HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1983 h5

Anmeldelser feildisponering som må vurderes på bakgrunn av at perioden er den viktigste i hele det profesjonelle håndverks historie, idet det var i oldtiden, navnlig i løpet av de siste 300 - 400 år, at håndverket utviklet seg fra en enkel husflidsproduksjon til en begynnende vareproduksjon med intern arbeidsfordeling (spesialisering). Neste avsnitt fyller noe mer, 45 sider eller ca. 16 % av tekstmassen. Også dette skal vurderes på bakgrunn av periodens sentrale betydning i håndverkets utvikling: Hånd­ verket inkorporeres i bysamfunnet og den urbane økonomi, det utvikles en vidtgående arbeidsfordeling, det utvikles nye arbeidsprosedyrer, nye teknikker, metoder og frem­ stillingsformer danner nye forutsetninger for produksjonen, endrede sosiale og økonomi­ ske forhold bidrar med en utvikling av markedet og handelsvolumet vokser. Nye økono­ miske forutsetninger medfører fremveksten av interesseorganisasjoner osv, osv. Den yngste perioden derimot, ca. 1300 - 1500 , er i håndverksmessig sammenheng en stabil periode, preget av kvantitativ vekst snarere enn av kvalitative forandringer. Denne fra visse synspunkter noe mindre interessante periode legger beslag på ca. 32 % av den sam­ lede tekstmasse. Den siste, dynamiske periode i håndverkets historie under middel­ alderen, perioden 1500-1550 fyller 44 sider og alle de viktige aspektene omkring de endringer som så smått er ved å skje i håndverksproduksjonen er ikke med. Her må vi m .a.o. fortsatt konsultere Aksel E. Christensens 1 . bind av Industriens Historie i Dan­ mark (utg. av Axel Nielsen 1943 ). Forklaringen på denne noe uheldige disponering, er at forfatteren istedefor å la seg lede av den problematikk det innebærer å beskrive og forklare håndverkets utvikling, heller lar seg lede av mengden og arten av det kildene fra de enkelte perioder kan berette: Jo lengre opp mot 1500 -tallet man kommer, desto rikere flyter det skrifthistoriske kilde­ materialet. Desto mer omfattende biir fremstillingen, som dessuten i stigende grad domineres av forholdene omkring laugene. Kapitel 2 må nevnes spesielt, fordi det skulle fungere som det store oversiktskapitel over håndverkets utvikling i perioden 800 - 1550 . Kapitlet er, utover behandlingen av oldtiden (som av en eller annen merkelig årsak ikke har fått lov til å være med i over- siktskapitlet), det svakeste i hele boken: Forfatteren har ikke forsøkt å risse opp noen sentrale utviklingslinjer i håndverket under den aktuelle perioden. Vi stilles istedefor overfor et statisk bilde av håndverket, et bilde hvis detaljer såvel som helhet passer på den kunnskap vi har om håndverket i høy- og senmiddelalderen, men som bestemt ikke har særlig mye å gjøre med den oppfatning man på annet hold kan skaffe seg om vikingtidens og den tidlige middelalderens håndverk. Hvis man ikke visste bedre ville man etter å ha lest dette kapitel sitte igjen med inntrykk av at håndverket i perioden 800-1550 siett ikke gjennomgikk noen vesentlig utvikling, og at det bilde vi kan danne oss av håndverket på grunnlag av høy- og senmiddelalderens skriftlige kildemateriale også er gyldig for viking­ tiden. Jeg skal avstå fra en mer detaljert komentering av bokens saklige innhold, men som arkeolog kan jeg ikke fri meg for den innlysende tanken at likesom kildetilfanget for senmiddelalderen mye godt har styrt omfanget og behandlingen av dette emnet i boken, så har mangelen på innsikt i det arkeologiske kildematerialet vært den fremste årsak til den høyst nødtørftige behandling håndverkets utvikling under forhistorisk tid biir til del. Dette sammen med en diskutabel oppfatning av mekanismene i de økonomiske prosesser i 184