videregående skoler er at når hele grunnopplæringsløpet samles på et forvaltningsnivå vil det oppstå økt konkurranse med grunnskolen om knappe økonomiske ressurser. Interkommunalt samarbeid kan bli en utbredt løsning ved kommunali­ sering av videregående opplæring. En utfordring er å gjøre dette samarbeid­ et forpliktende for de som deltar. Et uforpliktende samarbeid vil føre til et ustabilt tjenestetilbud der et tilbud det ene året ikke nødvendigvis eksisterer det neste året. Ved et interkommunalt samarbeid må kommunene gi fra seg betydelig styring for å få et effek­ tivt samarbeid. Det kan svekke den demokratiske koblingen mellom de som styrer og de som blir styrt.

2. Hva kjennetegner systemene for formidling? 3. Hva kan forklare ulik resultatoppnåelse?

Problemstillingene blir belyst både kvali­ tativt gjennom intervjuer, først og fremst med de som arbeider med formidlingen, men i noen grad også aktører rundt. Det blir benyttet dokumenter og statistikk, både fra fylkeskommunene, og fra VIGO bedrift. I tillegg har prosjektet basert seg på kvantitative data om næringer og sysselsetting, og også på tidligere forsk­ ning om fagopplæringens posisjon i de ulike fylkeskommunene. Uavhengig av hvilke måter en benytter for å beregne formidlingsandel, kom­ mer Rogaland ut med relativt sett flest lærekontrakter. Nord-Trøndelag følger et stykke bak, og Østfold nederst. Det er mange likhetstrekk og også stor grad av parallellitet i fylke­ nes organisering av selve formidlings­ prosessen. De går alle gjennom noen mer eller mindre felles faser som vi har valgt å kalle forberedelse, markedsplass, aktiv formidling og utsortering. Organisering av formidlingen og tiltak som iverksettes har mange likhetstrekk, med noen viktige unntak. To av fylkene, Østfold og Nord-Trønde­ lag, starter allerede i forberedelsesfasen med å sortere ut av selve søkeprosessen det de oppfatter som svake kandidater, og anbefaler disse å søke lærekandidatord­

ningen. I formidlingens siste fase tilbyr de samme fylkene, men i særlig grad Østfold, mange av de gjenstående søkerne plass i vg3 i skole. Rogaland ønsker ikke i særlig utstrekning å benytte ordninger som ikke fører fram mot ordinær lære­ kontrakt i bedrift. I stedet bruker de mer ressurser gjennom et samarbeid med opplæringskontorene på å formidle antatt svake søkere ut i lærebedrift. Vi har ikke funnet holdepunkter for at ulik grad av utsortering av svake søkere er knyttet til ulikhet i de respektive fylkenes søker­ masse. Vi ser for eksempel at Rogaland fylkeskommune formidler relativt mange søkere som har strykkarakterer eller ikke vurdert i fag. Alle fylkene ser ut til å benytte VIGO bedrift relativt effektivt i selve formid­ lingsprosessen. Rogaland åpner imidlertid databasen allerede i januar, og oppfordrer samtidig både søkere og bedrifter til å ta aktivt kontakt for å gjøre avtaler om læreplass. Dette ser ut til å bidra til for­ spranget Rogaland har rent tidsmessig på de andre fylkeskommunene i formidling­ en. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å si at dette påvirker sluttresultatet. Alle de tre fylkeskommunene driver aktiv individuell formidling etter at den første runden av selvformidling gjennom VIGO