Første Steg nr. 2 -2016

– Vi trenger flere med et tydelig fagspråk inn i barnehagen, mener professor i pedagogikk, Solveig Østrem, ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) og høyskolelektor Bernt Andreas Hennum ved HSN. De er inspirert av filosofen Immanuel Kant i sin nye bok om barnehagelæreren som profesjonsutøver.

De studiene forstår genuint pedagogisk arbeid som arbeidet i førskolegrupper. Det som forstås som pedagogisk arbeid er, ifølge slike studier, ikke å være tett ved barna mens de leker, det er arbeid for assistentene, mens barne- hagelærerne får arbeidemed bokstaver og tall. –Det vi går inn for i boken er imidler- tid Blekens hus med de fire søylene. Det er noe helt annet enn bruk av program- mer. Et viktig argument for politikerne er ofte at programmene, med sine avkrys- singsskjemaer, er så enkle å bruke at selv assistentene kanbruke dem, sierØstrem. Hvis barnehagelærerne godtar denne argumentasjonen fra politikernes side, så vil det være en fallitt for profesjonen. Programmene kanaldri gjøre jobben som barnehagelærer enkel, sier Østrem. PEDAGOGNORMI FARE? Stortinget har vedtatt at halvparten av alle ansatte i barnehagene skal være

barnehagelærere eller ha relevant peda- gogisk utdanning innen 2020. – Vil deprofesjonaliseringen også kunne true en virkeliggjøring av stortingsvedtaket? – Det kan se skummelt ut, selv om jeg ikke tror det er slik at politikerne ikke ønsker flere barnehagelærere, sier Hennum. –Kanskje tyr politikerne til ulike pro- grammer for å slippe å videreutdanne barnehagelærerne, undrer Hennum. Dennorske barnehagen er bemannet med ca. én tredel personell med pedago- gisk utdanning, og to tredeler som ikke har det. Østrem ser denne statusen som et hinder i utviklingen av et pedagogisk fagspråk for barnehagelærere, og et hin- der for utviklingen av en profesjonalitet. TRENGERFAGSPRÅK –Hvis detmandatet sombarnehagen har fått, skal kunne realiseres, trengs en pro-

fesjon med et fagspråk. En konsekvens av det er at vi trenger fleremed et tydelig fagspråk inn i barnehagen, sier Østrem. – Det blir et problem hvis det ikke er mange nok profesjonelle i barnehagen. Barnehagelærernes fagspråk er også under press fra politikere og barne- hageeiere, sier Hennum. – De ønsker en annen type språk, en annen type begreper, eller til og med andre typer konsepter inn i barnehagen, konsepterman ikke finner i barnehage- pedagogikken. Det å ha et velutviklet fagspråk representerer en profesjona- lisering i det daglige arbeidet. Det vil også kunne være et godt rammeverkmot populistisk påvirkning, fra politikere, barnehageeiere, eller kommuneadmi- nistrasjon, somkan hamålsettinger som kanskje ikke er like pedagogisk fundert som det en barnehagelærer vil ha, sier Hennum.

første steg nr 2 | 2016 | 31