Yrke nr. 3-2014

60 • YRKE SEPTEMBER 2014

Noen stiller seg spørsmålet: Hvor ble det av sløyden? Fra å være et obligatorisk fag er det etter hvert blitt en mindre og mindre del av fagfeltene. Nå er det ikke mange skoler som har fasiliteter for sløyd og snekring. I dette tilbudet til skolene settes det ikke krav til hva skolene har av utstyr. Alle kan forme sin undervis­ ning etter det som forefinnes på skolen og evt. i samarbeid med det lokale nærings­ liv. Ungdomskolene på Biri, Stange og Froland er med som pilotskoler. Til valgfagene på ungdomstrinnet er det laget en rekke opplegg om tre og skog innen temaene design i tre, praktisk trebygging og praktisk skogbruk med miljøforståelse. Oppleggene kan også tilpasses fagene arbeidslivsfag, kunst og håndverk eller teknologi og design. NYE VALG Skogbruk, trelast- og trevare­ industrien har utarbeidet verk- tøy for å jobbe med fagene på ungdomsskoletrinnet. Målet er å øke elevenes interesse og kunnskap om tre som allsidig materiale. Elevene får her bygge noe av tre, og på den måten bli kjent med tre som materiale og med ulike teknikker. Det vil bli lagt vekt på praktisk læring.

på læreplasser. Fagopplæringen står sterkt i fylkets næringsliv, noe som kommer til ut­ trykk gjennom antall lærlinger i forhold til sysselsatte, og i antall lærebedrifter. Dette gjør at både tradisjonelle og nye lærling- næringer tar inn lærlinger i større omfang enn i andre fylker. Formidlingsarbeidet preges av dette. Man går tidlig og offensivt til verks. Også søkere med relativt svake karakterer anses formidlingsbare. De antas å kunne heve seg gjennom å komme ut i lære. Lærekandidatordningen brukes i lite omfang, og Vg3 i skole ses ikke som ønskelig for å få plassert gjenværende søkere. En vellykket formidlingsprosess ses i stor grad som at man har fått mange ut i lære, og den siste individuelle formidling­ en for å oppnå dette, det fylkeskommunen selv kaller håndarbeidet, fortsetter ut i november og desember, rett og slett fordi man enda ser muligheter. Nord-Trøndelag har en sammenlignbar andel av sin syssel­ setting i såkalte lærling-næringer som Rogaland, og slik sett et godt utgangs­ punkt for formidling av lærlinger. De ligger også i en midt-posisjon i forhold til de to andre fylkene når det gjelder arbeidsledighet, og i fagopplæringens utbredelse målt som antall lærlinger i forhold til sysselsetting. Nord-Trøndelag har en høy andel læreplass-søkere, målt ut fra befolkning. Mange av disse er eldre søkere, uten rett. Disse trekkes med i hele formidlingsprosessen, slik at fylket dermed tar på seg en større formidlings­ oppgave enn de etter loven er forpliktet til. Yrkesopplæringsnemnda er karakteri­ sert som noe reaktiv, og ikke veldig sentral i forhold til fylkeskommunale prosesser. Noe illustrerende for fagopp­ læringens stilling i fylkeskommunen er at mens fagopplæring har mange søkere, signaliserer fylkeskommunen at de i stedet ønsker en større andel til studiespesiali­ sering og høyere utdanning. Skoletilbu­ det i yrkesopplæringen dimensjoneres mindre ut fra tilgangen på læreplasser enn

det de som arbeider med fagopplæring skulle ønske. Totalt sett bidrar dette til en situasjon der fylkeskommunen ikke forventer å klare å formidle på langt nær alle søkere. De legger stor vekt på å plukke ut det de definerer som svake søkere til lærekandidatordningen både før søknadsfristen, og etter. Likeledes tilbyr de årvisst et antall Vg3-klasser i skole som alternativ til læreplass. Som mål på en vellykket formidlingsprosess, opererer fylkeskommunen i sin kvalitetsmelding med andel av søkerne som er formidlet. Fagopplæringens stilling i de tre ulike fylkene er ulik, og representanter for de tre fylkes­ kommunene gir uttrykk for at de i stor grad vet hvor mange læreplasser de kan regne med. Dette ser ut til å prege den enkelte fylkeskommunes innretning og valg av tiltak i formidlingsarbeidet. Dette står ikke i motsetning til at de tre fylkes­ kommunene gjør en stor innsats for å påvirke omfanget av formidlingen mest mulig, og i hvert fall utnytte det rommet de selv anser at de har. Offentlig formidling av lærlinger er en viktig del av dagens ordning for videregående opplæring. Det at fylkeskommunene velger noe ulike strategier for når og hvordan søkerne eksponeres for mulige lærebedrifter har trolig betydning for hvor raskt formid­ lingen kan gjennomføres. Det kan ha en viss betydning for utfallet av formid­ lingen, uten at det er mulig å anslå dette sikkert på grunnlag av det datamaterialet vi har. Det klart mest avgjørende for sluttresultatet ser imidlertid ikke ut til å være hva som skjer i formidlingsproses­ sen det enkelte år, men i hvilken grad man i de ulike fylkene over tid har lykkes i å forplikte bedriftene i ulike bransjer og fag til regelmessig å ta inn lærlinger, og dermed også bidra til det opplærings­ fellesskapet lærlingordningen represen­ terer.