Første Steg nr. 2 -2016

AKTUELT BARNEHAGENS PROFESJONALITET

Med Kant som veiviser For å kunne kalle seg en profesjonsutøver måman ha en forståelse av hvilke verdier man er forpliktet på, mener Solveig Østrem og Bernt Andreas Hennum.

– Kant er viktig for vår forståelse av menneskeverdet. Han er viktig for vestlig etisk tenkning og han har vært premissleverandør for hjemlige tenk- ere som Hans Skjervheim og Erling Lars Dale, sier Bernt AndreasHennum, høyskolelektor vedHøgskolen i Sørøst- Norge (HSN). – Den norske pedagogikktradisjo- nen har alltid vært nært knyttet til verdispørsmål. Pedagogikken har vært instrumentalistisk orientert i enkelte land og i enkelte perioder. Men hos oss har det vært en etablert oppfatning av at pedagogikken har et normativt ansvar; vi kan ikke påvirke andremennesker uten å berøre verdispørsmål, sier han. –For å kunne kalle seg en profesjons- utøvermåman ha en forståelse av hvilke verdier man er forpliktet på. Vi sier at hvis man vil være barnehagelærer og kalle seg pedagog, må man alltid være seg bevisst at man driver en normativ virksomhet derman intervenerer i andre menneskers liv. Kant sier at man skal behandle den andre ikke bare som et middel, men også som et mål, altså til den andres beste. Damåman hele tiden ta stilling til verdispørsmålene, de etiske spørsmålene, understreker Østrem Forfatterne er også opptatt av faren for deprofesjonalisering. SKEPTISKTIL PROGRAMMER Deprofesjonaliseringmener forfatterne skjer for eksempel gjennom de mange ulike pedagogiske programmene som

har som mål å hjelpe personalet til å se hvor barna befinner seg utviklings- messig, for å kunne sette inn tiltak for demsom, ifølge resultatene, trenger det. – Disse programmene gir seg ut for å være kunnskapsbaserte, men i virke- ligheten har de innebygd en mistillit til profesjonen, sier Østrem. – De presenterer en oppskrift: «sånn skal du gjøre det, det er enkelt, og det vir- ker». Jegmener det ikke holder å spørre hva som virker. En barnehagelærer må selv ta stilling til hva som trengs for å arbeide profesjonelt, sier Østrem. Hun mener det å si ja til et slikt program, kan bety å si ja til å sette til side egen faglighet. ALDRI ENKELT Østrem mener at de pedagogiske pro- grammene og kartleggingsverktøyene er et uttrykk for en instrumenta- listisk tenkning, der det helhetlige synet på barn vris i retning av det skoleforberedende. – Det tiltaler ofte politikerne. På den andre siden har Unni Bleken beskrevet barnehagen som et hus med fire søyler – lek, omsorg, læring og danning. Hvis en av disse søylene får vokse seg upro- porsjonalt stor sammenlignet med de andre tre, kollapser hele huset. Nå er det læringssøylen somkanskje får vokse for mye og setter byggverket i fare, sier Østrem. Hun viser til studier av barnehage- lærerrollen i såkalte lekmannsstudier.

tekst og foto ARNE SOLLI frilansjournalist, Scribeco arne19olli@gmail.com

Koplingenmellompolitikk, fagpolitikk, pedagogikk og etikk er temaet i de to forfatternes nye bok om barnehage- læreren somprofesjonsutøver. Viktigst er etikken og etikkens tilknytning til pedagogikken. PEDAGOGIKKERETIKK Forfatterne sier de mener pedagogikk er etikk. –Vi vil si noe omhva somgjør barne- hagelæreryrket til en profesjon, og hva det vil si å forvalte et mandat som ikke tolker seg selv, sier Solveig Østrem, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. –Mandatet er politisk vedtatt. Barne- hagelærerne skal arbeide i henhold til mandatet, men det kreves faglig kunn- skap og etisk ryggrad for å realisere det. Selv om mandatet er politisk vedtatt, betyr ikke det at politikerne skal detalj- regulere hvordanmandatet skal realise- res – for da kunneman satt profesjonen inn i en parentes. Det vi vil er å fjerne parentesen, sier Østrem. INSPIRERTAVKANT De to forfatterne er inspirert av den tyske filosofen Immanuel Kant i den nye boka.

30 | første steg nr 2 | 2016