HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1983 h5

Anmeldelser forhistorisk tid gjør behandlingen av håndverket frem til 1200-tallet til en diskutabel affære: I omtalen av de økonomiske forhold under yngre jernalder hevdes det f.eks. at »vareudveksling af overskudsproduktion og byttehandel hørte op. I stedet for blev for­ tjenesten drivkraften i handelen«. I dette markedsøkonomiske klima innsettes så hånd­ verket (og byene), som biir spesialiserte og innretter sin produksjon etter velkjente mar­ kedsmekanismer. Om ikke annet så er tanken om en markedsøkonomi der vareutvekslin- gen var styrt av rene profitthensyn for jernalderens del - og vikingtidens også - ana­ kronistisk og hører en annen og nærmere tid til. Og dessuten savner tanken støtte i moderne arkeologisk forskning (Jørgen Jensen 1979 , s. 214 ). Det er i det hele tatt en gjennomgående tanke hos forfatteren at den dominerende drivkraften bak håndverksutviklingen er markedsvekst og (underforstått) pengeøkonomi. Hva som i givet fali ville være interessant å få greie på, om denne forklaringsmodeil skal ha et annet preg enn en ad hoc-forklaring man lettvint kan tilgripe, er hvilke faktorer forfatteren mener lå bak fremveksten av en pengeøkonomi og et fritt marked i stadig vekst. Det er jo langt fra en innlysende utvikling (og neppe heller riktig for såvidt angår perioden yngre jernalder-vikingtid). Dette får vi imidlertid intet å vite om, og dermed har ikke boken gitt noen rimelig forklaring på det som skulle være bind l . ’s fornemste sak å få rede på: På hvilket grunnlag utvikles det i løpet av middelalderen et spesialisert, vareproduserende håndverk? Det som åpenbar ligger forfatterens hjærte meget nært er gilde- og laugsorganisa- sjonen. Laugene, og de forhold som disse er omgitt av, politisk, sosialt og økonomisk, inntar en helt sentral plass i høy- og senmiddelalderens håndverkshistorie, men etter min mening har denne siden av saken fått en urimelig stor plass i den samlede fremstilling, og den er ikke fri for en del gjentagelser og overlappinger. Siden laugene inntar en så sentral plass i fremstillingen var det også naturlig at forfat­ teren førte visse prinsipielle ressonement omkring laugsorganisasjonens vesen, funksjon og forutsetninger. Dette får vi imidlertid ingen samlet fremstilling om. Hva som verre er, er at forfatteren ikke fastholder en konsekvent og entydig oppfatning av hva laugs- organisasjonene var for noe: Stundom fremstilles de som sosiale/religiøse korporasjoner, stundom som rene økonomiske interesseorganisasjoner. Det er mulig laugene har hatt begge disse funksjoner, eller at de gjennom tiden har skifte hovedtyngdepunktet i funk­ sjonen fra å være en sosial/religiøs sammenslutning til en økonomisk interesseorganisa- sjon. Det ville vært interessant å undersøke en slik dobbelfunksjon eller funksjons- forskyvning. Til tross for den ganske omfattende fremstillingen savnes svar på flere sentrale problem: F.eks. å forklare laugenes oppkomst ved å henvise til at middelalder- samfunnet var et korporativt samfunn, og at det derfor var »naturlig« for byhåndver- kerne å slå seg sammen, er en tvilsom, og i beste fail en ufullstendig forklaring. Forfat­ teren burde vel også søke etter et funksjonelt formål med en slik sammenslutning, samt de grunnleggende betingelser for den. Det er, som det tør fremgå av ovenstående, med blandede følelser jeg har tatt del av håndverkshistoriens første bind. Det mangler meget på at dette skal kunne fungere som det standardverk man for fremtiden slår opp i når spørgsmålet om håndverket under forhistorisk tid og middelalderen er oppe til diskusjon. Det kan synes litt på siden å kri­ tisere er verk som i popularisert form vil formidle historisk kunnskap til allmenheten ut 185